Redigerer Østslavere (avsnitt)

=== Utvandring ===
Det er ingen enighet blant forskerne om slavernes utvandringer. Det første årtusen e.Kr. er det sannsynlig at slaviske bosettere har vært i kontakt med andre [[Etnisitet|etniske]] grupper som beveget seg over de østeuropeiske slettene i løpet av [[folkevandringstiden]]. Mellom det første og niende århundre passerte [[sarmatere]], [[gotere]], [[bulgarere]], [[hunere]], [[alanere]], [[protobulgarere]], og [[madjarere]] gjennom [[den pontisk-kaspiske steppe]] på sine vandringer vestover. Selv om noen av dem kan ha underkastet seg slavernes område har disse utenlandske stammene etterlatt seg få spor på slavisk land. I [[tidlig middelalder]] kom også en slavisk ekspansjon med folk som drev [[jordbruk]], som birøktere, jakt og fiske, gjeting av sauer, og pelsjakt. I løpet av 700-tallet var slaverne det dominerende etniske folket på de østeuropeiske slettene.

[[Fil:Origins 700.png|thumb|Antatt spredning av østslavisk stammer og andre folk i Øst-Europa på 700-tallet]]
Omkring [[600]] hadde slaverne delt seg språklig i sørlige, vestlige og østlige [[dialekt]]er eller språk. Østslaverne strømmet inn i Øst-Europa i to omganger. En gruppe av stammer slo seg ned langs elven [[Dnepr]] i hva som i dag er [[Ukraina]]. De spredte seg nordover til nordlige [[Volga]]dalen, øst for dagens [[Moskva]] og vestover til flodområdet i nordlige Dnepr og til elvene i [[Søndre Bug]] i dagens [[Moldova]] og sørlige Ukraina.

En annen gruppe av østslavere beveget seg fra [[Pommern]] til nordøst hvor de møtte [[væring]]ene i [[Ruskhaganatet]] og etablerte det betydningsfulle, regionale senteret [[Novgorod]]. Den samme slaviske befolkningen bosatte seg også i dagens [[Tver oblast]] og regionen [[Belozersk]]. Etter å ha nådd fram til landområdene i [[Merya]] i nærheten av [[Rostov]] ble de knyttet opp til slaverne fra Dnepr.