Redigerer Akevitt (avsnitt)

== Historie ==
[[File:Spirit distillery.jpg|thumb|Rekonstruksjon av [[destilleringsapparat]] for produksjon av [[:Kategori:Juledrikke|juleakevitt]] (''julbrännvin'') i Sverige på 1800-tallet. [[Hjemmebrenning]] der ble forbudt i 1855. {{byline|Julius Ejdestam: ''De fattigas Sverige'' / [[Nordiska muséet]]}}]]
[[File:Festmiddag i Framheims stue, 1911 1912 (7642133382).jpg|thumb|«Festmiddag i [[Framheim]]s stue», [[håndkolorering|kolorert]] [[glasspositiv]] av [[Olav Bjaaland]], [[Sverre Hassel]], [[Oscar Wisting]], [[Helmer Hanssen]], [[Roald Amundsen]], [[Hjalmar Johansen]], [[Jørgen Stubberud]] og [[Kristian Prestrud]] som fester med akevitt i [[Hvalbukta]] i Antarktis 1911/1912. {{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]}}]]
[[File:Sild.jpg|thumb|Danske [[smørrebrød]] med sild og makrell servert med [[øl]] og [[snaps]], deriblant akevitt.{{byline|2008}}]]
Man vet ikke hvor lenge det har blitt laget akevitt i Norge, men den første gangen den ble nevnt skriftlig var i 1531. Den 13. april dette året sendte [[Eske Bille]], en [[Danmark|danske]] som var høvedsmannen på [[Bergenhus festning|Bergenshus]], en pakke til [[Olav Engelbrektsson]], den siste [[erkebiskop]]en i Norge, som da bodde i Erkebispegården i Trondheim (fra 1536 til han rømte landet 1. påskedag i 1537, bodde han på [[Steinvikholm]] slott ved [[Stjørdal]]). Pakken inneholdt:

::''«nogit watn mett Jonn Teiste som kallis Aqua vite och hielper szamme watn for alle hande kranchdom som ith menniske kandt haffue indwortis.»''<ref>{{Kilde www|url=http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=10310&s=n&str|tittel=Diplomatarium Norvegicum|besøksdato=2016-12-08|verk=www.dokpro.uio.no}}</ref>

Akevitten Engelbrektsson fikk var ikke den samme som den som drikkes i dag – den var basert på korn og ikke potetsprit, og var urenset, det vil si med en stor andel [[fusel]].

Avholdsmannen [[Christopher Hammer]] skrev sent på 1700-tallet flere bøker der han beskrev for den norske bonde hvordan man skal sikre selvberging av potet, og også besørge egen produksjon av brennevin heller enn å importerte [[alkoholholdig drikke|drikkevarer]].  Hammer har senere blitt kalt «Den norske akevittens far».