Redigerer Abby Kelley Foster (avsnitt)

== For kvinners rettigheter ==

Kampen for kvinners rettigheter blei med tida sentral for Kelley og andre «ultras». Allerede i 1843 – fem år før [[kvinnerettsmøtet i Seneca Falls|møtet i Seneca Falls]], som regnes som starten på kvinnebevegelsen – talte hun på stemmerettsmøter. Hun bidrog også i 1850 med å organisere [[de nasjonale kvinnerettsmøtene i USA|det første nasjonale kvinnerettsmøtet i USA]] i [[Worcester (Massachusetts)|Worcester]], som da var hennes hjemby. 

Kelley var en inspirator for seinere feminister, blant annet [[Susan B. Anthony]]. Det kom imidlertid til splittelse mellom disse to på spørsmålet det 15. tillegget til [[USAs grunnlov]]. Dette tillegget, som blei vedtatt i 1870, sier at [[stemmerett]]en ikke kan begrenses på grunn av farge, rase eller tidligere posisjon som slave.

Anthony, [[Elizabeth Cady Stanton]] og flere andre gikk mot dette tillegget, så lenge det ikke også omfatta kjønn. Kelley derimot, støtta grunnlovsforslaget. Hun fortsatte imidlertid kampen for stemmerett. I 1872 nekta hun og ektemannen å betale [[eiendomsskatt]] på det de eide sammen. Argumentet var at ettersom Kelley ikke kunne stemme, var hun et offer for beskatning uten representasjon. Gården blei tvangssolgt, men kjøpt tilbake av venner. Kelley fortsatte fram til sin død å være politisk aktiv, til tross for økonomiske vanskeligheter og dårlig helse.