Redigerer Øyevitnepsykologi (avsnitt)

== Kasus-studier ==

''Ronald Cotton''.
Jennifer Thompson ble voldtatt i 1984. Hun merket seg sin overgripers ansikt, og pekte ut Ronald Cotton som gjerningsmann. Cotton ble dømt til livstid for voldtekten på Thompson, samt senere voldtekten på Elizabeth Watson. Saken kom gjentatt foran retten i 1990 etter at en fange rapporterte at Bobby Poole skrøt av å ha begått voldtektene Cotton var dømt for. Thompson nektet her for at det var Poole som var overgriperen, men holdt fast ved at det var Cotton som hadde voldtatt henne. Cotton ble dømt til ytterligere 54 år i fengsel. I 1995 ble en DNA analyse av sæden funnet på åstedet mulig, og sammenliknet med Cottons og Pooles DNA. Poole ble verifisert som gjerningsmannen, han tilstod voldtektene, og ble dømt. Cotton ble satt fri etter 10,5 år i fengsel. Cotton og Thompson utviklet et vennskap, og engasjerte seg i å opplyse om usikkerhetene ved øyevitnerapporter. De har skrevet en bok sammen (''Picking Cotton'' ,Jennifer Thompson-Cannino + Ronald Cotton, 2009), og holder foredrag for blant annet politistudenter.

''Adolf Beck''
Adolf Beck ble i 1896 dømt til syv års straffearbeid for å ha svindlet en rekke kvinner. Beck ble utpekt på åpen gate av et av de påståtte ofrene sine. Han ble videre bekreftet som gjerningsmannen av denne kvinnens hushjelp, samt 12 videre kvinner etter at hans bilde ble trykket i avisen. Politiet var sikker på at Becks egentlige navn var Wilhelm Meyer, en mann som tidligere hadde vært involvert i liknende saker. Øyevitneutsagnene var tilstrekkelige for å få dømt Beck som skyldig. Det ble sett bort ifra enkle medisinske fakta, som at Meyer var omskåret, mens Beck ikke var det.