Redigerer Adonis (avsnitt)

== Herkomst og fødsel ==
[[Fil:Adonis Mazarin Louvre MR239.jpg|thumb|left|''Adonis'', romersk statue restaurert og fullført av François Duquesnoy, ''[[Louvre]].]]
[[Fil:Nahr Ibrahim, river in Lebanon 2011 - P1060155 r1.jpg|thumb|Nahr Ibrahim, tidligere elva Adonis.]]
Adonis' fødsel er forvirrende for den som krever en enkelt, autoritativ versjon.
Mest kjent er versjonen i [[Ovid]]s ''Metamorfoser'', hvor Adonis var sønn av Myrrha og hennes far Kinyras. Myrrha ble forvandlet til et [[myrra]]tre, og den romerske fødselsgudinnen [[Lucina]] (hennes greske parallell var [[Eileithyia]]) hjalp treet å føde Adonis.<ref>Ovid: ''Metamorfoser'', X, 298-518</ref>

De patriarkalske grekerne søkte etter en far til guden og fant ham i den [[Libanon|libanesiske]] havnebyen [[Jbeil|Byblos]] og på øya [[Kypros]], noe moderne forskere tolker som den ruten Adonis-myten tok på sin vei til Hellas. [[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Pseudo-Apollodorus]]<ref>[[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Pseudo-Apollodorus]]: [[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|''Bibliotheca'']], 3.182</ref> betraktet Adonis som sønn av Kinyras på Kypros, og med [[Galateia|Metharme]] som mor. Ifølge Pseudo-Apollodorus skal [[Hesiod]] i et nå ukjent verk ha gjort ham til sønn av Foiniks (far til [[Europa (mytologi)|Europa]]) med den ellers ukjente Alfesiboea (Æfesiboea).<ref>Pseudo-Apollodorus: ''Bibliotheca'', iii.14.4.1.</ref>

På Kypros ble Adonis gradvis til en sønn av Kinyras.<ref name="Atallah">Atallah, W. (1966): ''Adonis dans la littérature et l'art grecs'', Paris</ref> Hesiod gjorde ham etter sigende til en sønn av Foiniks, [[eponym]] til [[Fønikia|fønikerne]], og dermed en figur av fønikisk opphav; Adonis' tilknytning til Kypros er ikke bevitnet før i klassisk tid. Forskeren Atallah mener den senere greske myten om Adonis skildrer en sammensmelting av to uavhengige tradisjoner.<ref name="Atallah"/>

Alternativt hevder beskriver Pseudo-Apollodorus ham som sønn av Kinyras og Metharme. En annen versjon er at Afrodite tvang Myrrha til [[blodskam]] med sin far, Theias, en gresk sagnfigur, skildret som konge av [[Assyria]]. Da Myrrha flyktet fra hans vrede, ble hun forvandlet til et myrratre. Theias skjøt en pil inn i treet, det brast og fødte Adonis. Nok en versjon hevder at et villsvin rev opp treet med sine hoggtenner, et varsel om Adonis' død.

Byen Berytos ([[Beirut]]) i Libanon ble sagt å være oppkalt etter en datter av Adonis og Afrodite, Beroe. Både Dionysos og Poseidon forelsket seg i henne. (I virkeligheten er [[stedsnavn]]et Beirut avledet av [[hebraisk]] ''be'erot'' («brønner»)<ref>[https://www.etymonline.com/word/Beirut «Beirut», ''etymonline.com]</ref> en henvisning til [[grunnvann]]et.) Første historiske referanse til Beirut stammer fra 1300-tallet f.Kr. da den nevnes i [[kileskrift]] i [[Amarnabrevene]] som Biruta.<Ref>[http://www.case.edu/univlib/preserve/Etana/encyl_biblica_l-p/philologus-pildash.pdf «Phoenicia» (PDF), ''Encyclopaedia Biblica'',] Case Western Reserve University</ref>
[[Fil:0 Monument funéraire - Adonis mourant - Museu Gregoriano Etrusco.JPG|thumb|Den døende Adonis, gravmonument fra mellom 250 og 100 f.Kr., Museo Gregoriano Etrusco, Roma.]]