Redigerer
Ahasverus
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Litterære verk påvirket av sagnet (utvalg) == Det kristne sagnet om «den evige jøde» har inspirert en mengde forfattere og andre kunstnere. Fra 1770- til 1930-åra skal det ha kommet ut 1460 variasjoner over dette motivet i Europa.<ref>[https://forskning.no/boker-historie-holocaust/det-evige-jodehat/1047130 ]</ref> I Norden har Ahasverus-myten blitt behandlet av [[Kristoffer Nyrop]] (1907), [[Per Lagerkvist]] (1958-1960), [[Bergljot Hobæk Haff]] (2001) og andre. Den tyske dikteren [[Johann Wolfgang von Goethe]] (1749–1832) behandlet sagnet i eposform i [[1774]]. Seinere fulgte blant andre tyskerne [[August Wilhelm von Schlegel]] (1767–1845), [[Wilhelm Müller]] (1794–1827) og [[Nikolaus Lenau]] (1802–1850), J. Moser, franskmennene [[Eugene Sue]] (1804–1857) og Edgar Quinet (1803–1875), H. K. Andersen og [[Robert Hamerling]]. Det samme gjelder svenskene Eydberg (''Prometeus och Ahasverus'', ''Den flygande holländaren''), Fröding, Levertin og Per Hallström. Lista her viser et utvalg verk, særlig bøker, som bygger helt eller delvis på denne historien. * 1602: ''Kurtze Beschreibung und Erzehlung von einem Juden mit Namen Ahazverus'' – tysk [[folkebok]], den første trykte versjonen av legenden * 1631: ''Sandru Beskriffuelse Om en Iøde som vaar Fød oc Baaren til Ierusalem ved Naffn AHASWERVS, (...)'' – dansk oversettelse av tysk folkebok fra 1602<ref name="folkeboken 1631"/> * 1847: [[H. C. Andersen]]: ''Ahasverus'' – dramatisk dikt om Jerusalems skomager * 1878–1879: [[Frederik Paludan-Müller]] (1809–1876): ''Ahasverus ; Benedict fra Nursia og hans amme ; Pygmalion ; Ungdomskilden ; Tiderne skifte ; Adonis'' – bind 8 i den danske samlinga ''Poetiske skrifter'' * [[Agathe Backer Grøndahl]] (1847–1907): ''Ahasverus : 6 sange : for mezzo sopran eller baryton'' – musikkstykker for piano til tekst av Bernhard Severin Ingeman * 1893: L. Neubauer: ''Sie sage vom ewigen juden'' * 1905. Soergel: ''Ahasverdichtungen'' * 1906: [[August Vermeylen]]: ''De wandelende Jood'' – symbolistisk roman, oversatt til norsk i 1992,<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Vermeylen, August (1872-1945) | utgivelsesår = 1992 | tittel = Den vandrende jøde: roman | isbn = 8256007729 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Solum | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007110601036 | side = }}</ref>) illustrert av [[Frans Masereel]] i 1923<ref>[https://archive.org/details/derewigejude47711gut/47711-h/images/ ''Der Ewige Jude'' av August Vermeylen; Frans Masereel; Anton Kippenberg]</ref> * 1906: T. Kappstein: "Ahas-ver in der weltpoesie" * 1907: Kristoffer Nyrop: ''Den evige jøde'' – bind to i serien ''Fortids sagn og sange ''<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Nyrop, Kristoffer | utgivelsesår = 1907 | tittel = Fortids sagn og sange | utgivelsessted = København | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010070205055 | side = }}</ref> * 1918–1921: [[Eugène Sue]] (egentlig Joseph Mariel): ''Den evige jøde'' – romanserie i 16 bind * 1953: [[Torolf Elster]] (1911–2006): ''Klovnen'' – novelle * 1960: Pär Lagerkvist (1891–1974): ''Ahasverus' död'' – svensk prosatekst<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Lagerkvist, Pär (1891-1974) | utgivelsesår = 1960 | tittel = Ahasverus' død | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008051904050 | side = }}</ref> * 1982: [[Stefan Heym]] (1913–2001): ''Ahasverus'' – norsk oversettelse av tysk roman om den falne engelen Ahasverus <ref>{{ Kilde bok | forfatter = Heym, Stefan (1913-2001) | utgivelsesår = 1982 | tittel = Ahasverus | isbn = 8270943207 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Oktober | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012070405116 | side = }}</ref> * 2002: Bergljot Hobæk Haff: ''Den evige jøde'' – roman om [[rabbiner|hjelperabbiner]]en Cartophilus på 1500-tallet Av andre kulturprodukter basert på det gamle sagnet, kan nevnes de tyske nazistenes antisemittiske utstilling ''Der Ewige Jude'' fra 1937<ref>[https://www.historisches-lexikon-bayerns.de/Lexikon/Der_Ewige_Jude_(Ausstellung,_1937) Rosemarie Burgstaller om utstillingen ''Der Ewige Jude'' fra 1937 publisert i ''Historisches Lexikon Bayerns 2020]</ref> og en propgandafilm med [[Der ewige Jude|samme navn]] som kom tre år seinere.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon