Redigerer Agesilaos II (avsnitt)

=== Tidlig styre ===
Agesilaos er først gang omtalt som konge da et forsøk på [[statskupp]] fra Kinadon måtte bli slått ned kort tid etter 398 f.Kr.<ref name="Clough"/> Deretter omtales Agesilaos da han i 396 f.Kr. krysset over til Anatolia med en styrke på 2 000 neodamoder (frie [[Helotene|heolter]]) og 6 000 allierte grekere, inkludert 30 spartiere («menn av lik status») for å frigjøre greske byer fra [[Perserriket|persisk]] undertrykkelse. Da de sto i ferd med å seile fra [[Aulis (antikkens Hellas)|Aulis]] forsøkte Agesilaos å gjøre et offer, slik [[Agamemnon]] hadde gjort før [[Trojakrigen]], men folk fra [[Theben (Hellas)|Theben]] blandet seg inn og forhindret det, en fornærmelse han aldri tilga dem. Ved ankomsten i [[Efesos]] ble det inngått en tre måneders våpenhvile med [[Tissafernes]], den persiske [[satrap]] av [[Lydia]] og [[Karia]]. De videre forhandlingene viste seg å bli fånyttes, og da forhandlingene var over angrep Agesilaos persiske [[Frygia]] hvor han vant stort krigsbytte fra satrapen [[Farnabazos II av Frygia|Farnabazos II]]. Tissafernes kunne ikke gi våpenhjelp til Farnabazos da han hadde konsentrert sin hær i Karia. I denne krigen fikk Agesilaos også støtte fra «de ti tusener», en hær av greske leiesoldater som hadde unnsluppet Perserriket etter å ha marsjert over hele Anatolia fra [[Babylonia]], ledet av Xenofon, og deretter gått inn i tjeneste hos Sparta. Etter å ha tilbrakt vinteren med å organisere en [[kavaleri]]styrke, kunne Agesilaos angripe [[Lydia]] om våren 395 f.Kr. Den persiske kongen sendte [[Tithraustes]] for å erstatte Tissafernes, som ble henrettet for hans manglende suksess.<ref>Fine, John V.A. (1983): ''The Ancient Greeks: A critical history'', Harvard University Press, ISBN 0-674-03314-0</ref> Tithraustes klarte å komme til en enighet med Farnabazos, og som atter vendte seg sørover.<ref name="Clough"/>

Under disse krigstoktene forsøkte Lysandros bruke sin gamle autoritet for å manipulere Agesilaos til å akseptere hans ledelse, men Agesilaos nektet å underkaste seg og minnet den eldre mannen om hvem av dem som var konge. Han sendte Lysandros av sted for å støtte sjøkrigen i [[Egeerhavet]]. For dette fikk Agesilaos respekt fra sine soldater, og etter sigende også av Lysandros, i henhold til Xenofon som selv var til stede.<ref name="Xenofon"/>

I 394 f.Kr., mens han slo leir på sletten ved elven Kaïkos (dagens [[Bakırçay]] i [[Tyrkia]]) og planla en militær kampanje mot Perserriket og kanskje direkte mot dets konge [[Artaxerxes II av Persia|Artaxerxes II]], da han ble tilbakekalt til Hellas grunnet en krig mellom Sparta og den kombinerte styrke til [[Athen]], [[Theben (Hellas)|Theben]], [[Korint]], [[Argos]] og flere mindre bystater. En rask marsj gjennom [[Trakia]] og [[Oldtidens Makedonia|Makedonia]] førte ham og hæren til [[Thessalia]]. Han ble angrepet av en kavaleristryke som han slo tilbake. Forsterket med tropper fra [[Fokis]] og [[Orkhomenos]], og en spartansk hær, møtte han de allierte styrkene ved Koronia i [[Boiotia]]. I et heftig slag sto Sparta igjen som teknisk seierherre, men Spartas bagasjetog ble plyndret og Agesilaos selv ble såret i kampene. Det førte til at spartanerne trakk seg tilbake til [[Peloponnes]]. Kort tid før disse kampene hadde den spartanske marine, som han hadde øverste kommando over, blitt totalt beseiret utenfor [[Knidos]] av en mektig persisk flåte ledet av athenske hærføreren [[Konon]] og den persiske satrapen Farnabazos.<ref name="livus"/>

Under disse konfliktene på det greske fastlandet ble Lysandros drept mens han angrep Thebens forsvarsmurer. [[Pausanias av Sparta|Pausanias]], den andre av Spartas to konger (slik skikken var), skulle skaffe Lysandros forsterkninger, men lyktes ikke å komme fram i tide, antagelig bevisst da Pausanias mislikte den gamle hærføreren for hans arrogante framtoning. Pausanias greide heller ikke å sikre seg likene av de døde spartanerne ved de påfølgende forhandlingene, og for den vanære ble han avsatt og forvist fra Sparta.<ref name="Xenofon"/>

Året etter, i 393 f.Kr., var Agesilaos opptatt av en ødeleggende invasjon av [[Argolida]]. I 392 f.Kr. hadde han en framtredende andel i [[Korintkrigen]], hadde flere vellykte angrep på korintisk område og erobret [[Lekhaion]] og Athens havneby [[Pireus]]. Imidlertid førte tapene av en bataljon, beseiret og drept av den athenske hærføreren [[Ifikrates]], til at disse seirene ble utlignet, og til sist vendte Agesilaos tilbake til Sparta. I 394 f.Kr. forsøkte han et nytt angrep, denne gangen mot [[Akarnania]], men to år senere førte [[Kongefreden]], en fred forhandlet fram av perserne, og ønsket velkommen av Agesilaos, til fiendtlighetene grekerne imellom opphørte. Freden avsluttet krigen på det greske fastlandet, men slo også fast at de greske byene i Anatolia tilhørte perserne, som nedtegnet av historikeren Xenofon.<ref>Xenofon: ''[[Hellenica]]'' [https://en.wikisource.org/wiki/Hellenica/Book_5/Chapter_1#1:31 5.1.31]</ref>