Redigerer Advokat (avsnitt)

== Norge ==

I [[Norge]] er bruken av advokat-begrepet helst knyttet til en person med [[juridisk embedseksamen]] ([[cand.jur.]]) eller [[master i rettsvitenskap]] med [[advokatbevilling]] som yter juridiske tjenester (rettshjelp) overfor en klient, normalt i form av rådgivning og/eller representasjon overfor [[domstol]]er eller andre offentlige myndigheter eller representasjon overfor andre private parter.  

Fra 1848 til 1965 var tittelen ''sakfører''. Før næringen ble fri i 1848 var tittelen ''[[prokurator]]'' og advokatene var offentlige [[embedsmann|embedsmenn]].

[[Fil:Advokat, Engelsk advokatdräkt, Nordisk familjebok.png|miniatyr|En engelsk advokat med kappe og parykk]]I Norge, som i andre land, er det bestemt i lov og forskrift hvem som har rett til å benytte tittelen advokat og hvilke rettigheter og plikter dette innebærer. Før 1992 var det vanlig å snakke om et «advokat[[monopol]]», men fra 1992 har alle personer med juridisk embetseksamen/det juridiske profesjonsstudiet rett til å yte rettshjelp på nærmere vilkår; jurister uten advokatbevilling må imidlertid ha «særskilt tillatelse fra retten i den enkelte sak» for å være prosessfullmektig ved rettergang.

Det finnes i andre land bestemmelser som delvis er ulike dem som gjelder for advokater i Norge. For eksempel er advokatyrket i [[Storbritannia]] delt opp i to ulike kategorier: én form er ''barrister'', som representerer klienter overfor domstolene, og en annen form er ''solicitor'', som bistår klientene utenfor domstolene.

=== Advokatbevilling ===

I Norge er det [[domstolloven]] av 13. august 1915 nr. 5, kapittel 11, og [[advokatforskriften]] av 20. desember 1996 nr. 1161 som angir de sentrale bestemmelser om advokaters virksomhet. Det gjelder blant annet spørsmålet om når det er nødvendig med advokatbevilling, hvem som kan få advokatbevilling, samt de mest sentrale plikter som følger av det å utøve advokatvirksomhet. 

Domstollovens utgangspunkt er at alle som utøver rettshjelpvirksomhet må ha advokatbevilling. Rettshjelpvirksomhet defineres i loven som ervervsmessig eller stadig yting av rettshjelp, jf. domstolloven § 218. På visse vilkår gjelder det imidlertid enkelte unntak fra kravet om advokatbevilling, jf. § 218 annet ledd. Det praktisk viktigste unntaket er at «den som har juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap, men ikke har advokatbevilling, kan yte rettshjelp».

Advokatbevilling gis av det statlige organet [[Tilsynsrådet for advokatvirksomhet]] i form av et skriftlig bevillingsvedtak, jf. § 220. For å kunne motta slik advokatbevilling må den som søker bevilling dokumentere at alle de følgende vilkår er oppfylt: 

* Inneha [[juridisk embedseksamen]] 
* Være minst 20 år gammel
* Ha minst to års godkjent praksis på fulltid som [[advokatfullmektig]], [[dommerfullmektig]], [[politifullmektig]] eller universitetslærer i rettsvitenskap
* Ved bevilling på grunnlag av praksis som advokatfullmektig kreves i tillegg [[prosedyre (jus)|prosedyre]]erfaring fra rettssalen, normalt ved å ha ført (prosedert) minst tre [[rettssak]]er av et visst omfang 
* Ha gjennomført [[Advokatkurset]] ved [[Juristenes Utdanningssenter]], som går over 46 undervisningstimer samt må tilhørende advokateksamen bestås 
* Ha hederlig [[vandel]] dokumentert ved [[politiattest]].

Juridisk embedseksamen kan tas ved [[Universitetet i Oslo]], [[Universitetet i Bergen]], og [[Universitetet i Tromsø]]. Studiet tar normalt fem år. 

Advokatlovutvalget foreslo at vilkårene for advokatbevilling skal være juridisk embetseksamen (cand.jur. eller master i rettsvitenskap), tre års praksis som [[jurist]] og gjennomført praktisk og teoretisk advokatutdanning på minst 30 studiepoeng; utvalget foreslo at all juridisk praksis skal kvalifisere som praksis, f.eks. også arbeid med juridisk saksbehandling, og at hensynene til bredde  primært skal ivaretas i jusstudiet og advokatutdanningen.<ref>[https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-214-l-20202021/id2857861/?ch=1 Prop. 214 L (2020–2021)]</ref>

En advokat som vil utøve advokatvirksomhet i eget navn, plikter før virksomheten settes i gang og så lenge denne pågår, å stille sikkerhet som dekker eventuelt erstatningsansvar advokaten måtte pådra seg ved utøvelsen av sin advokatvirksomhet. Sikkerheten stilles ved at det hos Tilsynsrådet for advokatvirksomhet deponeres en erklæring fra et norsk skadeforsikringsselskap eller tilsvarende godkjent foretak. I tillegg plikter advokaten å betale et årlig bidrag til Tilsynsrådet for advokatvirksomhet. Personer som innehar advokatbevilling plikter å melde fra til Tilsynsrådet for advokatvirksomhet før man setter i gang med å utøve egen advokatvirksomhet (aktivisering av advokatbevillingen).

I visse tilfeller kan utenlandske advokater gis tillatelse til å utøve rettshjelpsvirksomhet i Norge. Advokatbevilling i ett EØS-land innebærer retten til å kunne praktisere som advokat i hele [[EØS]]-området.

=== Opptreden i rettergang ===

Det gjelder i Norge ingen plikt til å la seg bistå av en advokat, verken overfor domstoler eller andre offentlige myndigheter. En part kan prosedere saken sin selv eller overlate den til en prosessfullmektig. Retten kan imidlertid «tilbakevise» prosessfullmektigen dersom retten finner vedkommende uskikket. Likedan kan retten pålegge en part å stille med prosessfullmektig dersom parten ikke er i stand til å fremstille sin sak. For [[Norges Høyesterett|Høyesterett]] må prosessfullmektigen være advokat. Slik vil en part som ikke kan fremstille sin sak, kunne bli pålagt å engasjere advokat for Høyesterett. 

En advokat kan la en [[advokatfullmektig]] føre saken på sine vegne i retten. Det er da formelt fortsatt advokaten selv som er ansvarlig i saken.  

=== Etikk og regler for god advokatskikk ===

Det stilles krav til en advokats [[etikk]]. Enhver advokat plikter å opptre i samsvar med «Regler for god advokatskikk», som fremgår av advokatforskriftens kapittel 11, som også betegnes som de advokatetiske regler. Av særlig viktighet er kravene til advokatenes uavhengighet og [[taushetsplikt]].

Advokatforskriften stiller også særlige krav til advokaters [[Regnskap|regnskapsførsel]] og behandling av betrodde midler som tilhører klientene (klientmidler).

En advokat skal være uavhengig av egen klient og kan ikke motta honorar basert på oppnådd resultat i oppdraget. En advokat har også rett til å ikke bli identifisert med klienten eller klientens meninger, og skal kunne uttrykke klientens meninger uten at dette tillegges advokatens egne.

=== Advokatforeningen ===

Selv om det ikke foreligger noen plikt til medlemskap, er nesten alle advokater i Norge medlem av [[Den Norske Advokatforening]]. Per desember 2009 hadde Advokatforeningen 7334 medlemmer. De som er medlem av foreningen skal markere dette med «M.N.A», «MNA» eller «Medlem av Advokatforeningen».