Redigerer Akropolis (Athen) (avsnitt)

=== Arkaiske Akropolis ===
[[Fil:Ac.acropolis4.JPG|thumb|Akropolis, sett fra nord, med den restaurerte Attalos' stoa i forgrunnen]]
[[Fil:acropolis2.jpg|thumb|Den sørlige muren av Akropolis, sett fra [[Dionysosteateret]]]]
[[Fil:View of the Acropolis Athens.jpg|thumb|Akropolis sett fra [[Templet for den Olympiske Zeus|Zevs' tempel]] i sørøst]]
Det er ikke mye som er kjent om arkitektoniske framtoningen til Akropolis fram til [[Arkaisk tidsperiode|arkaisk tidsalder]]. I løpet av 600- og 500-tallet f.Kr. var stedet kontrollert av [[Kylon]] under et mislykket opprør,<ref>Pomeroy, Sarah B. (1999): [https://books.google.com/books?id=INUT5sZku1UC&pg=PA163 ''Ancient Greece: A Political, Social, and Cultural History'']. Oxford University Press, ISBN 978-0-19-509742-9, s. 163–.</ref> og to ganger av [[Peisistratos]]; alle var forsøk på å ta den politiske makten ved [[statskupp]]. Bortsett fra tempelet [[Hekatompedon]] bygde Peisistratos også en port for ankomst kalt Propylaea.<ref>Starr, Chester G.: [http://www.britannica.com/EBchecked/topic/448916/Peisistratus «Peisistratos»], ''Encyclopædia Britannica''.</ref> Det synes som om mur med ni porter, Enneapylon («ni innganger»),<ref>[http://odysseus.culture.gr/h/2/eh251.jsp?obj_id=8242 «Acropolis fortification wall»] {{Wayback|url=http://odysseus.culture.gr/h/2/eh251.jsp?obj_id=8242 |date=20121128012957 }}, ''Odysseus''.</ref> hadde blitt bygget rundt den største vannkilden, Klepsydra, den nordvestlige foten.

Et tempel for [[Athene|Athene Polias]], byens skytsgudinne, ble reist en gang mellom 570–550 f.Kr. Denne [[Dorisk søyleorden|doriske]] bygningen i kalkstein, hvor det er bevart flere levninger, er referert til som Hekatompedon («hundreføtter»), selve «Ur-Parthenon», eller «Blåskjeggtempelet» etter en skulptur med et slangemenneske med tre kropper på [[fronton]], hvis skjegg var malt mørkt blått. Om dette tempelet erstattet et eldre, eller kun et hellig alter, er ikke kjent. Antagelig ble Hekatompedon bygget der hvor Parthenon nå står.<ref>Hurwit (2000), s. 111.</ref>

Mellom 529–520 f.Kr. ble enda et tempel bygd av Peisistratos, det gamle tempelet for Athene, vanligvis referert til som ''Arkhaios Neōs'' (ἀρχαῖος νεώς, «det gamle tempel»). Dette tempelet for Athene Polias ble bygget på fundamentet som har navn etter den tyske arkeologen [[Wilhelm Dörpfeld]],<ref>Hurwit (2000), s. 121.</ref> mellom Erechtheion og det fortsatt stående Parthenon. Arkhaios Neōs ble ødelagt av den [[Perserriket|persiske]] invasjonen i 480 f.Kr., men tempelet ble antagelig restaurert i løpet 454 f.Kr. ettersom skatten fra [[det athenske sjøforbundet]] ble overført til dets ''opisthodomos'' («bakrom»). Tempelet kan ha blitt brent ned i tiden 406/405 f.Kr. ettersom historikeren [[Xenofon]] nevner at det gamle tempelet til Athene ble satt i brann, mens geografen [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] ikke nevner det i ''Beskrivelse av Hellas'' på 100-tallet e.Kr.<ref>[http://www.eie.gr/archaeologia/gr/02_DELTIA/Old_Temple_of_Athena.aspx Αρχαίος Ναός της Αθηνάς, (529-520, ίσως με προγενέστερη φάση περί το 570 π.Χ.)] («Det gamle tempelet til Athene»)</ref>

Rundt 500 f.Kr. ble Hekatompedon revet for å gjøre plass til en ny og enda større bygning, «Eldre-Parthenon». Av denne årsak besluttet athenerne å stoppe byggingen av tempelet Olympieion som var assosiert med [[tyrann]]en Peisistratos og hans sønner, og isteden brukte kalkstein fra [[Pireus]] som var utsett for Olympieion til det «Eldre-Parthenon». For å gjøre plass for det nye tempelet ble sørlige delen av toppen ryddet og gjort flatt ved legge på 8 000 kalksteiner på to tonn, et fundament på 11 meter dyp en del steder, og resten ble fylt med jord holdt på plass av en støttemur. Imidlertid etter [[Slaget ved Marathon|seieren ved Marathon]] i 490 f.Kr. ble planen revidert og det ble benyttet [[marmor]] isteden. Fasen med kalkstein er referert til Før-Parthenon I og fasen med marmor som Før-Parthenon II. I 485 f.Kr. ble konstruksjonen stoppet for spare ressurser da [[Xerxes I av Persia|Xerxes]] ble konge av [[Persia]] og det synes klart at krig med perserne var nært forstående.<ref> Korres, Manolis: [http://www.eie.gr/archaeologia/En/chapter_more_3.aspx «Topographic Issues of the Acropolis»], ''Archaeology of the City of Athens''</ref> Eldre-Parthenon var fortsatt under bygging da perserne invaderte og herjet byen i 480 f.Kr. Bygningen ble brent og plyndret, sammen med det gamle tempel og praktisk talt annet på Akropolis.<ref> [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/artifact;jsessionid=7EAE195E7827EA194D2FFC77288CE706?name=Athens%2C+Pre-Parthenon&object=Building "Athens, Pre-Parthenon (Building)"], ''Perseus Digital Library''</ref><ref> Dörpfeld, Wilhelm (1892): ''Der aeltere Parthenon'', Athen. Mitt, XVII, s. 158–189</ref> Etter krisen med perserne var over ble oppbyggingen av Akropolis gjenopptatt. Athenerne inkorporerte mange arkitektoniske deler av det uferdige tempelet (riflete søyler, [[triglyf]]er, [[metope]] etc) i det nybygde nordlige ytre muren til Akropolis, hvor de fungerte som et framstående «krigsminne» og kan fortsatt bli sett i dag. Det ble fjernet skrot og bruddstykker på det ødelagte stedet. Statuer, kultobjekter, religiøse ofringer og andre rester ble gravlagt seremonielt i flere dype groper på høyden, og tjente som fyll for et kunstig platå som ble skapt på stedet for det klassiske Parthenon. Disse restene etter perserkrigen er i dag blitt det rikeste arkeologiske funnstedet på Akropolis.<ref>Kavvadias, Panagiotis, Kawerau, Georg (1906): ''Die Ausgrabung der Akropolis vom Jahre 1885 bis zum Jahre 1890'', Athen</ref>