Redigerer Łódź (avsnitt)

=== Industrialiseringen ===
[[Fil:Bronisław Wilkoszewski – Fabryka Tow. Akcyj. K. Scheiblera.jpg|thumb|right|[[Karol Scheibler|Scheiblers]] fabrikk i Łódź (1896).{{Byline|Bronisław Wilkoszewski}}]]
Av helt avgjørende betydning for Łódź’ senere oppblomstring var den polske regjeringens plan rundt opprettelsen av fabrikkbyer, som skulle utgjøre grunnlaget for en nasjonal industri<ref name="goldenbook" />. Etter initiativ av [[Stanisław Staszic]] og senere [[Rajmund Rembieliński]], som begge så det økonomiske potensialet i Łódź-området, oppstod en slik tekstilindustribosetning i Łódź. Den ble anlagt sør for byens datidige sentrum (''Stare Miasto'' – «Gamlebyen») i årene [[1821]]–[[1823]] som ''Nowe Miasto'' («Den nye by»). Opprettelsen av det nye beboelsesområdet førte ikke bare til en radikal demografisk vekst, men også til forflytningen av byens sentrum: Det trapesformede gamlebytorget (''Stary Rynek''), som var midtpunktet i jordbruksbyen Łódź, ble forlatt til fordel for den nyanlagte, åttekantede [[Frihetsplassen i Łódź|Frihetsplassen]] i Nowe Miasto. I årene [[1824]]–[[1828]] ble den nye industribosetningen ''Łódka'' grunnlagt, denne gang sør langs Nowe Miastos hovedakse [[Piotrkowska-gaten]].

En konstant tilstrømning av arbeidere, forretningsmenn og håndverkere fra hele kontinentet gjorde Łódź til det største sentret for tekstilindustri i Kongress-Polen og det russiske riket<ref name="goldenbook" />. Nybyggerne kom hovedsakelig fra de sørlige deler av [[Tyskland]] og [[Böhmen]], men også fra land som [[Portugal]], [[England]], [[Frankrike]] og [[Irland]]. Det var imidlertid i første rekke [[polakker]], [[jøder]] og [[tyskere]] som bidrog til byens utvikling. Nykomlingene ble garantert langtgående hjelp fra myndighetene, særlig med tanke på tomter, lån og fabrikkbygging. 

[[Fil:Bronisław Wilkoszewski – Nowy Rynek.jpg|thumb|right|[[Frihetsplassen i Łódź]] (1899).{{Byline|Bronisław Wilkoszewski}}]]
Den første bomullsfabrikken åpnet i [[1825]], og 14 år senere åpnet portene opp for både Polen og [[Russland]]s første dampdrevne fabrikk i byen (''[[Den hvite fabrikk]]'')<ref name="goldenbook" />. Łódź stod for produksjonen av ull-, lin- og bomullstekstiler, som ble eksportert i første rekke til Russland, [[Kina]] og [[Persia]]. Byen bød på store muligheter og ble raskt kjent som «Det forjettede land». Med tiden utviklet den seg til å bli et av verdens ledende sentre for tekstilproduksjon.<ref>Zbigniew Kotecki, Krzysztof Stefański, ''Łódź. Szkice do portretu miasta'', Studio Filmowe Itaka, Łódź 2007 ISBN 978-83-924356-1-7</ref>

[[Fil:Bronisław Wilkoszewski – widok na Nowy Rynek (Piotrkowska).jpg|thumb|left|[[Piotrkowska-gaten]] (1896).{{Byline|Bronisław Wilkoszewski}}]]
Mot slutten av [[1800-tallet]] og begynnelsen av [[1900-tallet]] opplevde Łódź en rekordhøy demografisk vekst. I løpet av et titall år ble den lille landsbyen (med 4&nbsp;000 innbyggere i [[1830]] og 40&nbsp;000 i [[1865]]) en industriell metropol med 300&nbsp;000 innbyggere i [[1900]] og 500&nbsp;000 innbyggere i [[1914]].

Byen gikk inn i en viss stagnasjonsperiode etter den antirussiske [[novemberoppstanden]], som førte med seg tollbarrierer og reduserte handelsmuligheter fra Russlands side. I [[1850]] ble imidlertid den pålagte tollen mellom Russland og Kongress-Polen avskaffet. Łódź kunne nå selge sine varer på det russiske markedet og dette bidrog på ny til byens økonomiske utvikling. I [[1865]] fikk byen dessuten jernbaneforbindelser til [[Wien]] og [[Warszawa]], og noen år senere også til [[Białystok]]. Dette ble en viktig forutsetning for at byens innbyggertall ble fordoblet hvert tiende år i perioden [[1823]]–[[1873]].<ref name="1423-1869" /> 

I andre halvdel av 1800-tallet vokste industriimperiene til de store fabrikantene – i første rekke [[Ludwik Geyer]], [[Izrael Poznański]], [[Karol Scheibler]] og [[Ludwik Grohman]] – som alle satte betydelige spor etter seg i bybildet. De var eiere av vakre villaer, palasser og enorme fabrikkområder. De sistnevnte fungerte nærmest som selvstendige byer – ved siden av fabrikkbygningene fantes egne skoler, butikker, brannvesen, sykehus og boligområder for arbeiderne. Rundt de gigantiske tekstilfabrikkene oppstod banker samt kultur- og vitenskapsinstitusjoner. Årene 1870-1890 markerte den mest intense industrielle utviklingen i byens historie<ref name="1870-1918" />, men samtidig vokste også gapet mellom fabrikantenes formuer og arbeidernes fattigdom. Łódź ble snart et av hovedsentrene for den sosialistiske bevegelsen i Kongress-Polen. I [[1892]] ble de fleste fabrikkene i byen lammet av en stor streik med over 70 000 deltakende arbeidere. Arbeiderklassen deltok også i den antirussiske [[1905-revolusjonen]], hvor over 300 arbeidere ble drept i kamper med tsarpolitiet.

Mot slutten av det [[19. århundre]] og begynnelsen av det [[20. århundre]] var Łódź det største industrisentret i Kongress-Polen, og opplevde kraftig demografisk så vel som størrelsesmessig vekst. Nye bydeler ble grunnlagt, og flere av de omkringliggende landsbyene ble innlemmet i Łódź.