Redigerer 2 Pallas (avsnitt)

== Egenskaper ==
[[Fil:Moon and Asteroids 1 to 10.svg|thumb|Sammenligning av størrelsen til de ti første asteroidene opp mot jordens [[Månen|måne]]. Pallas er nr. to fra venstre.]]
Både Vesta og Pallas har innehatt tittelen som den nest største asteroiden fra tid til annen,<ref>[[#TPS2007|The Planetary Society 2007]]</ref> men selv om Pallas er noe større enn [[4 Vesta]] i volum, er den betydelig mindre massiv. Massen til Pallas er bare 22 % av Ceres' masse<ref name="Pitjeva2005" /> og ca. 0,3 % av massen til [[månen]].

Pallas er mye lengre fra jorden og har en mye lavere [[albedo]] enn Vesta, og dermed fremstår den konsekvent svakere for en observatør på jorden. Til og med den mye mindre [[7 Iris]] overgår så vidt Pallas i gjennomsnittlig opposisjonsstørrelsesklasse.<ref>[[#Odeh|Odeh]]</ref> Pallas gjennomsnittlige [[Tilsynelatende størrelsesklasse|opposisjonsstørrelsesklasse]] er +8,0, og er med det godt innenfor det en 10×50&nbsp;[[kikkert]] kan fange opp, men i motsetning til Ceres og Vesta vil det være nødvendig med kraftig optisk hjelpemiddel for å se den ved små [[elongasjon]]er når størrelsesklassen kan falle så lavt som +10,6. Under sjeldne perihel-opposisjoner kan Pallas nå en størrelsesklasse på +6,4 – like utenfor hva det blotte øye kan se.<ref name="MenzelPasachoff1983" /> Sent i februar 2014 vil Pallas skinne med en størrelsesklasse på +6,96.<ref name="appmag" group="lower-alpha" />

Pallas har uvanlige dynamiske parametre for et slikt stort legeme. [[Bane]]n er svært [[inklinasjon|inklinert]] og noe [[Baneeksentrisitet|eksentrisk]], til tross for at den befinner seg på samme avstand fra [[solen]] som den sentrale delen av [[asteroidebeltet]]. Videre er [[aksehelning]]en svært høy, enten 8±13° eller 65±12° (basert på tvetydige data for lyskurver peker polene enten mot de ekliptiske koordinatene (β,&nbsp;λ) = (−12°,&nbsp;35°) eller (43°,&nbsp;193°) med 10° usikekrhet;<ref name="Torppa2003" /> data fra [[Hubble-teleskopet]] fra 2007, så vel som observasjoner fra [[Keck-observatoriet]] i 2003–05, støtter den første løsningen.<ref name="Schmidt_mfl2008" /><ref>[[#Carry2007|Carry 2007]]</ref>) Det betyr at hvor hver sommer og vinter på Pallas, befinner store deler av overflaten seg i konstant sollys eller mørke i perioder som tilsvarer omtrent et år på [[jorden]].

Basert på spektroskopiske observasjoner består hoveddelen av Pallas' overflate av silikater med lavt jern- og vanninnhold. Mineraler av denne typen inkluderer [[olivin]] og [[pyroksen]], og finnes i [[kondrul]]er (CM).<ref>[[#FeierbergLarsonLebofsky1982|Feierberg, Larson & Lebofsky 1982]], s. 719</ref> Overflatesammensetningen er svært lik den [[karbonholdig kondritt|karbonholdige]]  Renazzo-meteoritten (CR), som til og med har lavere innhold av vannholdige mineraler enn CM-typen.<ref>[[#SatoMiyamotoZolensky1997|Sato, Miyamoto & Zolensky 1997]], s. 503–507</ref> Renazzo-meteoritten ble oppdaget i [[Italia]] i 1824, og er en av de mest primitive meteorittene man kjenner til.<ref>[[#PPARC2005|Particle Physics and Astronomy Research Council 2005]]</ref>

[[Fil:PallasJupiter.GIF|thumb|Animasjonen illustrer Pallas' nære 18:7-resonansmønster med [[Jupiter]]. Bevegelsen til Pallas vises i et referansevindu som roterer rundt solen (det vil si senterprikken) med en periode som tilsvarer Jupiters omløpsperiode. Følgelig fremstår Jupiters bane nesten stasjonær som den rosa ellipsen oppe til venstre. Mars' bevegelse i oransje, og jorden-månen-systemet er blått og hvitt. Banen til Pallas er grønn når den er over [[ekliptikken]] og rød når den er under. Det nære 18:7-resonansmønsteret med Jupiter går kun med klokken – den stopper dermed aldri opp eller reverserer retning (det vil si ingen [[librasjon]]).]]

Svært lite er kjent om Pallas' overflateformasjoner. Hubble-bilder fra 2007 viser piksel-til-piksel-variasjoner (pikseloppløsning på ≈70&nbsp;km), med Pallas' albedo på 12 % gjør at slike formasjoner blir vanskelige å oppdage. Det er lite variasjon mellom lyskurvene innhentet fra [[lys|synlig lys]] og [[infrarød stråling|infrarøde filtre]], men vesentlige avvik i det [[ultrafiolett stråling|ultrafiolette]]. Disse antyder store overflate- eller kompositoriske trekk nær 285° (75° vestlig lengde). Rotasjonen synes å være [[Retrograd bevegelse|prograd]].<ref name="Schmidt_mfl2008" />

Pallas antas å ha gjennomgått en form for termisk endring – i det minste i en viss grad – og delvis [[Differensiering (planetologi)|differensiering]],<ref name="Schmidt_mfl2008" /> og dette antyder at den var en [[protoplanet]]. Under prosessen med planetdannelser i [[solsystemet]], voks objekter i størrelse gjennom en [[akkresjon]]sprosess til omtrent denne størrelsen. Mange av disse objektene ble så innlemmet i større legemer, som så ble til [[planet]]er, mens andre ble ødelagt i kollisjoner med andre protoplaneter. Pallas og Vesta er sannsynligvis overlevende fra denne tidlige fasen av planetdannelser.<ref>[[#McCordMcFaddenRusselSotin2006|McCord m.fl. 2006]], s. 105</ref>

Pallas var blant «planetkandidatene» i et tidlig utkast av [[Den internasjonale astronomiske union|IAUs]] [[planetdefinisjon]] fra 2006, men nådde ikke opp siden den ikke oppfylte kriteriet om å ha «ryddet sitt eget nabolag» rundt sin egen bane.<ref>[[#IAU|Den internasjonale astronomiske union]]</ref><ref>[[#Rincon2006|Rincon 2006]]</ref> I fremtiden er det mulig at Pallas kan bli klassifisert som en [[dvergplanet]], dersom det blir funnet at den har fått sin form på grunn av [[hydrostatisk likevekt]].

=== Nære resonanser ===
Pallas er i en nær 1:1-[[baneresonans]] med [[Ceres (dvergplanet)|Ceres]].<ref>[[#Goffin2001|Goffin 2001]], s. 627–630</ref> Den har også en nær 18:7-resonans ({{Formatnum:6500}}&nbsp;års periode) og en omtrentlig 5:2-resonans (83&nbsp;års periode) med [[Jupiter]].<ref>[[#Taylor1982|Taylor 1982]], s. 255–265</ref> 

=== Planetpassasjer fra Pallas ===
Fra Pallas kan [[Merkur]], [[Venus]], [[Mars (planet)|Mars]] og [[jorden]] noen ganger synes å [[Astronomisk passasje|gå forbi]] eller passere foran solen. Jorden gjorde det sist i 1968 og 1998, og vil igjen gjøre det i 2224. Merkur gjorde det i oktober 2009. Den siste av Venus var i 1677 og den neste vil være i 2123, mens for Mars var den siste i 1597 og den neste vil være i 2759.<ref>[[#Solex|Solex]]</ref>