Redigerer Adolfkanon (avsnitt)

== Bakgrunn ==
40,6 cm SK C/34 ble konstruert i 1934 av [[Krupp (konsern)|Krupp]], og var i utgangspunktet tiltenkt slagskipene i seriene H og J. som skulle etterfølge Bismarck-klassen. Slagskipene ble bestilt og påbegynt, men ikke ferdigstilt. Etter at beslutningen var tatt om å skrinlegge byggingen ble det bestemt å bruke de ferdige kanonene som kystartilleri. Som landkanoner ble det tilrettelagt for utskiftbare kjernerør som fikk navnet «Adolf-Rohr». Det ble også konstruert en litt lettere granat med lengre rekkevidde beregnet for «bombardement over Kanalen» spesielt for batteri Lindemann. Granaten fikk navnet «Adolfgranate». Disse granatene gav opphavet til det navn som kanonen siden har hatt – «Adolfkanonen».

Kanonene fikk liten eller ingen modifisering etter at de ble satt på land og brukt som kystartilleri, bortsett fra at de fikk større kammer, slik at det kunne brukes større drivladninger for å oppnå større rekkevidde.

De første kanonene var ferdige fra fabrikken i 1939, og de tre første ble satt opp i Batterie Schleswig-Holstein ved fiskerlandsbyen Hel utenfor Danzig ((Gdańsk)) og Gotenhafen ((Gdynia)). Disse tre kanonene ble i 1941 flyttet til Sangatte like sør for Calais ved Den engelske kanal og inngikk der i Batterie Lindemann. Da beslutningen om å bygge [[Atlanterhavsvollen]] ble tatt i 1942, ble det også bestemt å bruke åtte av de ferdige 40,6&nbsp;cm kanonene i to batterier i Norge. Fire av disse kom til Batterie Trondenes ved Harstad og tre til [[Batterie Dietl]] på Engeløya i Steigen. Man vet med sikkerhet at tolv kanoner ble produsert; syv ble plassert i Norge, og de andre tre ble som nevnt først brukt i [[Polen]], i [[Hel (Polen)|Hel]] (tysk navn Hela) nær [[Gdańsk]] som Batterie Schleswig-Holstein. I 1942 ble disse tre kanonene flyttet til [[Frankrike]] og plassert nær [[Sangatte]] i Batterie Lindemann. Det eneste av de tre batteriene som aktivt deltok i krigshandlinger var Batterie Lindemann. Dette batteriet kunne, sammen med flere andre mindre batterier i samme område, beherske hele den nordre innseilingen til Den engelske kanal. Beskytning av Dover, Folkstone og andre byer og tettsteder i Kent forgikk fra batteriet sto ferdig sommeren 1942 til kanadiske styrker erobret området i september 1944. Av de to siste kanonrørene vet man at minst ett rør ble skiftet på batterie Lindemann, mens serienummer 11 ikke er gjort rede for (kan også ha blitt benyttet ved Lindemann).

Kanonbunkerne for de fire batteriene (unntatt batteriet i Polen) med 'Adolfkanoner' ble bygd i 1942-43 av den tyske byggeorganisasjon Todt. Bunkerne var av typen Regelbau S70/80 i Polen, Regelbau S 384 ved de norske batteriene og Regelbau S 262 i Frankrike. I Norge ble det i stor utstrekning brukt russiske krigsfanger som slavearbeidere under byggingen.