Redigerer Afrikansk-amerikanere (avsnitt)

==Historie==
[[Fil:Cicatrices de flagellation sur un esclave.jpg|thumb|En svart slave i [[Baton Rouge, Louisiana]] i 1863, som har blitt pisket av oppsynsmannen på plantasjen]]
===Fra «kontraktstjenere» til slaver===
De første kjente svarte afrikanerne ankom [[Britisk Nord-Amerika]] i [[1619]] som [[kontraktstjener]]e i [[Jamestown, Virginia]]. Ettersom engelske nybyggere døde på grunn av de harde forholdene i kolonien, ble stadig flere afrikanere hentet som arbeidere. Afrikanerne hadde i mange år samme juridiske status som fattige engelske kontraktstjenere, som hadde forpliktet seg til flere års arbeid som betaling for reisen til Amerika.<ref>{{cite news|first=Tim |last=Hashaw |authorlink= |coauthors= |title=The First Black Americans |url=http://www.usnews.com/usnews/news/articles/070121/29african.htm |work= |publisher=[[U.S. News & World Report]] |date=2007-01-21 |accessdate=2008-02-13 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110202205901/http://www.usnews.com/usnews/news/articles/070121/29african.htm |archivedate=2011-02-02 }}</ref> Afrikanere kunne dyrke jorden eller oppdrette husdyr for å kjøpe friheten sin<ref>[http://www.encyclopedia.com/doc/1G1-147667728.html?Q=Jamestown The shaping of Black America: forthcoming 400th celebration.<!--Bot-generated title-->]</ref> De stiftet familier, giftet seg med andre afrikanere og noen ganger med den indianske urbefolkningen eller med engelske nybyggere<ref>[http://www.usnews.com/usnews/news/articles/070121/29african.htm The First Black Americans - US News and World Report.<!--Bot-generated title-->]   {{Wayback|url=http://www.usnews.com/usnews/news/articles/070121/29african.htm|date=20110202205901}}</ref> I 1640- og 1650-årene eide flere afrikanske familier gårder rundt Jamestown og noen ble velstående etter koloniale forhold.

Et rasebasert [[slaveri]]system utviklet seg ikke fullt før på [[1700-tallet]]. [[Den transatlantiske slavehandelen]] hadde sin storhetstid på 1700-tallet og de første årene på 1800-tallet. I 1775 utgjorde afrikanerne inntil 20 % av befolkningen i [[De tretten koloniene|de amerikanske koloniene]], og var den nest største etniske gruppen etter engelskmennene<ref>{{Kilde www |url=http://www.dalhousielodge.org/Thesis/scotstonc.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-08-21 |arkiv-dato=2012-02-19 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120219045151/http://www.dalhousielodge.org/Thesis/scotstonc.htm |url-status=yes }}</ref> Etter at innføring av nye slaver ble forbudt i 1807, fortsatte slavehandelen internt i USA, både med importerte slaver, men også med barna som ble solgt videre som slaver. Det var ganske vanlig at hvite slaveeiere eller oppassere satte barn på svarte kvinner, for å sørge for flere slaver. Barn av slavekvinner ble automatisk slaver. I USA utviklet den såkalte [[en dråpe-regelen]] seg, som innebar at alle med synlig svart avstamning ble regnet som «negre».

===Borgerkrig og emansipasjon===
[[File:Family of African American slaves on Smith's Plantation Beaufort South Carolina.jpg|thumb|left|Fire generasjoner av en slavefamilie på en plantasje i [[Sør-Carolina]] ca. 1862]]
I 1860 var det 3,5 millioner afrikanske slaver og rundt en halvt million frie svarte, ''«freemen»'', i USA.<ref>{{cite web |url=http://africanhistory.about.com/library/weekly/aa080601a.htm |last=Boddy-Evans |first=Alistair |title=The Trans-Atlantic Slave Trade |work=African History |publisher=about.com |accessdate=2007-06-04 |archive-date=2008-10-14 |archive-url=https://web.archive.org/web/20081014190833/http://africanhistory.about.com/library/weekly/aa080601a.htm |url-status=yes }}</ref> I 1863, under [[den amerikanske borgerkrigen]], undertegnet president [[Abraham Lincoln]] [[Emansipasjonserklæringen]], som erklærte at alle slaver i stater som hadde brutt ut av unionen var frie.<ref>{{cite web |title=The Emancipation Proclamation |work=Featured Documents |publisher=[[National Archives and Records Administration]] |accessdate=2007-06-07 |url=http://www.archives.gov/exhibits/featured_documents/emancipation_proclamation/}}</ref> Nordstatene tvang igjennom beslutningen med militærmakt, og [[Texas]] var den siste staten hvor slavene ble frigitt, i [[1865]]<ref>{{cite web |url=http://www.juneteenth.com/history.htm |title=History of Juneteenth |publisher=Juneteenth.com |year=2005 |accessdate=2007-06-07 |archive-date=2007-05-27 |archive-url=https://web.archive.org/web/20070527081441/http://www.juneteenth.com/history.htm |url-status=yes }}</ref>

===Raselover===
Tiden etter borgerkrigen var i begynnelsen en tid der forholdene for de svarte bedret seg, men på slutten av 1800-tallet innførte sørstatene en rekke rasistiske lover ([[Jim Crow-lovene]]) for å tvinge gjennom [[rasesegregering]] og forhindre svarte fra å få politisk makt.<ref>{{cite web |title=Creating Jim Crow: In-Depth Essay |last=Davis |first=Ronald L.F., Ph. D. |work=The History of Jim Crow |publisher=[[New York Life Insurance Company]] |accessdate=2007-06-07 |url=http://www.jimcrowhistory.org/history/creating2.htm |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20020614223755/http://jimcrowhistory.org/history/creating2.htm |archivedate=2002-06-14 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2007-06-07 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20020614223755/http://jimcrowhistory.org/history/creating2.htm |arkivdato=2002-06-14 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.jimcrowhistory.org/history/creating2.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-08-21 |arkiv-dato=2002-06-14 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20020614223755/http://www.jimcrowhistory.org/history/creating2.htm |url-status=yes }}</ref> De fleste svarte føyde seg etter de undertrykkende lovene. Samtidig grunnla de egne svarte institusjoner, som skoler, klubber og forretningsforetak, for å opprettholde selvrespekt og verdighet.<ref>{{cite web |url=http://www.jimcrowhistory.org/history/surviving.htm |title=Surviving Jim Crow |last=Davis |first=Ronald, Ph. D |work=The History of Jim Crow |publisher=[[New York Life Insurance Company]] |url-status=dead |archiveurl=https://archive.today/20120526204619/http://www.jimcrowhistory.org/history/surviving.htm |archivedate=2012-05-26 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2016-03-29 |arkivurl=https://archive.today/20120526204619/http://www.jimcrowhistory.org/history/surviving.htm |arkivdato=2012-05-26 |url-status=død }}</ref>

Raselover og vold mot svarte økte sterkt i omfang fra slutten av 1800-tallet, og forholdene kunne tildels være verre for mange svarte i sørstatene enn slutten av slavetiden noen tiår før. USAs høyesterett opprettholdt rasesegregering i dommen [[Plessy v. Ferguson]] i 1896.<ref>{{Findlaw us|163|537|Plessy v. Ferguson |link=Plessy v. Ferguson |year=1896}}</ref> Svarte afrikanere, særlig i sørstatene, levde ofte i stor fattigdom, gjerne som fattige gårdsarbeidere under forhold som ikke var særlig forskjellige fra slavetiden. Samtidig ble svarte i sørstatene ofte utsatt for [[lynsjing]] og [[voldtekt]]. Dette førte til en stor migrasjonsbølge på begynnelsen av det 20. århundre, der mange svarte forlot sørstatene til fordel for nord, vest og midtvesten.<ref>{{cite web |url=http://www.pbs.org/wnet/aaworld/reference/articles/great_migration.html |title=The Great Migration |accessdate=2007-10-22 |work=African American World |publisher=[[Public Broadcasting Service|PBS]] |year=2002}}</ref> I det nordlige USA oppstod samtidig en intellektuell og kulturell elite innen den svarte befolkningen, som stod i spissen for kampen mot diskriminering og vold mot svarte.

===Borgerrettsbevegelsen===
[[Fil:Rosaparks.jpg|thumb|right|220px|[[Rosa Parks]] og [[Martin Luther King jr.]]]]
* ''Se hovedartikkel, [[Borgerrettsbevegelsen i USA (1955-1968)]]''
[[Borgerrettsbevegelsen]] (1955–1968) gikk inn for å avskaffe rasistisk diskriminering av svarte, særlig i sørstatene. I 1964 ble Borgerrettsloven vedtatt. Den forbød diskriminering på offentlige steder og i arbeidslivet. Stemmerettsloven fra 1965 gav de føderale myndighetene større makt over gjennomføringen av valg for å sikre at svarte fikk stemme. I 1966 oppstod [[Black Power]]-bevegelsen, som var aktiv til [[1975]] og hadde som mål å øke svartes politiske makt, forbedre deres økonomiske stilling og frigjøre dem fra de hvites makt.<ref name="abbeville">{{cite web |url=http://www.abbeville.com/civilrights/washington.asp |title=The March On Washington, 1963 |accessdate=2007-10-22 |publisher=Abbeville Press |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20071012121716/http://abbeville.com/civilrights/washington.asp |archivedate=2007-10-12 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2007-10-22 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20071012121716/http://www.abbeville.com/civilrights/washington.asp |arkivdato=2007-10-12 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.abbeville.com/civilrights/washington.asp |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-08-21 |arkiv-dato=2007-10-12 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20071012121716/http://www.abbeville.com/civilrights/washington.asp |url-status=yes }}</ref> [[Black is beautiful]]-bevegelsen i 1960- og 1970-årene bidro til å gjøre yngre svarte stolte av sin svarthet og de historiske båndene til Afrika, og avviste det de så som en underdanig holdning til hvite blant den eldre generasjonen.

Siden 1970-årene har det oppstått en stadig voksende afroamerikansk middelklasse. Statistisk sett er afroamerikanerne fortsatt underrepresentert innen politikken og i ledende stillinger i samfunnet, sammenlignet med hvite nordamerikanere. Samtidig er afroamerikanere overrepresentert på statistikk over narkotika, kriminalitet og fattigdom. Av personer som sitter i fengsel i USA utgjør svarte amerikanere den klart største etniske gruppen.

===Den første president med afrikansk bakgrunn===
I 2008 ble [[Barack Obama]] valgt til president i USA, som den første med svart afrikansk bakgrunn, om enn utypisk for de fleste svarte amerikanere. Faren hans var [[kenya]]ner, [[Ann Dunham|moren]] hvit amerikaner. I tillegg har han et [[arabisk]] fornavn og tilbrakte 4 år av barndommen i [[Indonesia]]. Obama selv har beskrevet seg som av «blandingsrase» (mutt).<ref>Kornreich, L. (2008): [http://politicalticker.blogs.cnn.com/2008/11/07/obama-new-dog-could-be-mutt-like-me/?fbid=59yRgzQi8XU Obama: New dog could be 'mutt like me'] {{Wayback|url=http://politicalticker.blogs.cnn.com/2008/11/07/obama-new-dog-could-be-mutt-like-me/?fbid=59yRgzQi8XU |date=20111225125715 }}. CNN Political Ticker</ref>