Redigerer Akersbanene (avsnitt)

==Sognsvannsbanen==
I årene opp mot [[1920]] foretok A/S Akersbanerne sammen med Aker kommune store tomtekjøp i strøkene [[Sogn (Oslo)|Sogn]], [[Berg (Oslo)|Berg]], [[Nordberg (Oslo)|Nordberg]] og [[Haugerud (Oslo)|Haugerud]], i forbindelse med planlegging og utvikling av det man kalte for [[Sogn haveby]]. Noen år senere utparsellerte og solgte A/S Akersbanerne tomtene. Formålet var å skaffe seg finansierings- og trafikkgrunnlag for utbygging av [[Sognsvannsbanen]].<ref>{{Kilde www
| utgiver=[[Oslo kommune]] 
| forfatter=Plan- og Bygningsetaten, Byutviklingsavdelingen
| utgivelsesdato=april 1999
| tittel=Forstadsbaner og boligplaner i Oslo gjennom 150 år
| url=http://www.plan-og-bygningsetaten.oslo.kommune.no/planer_og_utredning/annet/article26982-8028.html
| besøksdato=7. mai 2007 
}}</ref> 

I januar [[1922]] startet anleggsarbeidene med [[Sognsvannsbanen]], men ble stanset sommeren [[1924]] på grunn av konflikt om lønns- og arbeidsvilkår. Arbeidsstansen skulle vise seg å vare i 9 år. Årsaken til det lange oppholdet hadde sammenheng med at byggingen av Østensjøbanen ble dyrere enn hva Akersbanerne hadde beregnet. Samtidig var det vanskelige økonomiske forhold i tiden, og de store forsinkelsene som hadde oppstått i forbindelse med [[Aksjeselskapet Holmenkolbanen|A/S Holmenkolbanens]] bygging av ny undergrunnsbane fra [[Majorstuen stasjon|Majorstuen]] til [[Nationaltheatret stasjon (T-bane)|Nationaltheatret stasjon]] spilte også en viss rolle. Arbeidet med Sognsvannsbanen ble derfor først besluttet gjenopptatt i desember [[1932]], hvorpå A/S Akersbanerne også engasjerte seg i en forlengelse av [[Røabanen|Smestadbanen]] til [[Makrellbekken stasjon|Makrellbekken]]. 10. oktober [[1934]] kunne Sognsvannsbanen åpnes for ordinær drift.