Redigerer 4. mai-bevegelsen (avsnitt)

==Virkningen av Ny kultur-bevegelsen==
[[Fil:Chinese protestors march against the Treaty of Versailles (May 4, 1919).jpg|thumb|250px|Demonstrerende studenter foran [[Den himmelske freds port]], 1919]]
''Nye kultur-bevegelsen'' som startet i den tidlige republikanske epoke hjalp mange kinesiske intellektuelle til å jobbe mot fremtiden. Bevegelsen siktet på å introdusere vestlige konsepter i Kina, som demokrati, likhet og frihet; og i tillegg en ny skrivemåte så vel som den nyeste vitenskapen og teknologien på den tiden. Den fikk etter hvert gjennomdrevet at skrevet kinesisk kom å basere seg på samtidens talespråk (''baihua'') og ikke som tidigere på klassisk kinesisk (''wenyan'').

De mest kjente lederne for bevegelsen var [[Chen Duxiu]], [[Cai Yuanpei]] og [[Hu Shi]]. Deres tanker påvirket mange kinesiske studenter som samlet seg for å protestere mot Japans aggresjon. Det var i denne intellektuelle atmosfæren at misnøyen med avgjørelsen i Paris førte til protestaksjonene den [[4. mai]] [[1919]].

Effekten av Kinas misnøye og Den nye kulturelle bevegelse kan sies å ha vært like betydningsfulle for 4. mai-bevegelsen. På grunn av Kinas utilfredshet, vokste nasjonalismen og anti-Japan-stemningen blant kineserne. De ønsket å bekjempe utenlandsk styre og aggresjon, og å styrke seg selv. Den Nye Kulturelle Bevegelsen førte de kinesiske intellektuelle mot fremtiden. Denne bevegelsen sørget for den intellektuelle bakgrunnen som gjorde det mulig for misnøyen med Paris-avtalen til å utvikle seg til nasjonal motstand mot utenlandsk styre i landet.

Etter offentlig press, måtte myndighetene slippe fri de arresterte studentene. [[Cao Rulin]], [[Zhang Zongxiang]] og [[Lu Zongyu]] ble fjernet fra sine poster. [[28. juni]] [[1919]] nektet de kinesiske representantene å signere fredsavtalen fordi den ikke etterkom Kinas krav. De ga i virkeligheten kineserne en intellektuell bakgrunn for de av dem som elsket sitt land. Det økte deres nasjonalistiske følelse for å forarve sitt land. Endelig kunne de bli en suksess.

4. mai-bevegelsen signaliserte begynnelsen på den kinesiske nasjonalismen. Det var første gang mennesker fra forskjellige samfunnslag og -klasser gikk sammen om å uttrykke sin motstand mot fremmed aggresjon. I de påfølgende tiår fortsatte denne bevegelsen å kjempe for å fjerne alle urettferdige avtaler.

4. mai-bevegelsen fungerte også som en intellektuell revolusjon i [[Kina]]. Noen intellektuelle ble interessert i vestlig tenkning som hjelp for å stå i mot fremmed imperialisme, andre som var svært skuffet over fredsavtalen fra [[Paris]] begynte å se på [[marxistisk]] teori som et alternativ for å løse Kinas problemer. Det var i denne perioden at [[kommunismen]] ble studert seriøst av noen kinesiske intellektuelle, slik som Chen Duxiu og [[Li Dazhao]].