Redigerer
Aktivitetskoeffisient
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Konsentrerte ioniske løsninger === For konsentrerte ioniske løsninger må hydrering av ioner tas i betraktning, slik Stokes og Robinson gjorde i deres hydratiseringsmodell fra 1948.<ref>{{Cite journal|doi=10.1021/ja01185a065|pmid=18861802|title=Ionic Hydration and Activity in Electrolyte Solutions|journal=Journal of the American Chemical Society|volume=70|issue=5|pages=1870–1878|year=1948|last1=Stokes|first1=R. H|last2=Robinson|first2=R. A}}</ref> Aktivitetskoeffisienten til elektrolytten er delt inn i elektriske og statistiske komponenter av E. Glueckauf som modifiserer Robinson – Stokes-modellen. Den statistiske delen inkluderer hydreringsindeksnummer ''h'' , antall ioner fra dissosiasjonen og forholdet r mellom det tilsynelatende molære volumet av elektrolytten og molarvolumet av vann og molalitet ''b''. Konsentrert løsning statistisk del av aktivitetskoeffisienten er: : <math>\ln \gamma_s = \frac{h- \nu}{\nu} \ln \left (1 + \frac{br}{55.5} \right) - \frac{h}{\nu} \ln \left (1 - \frac{br}{55.5} \right) + \frac{br(r + h -\nu)}{55.5 \left (1 + \frac{br}{55.5} \right)}</math><ref>{{Cite journal|doi=10.1039/TF9555101235|title=The influence of ionic hydration on activity coefficients in concentrated electrolyte solutions|journal=Transactions of the Faraday Society|volume=51|pages=1235|year=1955|last1=Glueckauf|first1=E.}}</ref><ref>{{Cite journal|doi=10.1039/TF9575300305|title=The influence of ionic hydration on activity coefficients in concentrated electrolyte solutions|journal=Transactions of the Faraday Society|volume=53|pages=305|year=1957|last1=Glueckauf|first1=E.}}</ref><ref name="Kortüm1960">{{cite journal|last1=[[Gustav Kortüm|Kortüm]]|first1=G.|title=The Structure of Electrolytic Solutions, herausgeg. von W. J. Hamer. John Wiley & Sons, Inc., New York; Chapman & Hall, Ltd., London 1959. 1. Aufl., XII, 441 S., geb. $ 18.50|journal=[[Angewandte Chemie]]|volume=72|issue=24|year=1960|page=97|issn=0044-8249|doi=10.1002/ange.19600722427}}</ref> Stokes–Robinson-modellen er også analysert og forbedret av andre forskere.<ref>{{Cite journal|doi=10.1021/j150543a034|title=On the Stokes-Robinson Hydration Model for Solutions|journal=The Journal of Physical Chemistry|volume=60|issue=9|pages=1296–1299|year=1956|last1=Miller|first1=Donald G}}</ref><ref>{{Cite journal|doi=10.1007/BF00649040|title=The stokes and robinson hydration theory: A modification with application to concentrated electrolyte solutions|journal=Journal of Solution Chemistry|volume=11|issue=6|pages=415–422|year=1982|last1=Nesbitt|first1=H. Wayne|s2cid=94189765}}</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon