Redigerer
Afaiatempelet
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Arkeologiske undersøkelser == [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] nevner dette stedet kort i sin skrifter fra 100-tallet f.Kr., men beskriver ikke helligdommen i detaljer slik han gjør med mange andre steder.<ref>Pausanias: ''Beskrivelse av Hellas'' 2.30.3: ''«På Egina mens man går mot fjellet til den pangreske [[Zeus]] kommer helligdommen til Afaia opp som [[Pindar]] komponerte en ode for på bud for eginaerne. [[Kreta|Kreterne]] sier (i henhold til myten at hun var født på Kreta) at [[Euboulos]] var sønn av [[Karmanor]] som renset [[Apollon]] fra drapet av [[Python (mytologi)|Python]], og de sier at [[Britomaris]] var datter av Zeus og [[Karme]] (datter av denne Euboulos). Hun likte kappløp og jakt og var særlig kjær for [[Artemis]]. Da flyktet fra [[Minos]], som begjærte henne, skapte hun seg om til et fiskegarn. Artemis gjorde henne til en gudinne, og ikke kun for kreterne, men også for eginaerne æret henne. Eginaerne sier at Britomaris viste seg for dem på deres øy. Hennes tilnavn blant eginaerne er Afaia og det er [[Diktynna]] på Kreta.»''</ref> Tempelet ble kjent for [[Vest-Europa]] ved publikasjonen av ''Antiquities of Ioni'' (''Fortidsminner fra Jonia'', London [[1797]]). I [[1811]] kom den unge [[England|engelske]] arkitekten [[Charles Robert Cockerell]], som avsluttet sin utdannelse med en akademisk [[Dannelsesreisen|dannelsesreise]], og baron [[Otto Magnus von Stackelberg]] fjernet de falne, fragmentariske [[pediment]]skulpturene. På anbefaling fra baron [[Carl Haller von Hallerstein]], arkitekt foruten også en kunstprotesjé for kronprins [[Ludwig I av Bayern]], ble [[marmor]]en lastet ombord på skip og solgt det neste året til kronprinsen, senere konge av [[Bayern]]. Mindre utgravninger av den østlige veggen, ''peribolos'', ble utført i [[1894]] under rekonstruksjonen av det siste tempelet. Systematiske utgravninger av stedet ble utført på [[1900-tallet]] av den tyske skolen i Athen, først under ledelse av [[Adolf Furtwängler]]. Helligdommens område ble definert og studert. Området under det siste tempelet kunne ikke bli utgravd da det ville ha skadet tempelet. I tillegg, betydelige levninger fra [[bronsealderen]] ble oppdaget i sprekker og lommer i overflaten av åsen. Fra [[1966]] til [[1979]] ble det utført en omfattende andre tysk undersøkelse ledet av [[Dieter Ohly]] som oppdaget i [[1969]] de betydelige levningene av det eldre arkaiske tempelet som hadde blitt benyttet som fyllmasse i de senere terrasseveggene. [[Ernst-Ludwig Schwandner]] og Martha Ohly var også tilknyttet denne undersøkelsen som etter at Dieter Ohly døde fortsatte fram til [[1988]]. Betydelige levninger ble avdekket som tillot å gjøre en fullstendig arkitektonisk rekonstruksjon av strukturen. Levninger av fundamentet og pedimentet av den ene enden av det eldre templet kunne således bli rekonstruert og blir framvist på stedets museum.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Sider hvor ekspansjonsdybden er overskredet
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon