Redigerer Abort i Norge (avsnitt)

== Holdninger til abort ==
I Norge var det fra 1687 dødsstraff for å gjennomføre svangerskapsavbrudd. Dødsstraffen ble fjernet i 1842, men fremdeles var abort straffbart. Man kunne bli dømt til straffarbeid i opptil seks år.<ref>{{Kilde www|url = http://tidsskriftet.no/article/3110172|tittel = Uønskede graviditeter er fortsatt et stort kvinnehelseproblem|forfattere = B. Austveg|dato = 10. desember 2013|forlag = Tidsskrift for Den norske legeforening}}</ref>

I 1913 startet kvinnesaksforkjemperen [[Katti Anker Møller]] kampen for å fjerne forbudet mot å ta abort. Hun mente det var urimelig at det var leger, og ikke kvinner selv, som skulle ta avgjørelsen. Hun fikk støtte fra arbeiderkvinnegrupperinger, men det var først i årene etter Anker Møllers død i 1945 at resten av arbeiderbevegelsen fulgte hennes standpunkt.<ref>Aina Schiøtz;'' Det offentlige helsevesen i Norge 1603–2003, bind 2,'' s. 432–433</ref><ref>Mohr, Tove: ''Katti Anker Møller: en banebryter'' (1976), ISBN 82-10-01258-4</ref>

[[Arbeiderpartiet]] programfestet rett til selvbestemt abort i 1969, men da først etter et benkeforslag. Arbeiderpartiet ble likevel drivkraften blant dem som kjempet for en lovendring på 1970-tallet. Venstresiden i norsk politikk var imidlertid ikke helt samkjørte til å begynne med, og det var Sosialistisk Valgforbund-politikeren [[Otto Hauglin]] som av tilhengerne fikk skylden for å velte [[Trygve Brattelis andre regjering|Ap-regjeringens]] forslag til abortlov i 1974.<ref>{{Kilde pressemelding|tittel = Grethe Irvoll tildelt Rachel Grepp-prisen 2014|dato = 18. november 2014|utgiver = Arbeiderpartiet|url = http://arbeiderpartiet.no/Aktuelt/Partiet/Grethe-Irvoll-tildelt-Rachel-Grepp-prisen-2014|url-status=død|arkivurl = https://web.archive.org/web/20150425105827/http://arbeiderpartiet.no/Aktuelt/Partiet/Grethe-Irvoll-tildelt-Rachel-Grepp-prisen-2014|arkivdato = 2015-04-25}}</ref><ref>{{Kilde www|url = http://www.klassekampen.no/12686/article/item/null/mellom-luther-og-marx|tittel = Mellom Luther og Marx|forfattere = Tarjei Leer-Salvesen|dato = 29. mai 2004|forlag = Klassekampen}}</ref>

De borgerlige partiene, bortsett fra [[Kristelig Folkeparti]], valgte etter hvert å fristille sine representanter i saken, og siden 1970-tallet er det bare KrF som har kjempet for en innstramning av loven. I 1981 sa Kristelig Folkeparti nei til å bli del av en borgerlig regjering fordi de ikke ville sitte i en regjering som administrerte loven fra 1978, men de endret holdning da det nesten ble regjeringskrise i 1983.<ref>{{Kilde www|url = http://www.tv2.no/a/2577850|tittel = KrFs historie|forfattere = Kjetil Løset|dato = 19. februar 2009|forlag = TV 2}}</ref>

[[Folkeaksjonen mot fri abort]], som samlet inn over {{formatnum:600000}} underskrifter mot innføring av ny abortlov i 1974, hadde medlemmer fra flere grupper i samfunnet, men senere er det spesielt fra kirkelig hold, og personer tilknyttet andre kristne grupperinger som har vært de sterkeste motstanden mot loven. [[Per Lønning]] gikk av som biskop i [[Borg bispedømme|Borg]] i protest mot Stortingets liberalisering av abortloven i 1975. Etter at loven om selvbestemt abort ble innført i 1978, var det særlig de såkalte «abortprestene» [[Børre Knudsen]] og [[Ludvig Nessa]] som var markante som lovmotstandere. De utførte flere kontroversielle aksjoner på 1980- og 1990-tallet.

En meningsmåling utført i 1976 viste at 32&nbsp;% støttet selvbestemt abort, mens 14&nbsp;% ønsker å beholde den liberaliseringen av loven som kom i 1976. 27&nbsp;% ønsker at abort kun burde tillates på medisinsk og sosialt grunnlag, mens 27&nbsp;% ønsket at abort bare skulle innvilges hvis morens liv og helse stod i fare. Våren [[1978]] ble de samme spørsmålene stilt, og det fremkom da at andelen som støttet selvbestemt abort, var økt til 38&nbsp;%, mens de som ønsket å tillate det kun hvis morens liv og helse stod i fare, var 25&nbsp;%. Undersøkelsen fra 1978 viste at det var menn, eldre, de med lav utdannelse eller lav inntekt som var de sterkeste motstanderne av selvbestemt abort. Geografisk sett var det størst oppslutning om selvbestemt abort på Østlandet.<ref name="VG78">VG - Flere for fri abort (18.05.1978, s.4)</ref> Undersøkelsene viste videre at [[SV]]-velgere utgjorde den største andelen av tilhengere av selvbestemt abort, mens [[KrF]]-velgerne utgjorde den største andelen av motstanderne.<ref name="aftenpo1">Aftenposten - Stadig flere sier ja til selvbestemt abort (19.7.1980, s.3)</ref>

I april 1981 gjorde [[Kåre Kristiansen]] abortsaken til hovedtema i sin åpningstale på KrFs landsmøte i [[Tønsberg]], og tok et kraftig oppgjør med både [[Ap]] og [[Høyre]]. [[Lars Korvald]] og [[Kjell Magne Bondevik]] ble oppfattet som enda mer kompromissløse. Begge stod fast på at KrF kom til å stå og falle på kravet om at loven om selvbestemt abort måtte oppheves, om KrF skulle gå inn i noe regjeringssamarbeid med Høyre. [[Svein Alsaker]] fra [[Hordaland]] sa likevel at «vi kan ikke melde oss ut av virkelighetens verden. Partiet kan ikke oppføre seg bare som et [[trossamfunn]].»<ref>''[[Bergens Tidende]]'', forsiden 24. april 1981</ref>

{|class="wikitable sortable"
|- bgcolor="#cccccc"
!Holdninger til Selvbestemt abort<ref name="aftenpo1" /><ref>Aftenposten - To mot en støtter selvbestemt abort (1.8.1981, s.16)</ref> !! 1974 (%) !! 1977 (%) !! 1979 (%) !! 1980 (%) !! 1981 (%)
|-
|For||47||43||49||52||58
|-
|Imot||44||40||32||29||27
|-
|Vet ikke||9||17||19||19||15
|}

I 2004 utført Nordfakta en undersøkelse om abort i [[Midt-Norge]], på oppdrag av ''[[Adresseavisen]]''. Den viste at 57 prosent av midt-norske kvinner som oppgav at de var konservative i religionspørsmål, mente kvinner skulle ha rett til selvbestemt abort. Totalt mente 74 prosent av kvinner i Midt-Norge det samme. Samme undersøkelse viste at hver femte religiøse kvinne hadde benyttet seg av muligheten til å ta abort. 25&nbsp;% prosent av kvinner mellom 18 og 80 år i Midt-Norge hadde avbrutt et eller flere svangerskap. Blant kvinnene som oppgav å være liberale i religionspørsmål, hadde 32 prosent tatt abort, mens 22 prosent av de konservative hadde gjort det.<ref>{{Cite web|url=https://www.adressa.no/tema/kvinner/article23713.ece|title=Troende er for abort|date=1. apr. 2004|website=adressa.no|access-date=2021-03-30|archive-date=2021-01-28|archive-url=https://web.archive.org/web/20210128053629/https://www.adressa.no/tema/kvinner/article23713.ece|url-status=yes}}</ref>

Undersøkelser foretatt i 2007 viste at 8 av 10 par som fikk vite at de ventet barn med [[Downs syndrom]], valgte å ta abort. Tallene var tredoblet siden [[1999]].<ref>{{Cite web|url=http://www.dagbladet.no/dinside/2007/07/18/506530.html|title=Dagbladet om abort}}</ref>

Abortdebatten i Norge blusset opp i 2013 i forbindelse med spørsmålet om [[reservasjonsrett]] for leger. Debatten startet med en innstramning av reservasjonsretten for leger i [[2011]],<ref>[http://skaperkraft.no/?p=385 Intoleranse i toleranseland], Hermund Haaland, Mohammad Usman Rana</ref> og ble en stor politisk sak i forbindelse med helseminister [[Bent Høie]]s høring om reservasjonsmulighet for leger i 2013.<ref>[https://www.regjeringen.no/nb/aktuelt/kvinnens-rettigheter-viktigst-i-reservas/id749551/ Kvinnens rettigheter viktigst i reservasjonsmulighet], regjeringen.no</ref> En undersøkelse foretatt like etter forslaget svarte en av tre kvinner at retten til selvbestemt abort var truet.<ref>{{Cite web|url=https://www.vg.no/a/10148437|title=En av tre kvinner frykter for abortretten|date=5. des. 2013|website=www.vg.no}}</ref> I mai 2014 endret departementet forskriften slik at fastleger ikke lenger må henvise til abort.<ref>[https://www.regjeringen.no/nb/aktuelt/Leger-skal-ikke-henvise-til-abort/id758612/ Leger skal ikke henvise til abort], regjeringen.no</ref>

I 2018 var det to abortdebatter som pågikk; om hvorvidt 2c og om fosterantallsreduksjon. 2c handlet om mulighet for abort etter 12 svangerskapsuke hvis fosteret hadde alvorlige diagnoser. Diskusjonene om fosterantallsreduksjon handlet om kvinner skulle få lov til å få avsluttet livet til et eller flere fostre hvis hun var gravid med to eller flere fostre. Den største diskusjonen handlet om reduksjon fra to til en ved tvilling-graviditet. KrF ønsket at 2c skulle fjernes og ville ha Høyre med på en endring av loven. Ap ønsket ikke endring i loven. Kritikken mot paragraf 2c var at det skapte et sorteringssamfunn hvor fostre med visse diagnoser og egenskaper ble sortert vekk,<ref>{{Kilde www|url=https://www.krf.no/politikk/politikk-a-til-a/helse/abort/|tittel=Kristelig Folkeparti|besøksdato=2019-06-08|språk=en|verk=Kristelig Folkeparti|arkiv-dato=2019-06-08|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190608210844/https://www.krf.no/politikk/politikk-a-til-a/helse/abort/|url-status=yes}}</ref> og at abort av en tvilling kunne påvirke den andre tvillingen negativt. Ap var imot forslagene, ettersom de mente at det ville redusere kvinners frihet til å bestemme over sin egen kropp og familieplanlegging.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/a/70437665|tittel=Fosterreduksjon bør forbys og paragraf 2c bør endres|besøksdato=2019-06-08|dato=2018-11-12|fornavn=Morten|etternavn=Magelssen|etternavn2=forsker|fornavn3=Senter for medisinsk|etternavn3=etikk|fornavn4=Universitetet i Oslo|etternavn4=Eivor|fornavn5=ersen|etternavn5=Oftestad|etternavn6=forsker|fornavn7=MF Vitenskapelig høgskole Jan Helge|etternavn7=Solbakk|etternavn8=professor|fornavn9=Senter for medisinsk|etternavn9=etikk|språk=no|verk=Dagbladet.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://erna.no/2018/10/19/grensen-mot-sorteringssamfunnet/|tittel=Grensen mot sorteringssamfunnet|besøksdato=2019-06-08|dato=2018-10-19|fornavn=Erna|etternavn=Solberg|språk=nb-NO|verk=Ernas blogg|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190608210841/https://erna.no/2018/10/19/grensen-mot-sorteringssamfunnet/|arkivdato=2019-06-08|url-status=død}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.krf.no/nyheter/nyheter-fra-krf/sortering-og-tvillingabort/|tittel=Sortering og tvillingabort – Hva mener egentlig KrF?|besøksdato=2019-06-08|språk=en|verk=Kristelig Folkeparti}}</ref> 2c ble ikke fjernet, men loven ble endret slik at fosterantallsreduksjon bare kunne gjøres etter tillatelse fra en nemnd .<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/A2aWqr|tittel=Slik endres abortloven: KrF og Erna tapte abort-slaget|besøksdato=2019-06-08|språk=no|verk=www.vg.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://krf.no/nyheter/nyheter-fra-krf/viktig-gjennomslag-mot-tvillingabort/|tittel=Viktig gjennomslag mot tvillingabort|besøksdato=2019-06-08|språk=en|verk=Kristelig Folkeparti}}</ref>