Redigerer Aemilianus (avsnitt)

=== Seier over goterne og opprør mot Gallus ===
[[Fil:Map of Roman roads in Italy.png|thumb| Via Flaminia er her vist i [[purpur]], inndelt i to grenser ved siden av moderne [[Terni]]; Aemilianus, som reiste fra nord mot Roma, beseiret [[Gallus|Trebonianus Gallus]] ved den østlige grenen.]]
I [[253]] hevdet goterne, ledet av deres høvding Cniva, at de ikke hadde fått betaling fra romerne i henhold til avtalen av [[251]]. De krysset grensen og angrep området [[Kappadokia]] og byene [[Pessinus]] og [[Efesos]] i [[Anatolia]]. Moderne historikere tror at den manglende betalingen ikke var en endring i romersk politikk, og at årsaken var heller at goterne forsøkte å utnytte deres militære framgang.<ref name="Banchich" /> Aemilianus hadde kommandoen over hæren som hadde til oppgave å forsvare dette området, men det nylige nederlaget i [[slaget ved Abrittus]] hadde gjort hans soldater nervøse. Aemilianus formante dem, minnet dem om romersk ære (i henhold til [[Zosimus av Konstantinopel|Zosimus]]) og lovte dem tributt fra goterne (i henhold til Johannes Zonaras). Romerne klarte å overraske goterne, drepte de fleste av dem, angrep deretter goternes område som førte til at romerne tok krigsbytte og satte fri fanger. De romerske soldatene samlet seg om sin hærfører, hyllet ham og utropte ham til keiser.<ref name="Zonaras21" /><ref>Zosimus: ''Historia Nova'', i.28.1–2.</ref> Imidlertid hevdet Jordanes at Aemilianus’ soldater hadde plyndret romersk område framfor å skaffe seg krigsbytte fra goterne.<ref>Jordanes: ''Getica'', 105.</ref>

Med sine menn reiste Aemilianus og etterlot sin provins ubevoktet og reiste raskt mot [[Roma]] for møte den legitime keiser Gallus før denne kunne skaffe seg forsterkninger. Mens Aemilianus bevegde seg mot Roma langs [[Via Flaminia]], som gikk fra [[Adriaterhavet]] og over [[Appenninene]], fikk Gallus og Volusianus ham erklært som «fiende av staten» av det romerske senatet,<ref name="varner">Varner, Eric (2004): ''Mutilation and Transformation'', Brill Academic Publishers, ISBN 90-04-13577-4, s. 209.</ref> og forlot deretter Roma for å møte oppvigleren fra øst. Denne strategien antyder at Aemilianus' hær var langt mindre enn deres da de antagelig ikke forventet at forsterkninger ville komme tidsnok, men stolte på at deres større hær var tilstrekkelig til å vinne en konfrontasjon.<ref name="Banchich" /> De to hærene møttes ved Interamna Nahars (dagens [[Terni]]) ved sørenden av den østlige grenen av Via Flaminia. Mot alle odds var Aemilianus seierrik.<ref>Eutropius, 9.5; Paeanius 9.5, p. 153; Aurelius Victor 31.1</ref> Gallus og Volusianus flyktet nordover med noen få tilhengere, antagelig som en taktisk forsinkelse i påvente at forsterkningene skulle komme, men ved Forum Flaminii (dagens [[San Giovanni Profiamma]]), ved den vestlige grenen av Flaminia, ble de drept av sine egne livvakter,<ref name="johannes150" /> som regnet med at deres forræderi kunne skaffe dem en belønning.<ref>Aurelius Victor, 31.1</ref>