Redigerer Akershus slott og festning (avsnitt)

=== Middelalderen fra 1287 til 1527 ===
I 1287 ble [[Oslo]] angivelig angrepet av den opprørske [[adelsmann]]en [[Alv Erlingsson (yngre)|Alv Erlingsson]], men den gamle [[kongsgård]]en kunne ikke forsvare byen effektivt. Behovet for et sterkere forsvarsanlegg ble dermed tydelig.

Man vet ikke sikkert når borgen ble påbegynt, men man antar at det var i [[1290-årene]] under kong [[Håkon V|Håkon V Magnusson]], (som også anla [[Båhus festning]] og [[Vardøhus festning]]). Det antas at borgen var ferdig 1300.<ref name=":0">Geir Stian Ulstein, historiker, i Aftenposten 29. oktober 2023.</ref> Første gang Akershus er nevnt i skriftlige kilder er i 1300, i et brev fra kong Håkon til [[Mariakirken i Oslo]]. Brevet sier ikke noe om hvor langt byggearbeidene da var kommet.<ref name=":1" /> 

[[Jakob Nielsen (greve)|Jakob Nielsen]] regnes som byggmester til den første borgen. Han ankom Oslo i 1289, da jarl [[Alv Erlingsson (yngre)|Alv Erlingsson]] året før hadde brent byen og drept kommandanten på kongsgården. Hertug [[Håkon hålegg|Håkon Hålegg]] (1270–1319) ville bygge en mur rundt byen, men jarlen avviste denne planen. Han pekte i steden på Akersneset. Den høye knausen og den bratte skrenten ned til fjorden utgjorde i seg selv en naturlig hindring. Myrene østover mot Ekeberg hindret et stormløp derfra, og fra nord var atkomsten bare en smal åskam som kunne forsvares.<ref name=":0" />

Akershus ble etter flere utbygginger en sterk festning, kanskje en av de sterkeste i [[Norden]]. I 1308 motsto borgen for første gang en [[Beleiringen av Akersborg|beleiring]]. Det var den svenske [[hertug]] [[Erik Magnusson av Södermanland|Erik av Södermanland]] som beleiret borgen sammen med en rekke norske stormenn, men beleiringen ble etter hvert brutt av en lokal norsk bondehær i [[slaget ved Oslo 1308]]. Det nye slottet ble på 1300-tallet ofte omtalt som ''Akersborg'', siste gang denne skriveformen opptrer er i 1377.<ref name=":1">[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008040800108 Kristiania]</ref>

I 1330-årene gjorde mange norske stormenn opprør mot kongefellesskapet med [[Sverige]] og tok blant annet kontroll over Akershus i perioder. [[Svartedauden]] fikk ingen umiddelbar virkning for Akershus festning. I 1360- og 1370-årene bodde [[Håkon VI]] på Akershus, og han beordret store byggearbeider på festningen.

Først i 1449–1450 ble Akershus beleiret igjen, denne gangen av den svenske kongen [[Karl Knutsson Bonde]], men han måtte heve beleiringen etter en tid. Borgen ble ikke beleiret igjen før i 1502, da den norske adelsmannen [[Knut Alvsson]] reiste en hær fra grensestrøkene mot Sverige, inntok Akershus (og [[Tunsberghus]]) og avsatte den danske høvedsmannen [[Peder Griis]]. Samme år beleiret [[Skottland|skotske]] leiesoldater i den [[Danmark|danske]] kongens tjeneste Akershus. Denne beleiringen mislyktes, men etter å ha utskrevet hver tredje mann på Sørøstlandet forsøkte kongen å gjenvinne kontrollen over Akershus. På vei til fredsforhandlinger ble Knut drept av kongens menn, og på denne måten gjenvant kongen kontrollen over Akershus. 

Borgen ble på nytt beleiret i 1523, denne gangen av svenske soldater. Under dekke av [[grevefeiden]] i Danmark forsøkte [[Gustav Vasa]] å sikre seg kontrollen over Norge. For å nekte fienden husvære brente Oslos befolkning sine hus og de svenske soldatene måtte kort tid etter vende hjem med uforrettet sak.