Redigerer Adalstein av England (avsnitt)

=== Tidlig liv ===
[[Fil:Aethelfleda Monument, Tamworth - geograph.org.uk - 1740828.jpg|thumb|Statue i Tamworth av Æthelflæd, frue av mercianerne, med sin nevø Æthelstan.]]

I henhold til [[William av Malmesbury]] var Æthelstan tretti år gammel da han kom på tronen i [[924]]. Det innebærer at han ble født en gang rundt [[894]].<ref>Foot 2011, ''Æthelstan: The First King of England'', s. 29</ref> Han var den eldste sønnen til Edvard den eldre og også den høyeste. Han var Edvards eneste sønn med hans første hustru Ecgwynn. Svært lite er kjent om henne, og hun er ikke nevnt med navn i noen kilde før den normanniske erobringen.<ref name="Foot_2004">Foot 2004, «Æthelstan (Athelstan) (893/4–939), king of England»</ref> Middelalderens kronikører ga ulike beskrivelser av hennes rang: en beskrev henne som en hustru av lav stand fra en ubetydelig fødsel, mens andre har beskrevet hennes som fra adelen.<ref>Foot 2011, ''Æthelstan: The First King of England'', s. 30</ref> Moderne historikere er heller ikke samstemte om hennes status. Simon Keynes og Richard Abels tror at ledende menn i Wessex ikke var villige til å akseptere Æthelstan som konge i 924 delvis for hans mor hadde vært en elskerinne av Edvard den eldre.<ref>Keynes 1999, «England, c. 900–1016», s. 467; Abels 1998, ''Alfred the Great'', s. 307</ref> Imidlertid har Barbara Yorke og Sarah Foot argumentert at påstandene om at Æthelstan var et utenomekteskapelig barn var et produkt av striden over etterfølgelsen til tronen, og at det er ingen grunn til å tvile på at hun var Edvards lovmessige hustru.<ref>Yorke 2001, «Edward as Ætheling», s. 26, 33; Foot 2011, ''Æthelstan: The First King of England'', s. 29–31</ref> Det er indikasjoner på at hun kan ha vært i slekt med [[Dunstan]], [[Canterbury erkebispedømme|erkebiskop av Canterbury]].<ref>Yorke (1997, ''Bishop Æthelwold: His Career and Influence'', s. 66–67</ref>

[[William av Malmesbury]] skrev at Alfred æret sin unge sønnesønn med en seremoni hvor ha ga gutten en skarlagenrød kappe, et belte med edelsteiner, og et sverd med et forgylt skjede.<ref name="Foot_31-33">Foot 2011, ''Æthelstan: The First King of England'', s. 31–33</ref> Forsker på middelalderlatin, Michael Lapidge, og historikeren Michael Wood, har sett på dette som at Alfred markerte Æthelstan som en mulig arving på en tid da Alfreds nevø Æthelwold krevde tronen og representerte en direkte trussel til Alfreds direkte slektslinje,<ref>Lapidge 1993, ''Anglo-Latin Literature'', s. 68, n. 96; Wood 1999, ''In Search of England'', s. 157–158</ref> men historikeren Janet Nelson foreslår at det burde bli vurdert i konteksten av konflikten mellom Alfred og Edvard på 890-tallet, og kan reflektere en hensikt å dele riket mellom sin sønn og sønnsønn etter sin død.<ref>Nelson 1999, ''Rulers and Ruling Families'', s. 63–64</ref> Historikeren Martin Ryan går lengre og forslår at mot slutten av sitt liv kan Alfred ha favorisert Æthelstan framfor Edvard som sin etterfølger.<ref>Ryan 2013, «Conquest, Reform and the Making of England», s. 296</ref> Et [[Akrostikon|akrostisk]] dikt som lovpriste prins «Adalstan», og spådde en stor framtid for ham, har blitt tolket av Lapidge som en referanse til den unge Æthelstan og som drev ordspill på den angelsaksiske betydningen av hans navn, edelstein.<ref>Lapidge 1993, ''Anglo-Latin Literature'', s. 60–68</ref> Lapidge og Wood vurderer diktet som en minnefest av Alfreds seremoni av en av hans ledende lærde, John the Old Saxon.<ref>Lapidge 1993, ''Anglo-Latin Literature'', s. 69; Wood 1999, ''In Search of England'', s. 158</ref> Michael Woods oppfatning bekrefter diktet sannheten i William av Malmesburys redegjørelse av seremonien. Wood foreslår også at Æthelstan kan ha vært den første engelske konge som ble undervist fra barndommen av som en intellektuell, og at denne John antagelig var hans lærer.<ref>Wood 1999, ''In Search of England'', s. 157; Wood 2007, «Stand strong against the monsters», s. 199; Wood 2010, «A Carolingian Scholar in the Court of King Æthelstan», s. 137</ref> Imidlertid har Sarah Foot argumentert for at det akrostiske diktet gir bedre mening om det dateres til begynnelsen av Æthelstans styre.<ref>Foot 2011, ''Æthelstan: The First King of England'', s. 32, 110–112</ref>

Edvard giftet seg med sin andre hustru, Ælfflæd, en gang rundt hans fars død, antagelig for at Ecgwynn var død, skjønt hun kan ha blitt presset til side. Det nye ekteskapet svekket Æthelstans posisjon da hans stemor naturlig favoriserte interessene til hennes egne sønn, Ælfweard og Edwin.<ref name="Foot_31-33"/> Ved 920 hadde Edvard tatt til seg en tredje hustru, Ædgifu, antagelig etter å ha skjøvet Ælfflæd til side.<ref>Williams 1991, «Ælfflæd»; Miller, «Edward the Elder»</ref> Ædgifu hadde også to sønner, de framtidige kongene Edmund og Eadred. Edvard hadde også flere døtre, kanskje så mange som ni.<ref>Foot 2011, ''Æthelstan: The First King of England'', s. xv, 44–52</ref>

Æthelstans senere utdannelse var sannsynlig ved hoffet i Mercia hos sin tante og onkel, Æthelflæd og Æthelred, og det er sannsynlig at den unge prinsen fikk sin militære trening på Mercias kampanjer for å erobre [[Danelagen]]. I henhold til en avskrift datert fra [[1304]] ga Æthelstan i 925 et charter med privilegier til nonneklosteret St Oswald's Priory i Gloucester hvor hans tante og onkel var gravlagt «i henhold til en pakt om faderlig fromhet som han tidligere hadde forpliktet med Æthelred, ealdorman av folket i Mercia.»<ref>Foot 2011, ''Æthelstan: The First King of England'', s. 17, 34–36, 206</ref> Da Edvard tok direkte kontroll over Mercia etter Æthelflæds død i 918, kan Æthelstan ha representert sin fars interesser der.<ref name="Foot_2004"/>