Redigerer
Øst-Europa
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Definisjoner == [[Fil:Grossgliederung Europas-en.svg|thumb|upright=1.15|Tradisjonelle kulturelle grenser i Europa: bruksanbefaling fra Den stående komité for geografiske navn, Tyskland.<ref>Jordan, Peter (2005): [http://www.stagn.de/DE/1_Der_StAGN/Publikationen/StAGN_GGEuropa/grosseu_node.html «Großgliederung Europas nach kulturräumlichen Kriterien»] [Inndelingen av Europa i stor skala etter kulturelle-romlige kriterier], ''Europa Regional''. Leipzig: Leibniz-Institut für Länderkunde (IfL). '''13''' (4): 162–173. Via Ständiger Ausschuss für geographische Namen (StAGN).</ref> ]] På begynnelsen av 2000-tallet eksisterte det flere definisjoner av Øst-Europa, men de mangler ofte presisjon og kan være [[Anakronisme|anakronistiske]]. Disse definisjonene diskuteres på tvers av kulturer og blant eksperter, til og med statsvitere,<ref>Drake, Miriam A. (2005): ''Encyclopedia of Library and Information Science'', CRC Press</ref> ettersom begrepet har et bredt spekter av geopolitiske, geografiske, kulturelle og sosioøkonomiske konnotasjoner. Det har også blitt beskrevet som et «meget uklart» begrep, ettersom selve ideen om Øst-Europa er i konstant omdefinering.<ref name="Grob"> Grob, Thomas (februar 2015): [https://www.unibas.ch/en/Research/Uni-Nova/Uni-Nova-126/Uni-Nova-126-The-concept-of-Eastern-Europe-in-past-and-present.html «The concept of ’Eastern Europe’ in past and present»], ''UNI NOVA''. University of Basel.</ref> Fastholdelsen av ideen om et «Øst-Europa» går hovedsakelig tilbake til den (franske) [[opplysningstiden]].<ref name="Grob"/> Det er «nesten like mange definisjoner av Øst-Europa som det er forskere i regionen».<ref name="JesuitUniversity">[http://www.cotf.edu/earthinfo/balkans/BKdef.html The Balkans], ''Global Perspectives: A Remote Sensing and World Issues Site''. Wheeling Jesuit University/Center for Educational Technologies, 1999–2002.</ref> En relatert artikkel fra [[FN]] legger til at «enhver vurdering av romlige identiteter i hovedsak er en sosial og kulturell konstruksjon».<ref> [https://web.archive.org/web/20140404195751/http://141.74.33.52/stagn/JordanEuropaRegional/tabid/71/Default.aspx «Empfehlung zur Großgliederung Europas»], ''StAGN'' 2014. Arkivert fra [http://141.74.33.52/stagn/JordanEuropaRegional/tabid/71/Default.aspx originalen] 4. april 2014.</ref> === Geografisk === [[Fil:Europe subregion map world factbook.svg|right|thumb|upright=1.15|Europeisk regional gruppering i henhold til ''CIA World Factbook''<br>{{legend|#FF8080|Øst-Europa her tilsvarer hovedsakelig den europeiske delen av det tidligere [[Sovjetunionen]]}}{{legend|#007FFF|Nord-Europa}} {{legend|#00FFFF|Vest-Europa}} {{legend|#F0DC82|Sentral-Europa}} {{legend|#FF0000|Sørvest-Europa}} {{legend|#66FF00|Sør-Europa}} {{legend|#D2691E|Sørøst-Europa}}]] Mens de østlige geografiske grensene til Europa er godt definert, er grensen mellom Øst- og Vest-Europa ikke geografisk, men historisk, religiøs og kulturell og således er vanskeligere å peke ut. [[Uralfjellene]], elven [[Ural (elv)|Ural]] og fjellkjeden [[Kaukasus]] er den geografiske landegrensen til den østlige kanten av Europa. For eksempel [[Kasakhstan]], som hovedsakelig ligger i [[Sentral-Asia]] med de vestligste delene av det vest for elven Ural, deler også en del av Øst-Europa. I vest er imidlertid de historiske og kulturelle grensene til «Øst-Europa» gjenstand for en viss overlapping og, viktigst av alt, har gjennomgått historiske svingninger og endringer, noe som gir en presis definisjon av de vestlige geografiske grensene til Øst-Europa og det geografiske midtpunktet i Europa. litt vanskelig. === Religiøs og kulturell påvirkning === Etter [[Det store skisma 1054|det store skisma]] (splittelsen) i 1054 utviklet betydelige deler av Øst-Europa kulturell enhet og motstand mot det [[katolsk]]e (og senere også [[Protestantisme|protestantiske]]) Vest-Europa innenfor rammen av [[Den ortodokse kirke|den østlige ortodokse kirke]], [[kirkeslavisk]] språk og [[det kyrilliske alfabetet]].<ref> Magocsi, Paul Robert (2002): [https://books.google.com/books?id=XoxHdcNYhiMC&pg=PP20 «Chapter 11»], ''Historical Atlas of Central Europe'' (Rev. og utvidet utg.). University of Toronto Press. ISBN 978-0-8020-8486-6. OCLC [https://www.worldcat.org/oclc/150672781 150672781].</ref><ref>Kasper von Greyerz (2007): [https://books.google.com/books?id=SmEpMnfYZ-oC&q=%22all+of+central+Europe%22 ''Religion and Culture in Early Modern Europe'']. Oxford University Press. ISBN 978-0-19-804384-3; s. 38–.</ref><ref>Sedlar, Jean W. (1994): [https://books.google.com/books?id=3o5lrvuwOVwC&q=%22estrangement+to+be+permanent%22 ''East Central Europe in the Middle Ages, 1000–1500'']. University of Washington Press. ISBN 0-295-97291-2; s. 161–.</ref> Den vestlige sivilisasjonen, i henhold til dette synspunktet, er dannet av land med dominerende romersk-katolske og protestantiske kirker (også omfattet sentraleuropeiske land som Kroatia, Slovenia, Østerrike, Sveits, Liechtenstein, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn, Polen, Slovakia, Litauen, Latvia og Estland). En stor del av Øst-Europa er dannet av land med dominerende ortodokse kirker, som Belarus, Bulgaria, Kypros, Georgia, Hellas, Moldova, Montenegro, Nord-Makedonia, Romania, Russland, Serbia og Ukraina, for eksempel, samt Armenia, som hovedsakelig er [[Den armenske apostoliske kirke|armensk apostolisk]].<ref>[https://www.pewforum.org/2017/05/10/religious-belief-and-national-belonging-in-central-and-eastern-europe/ «Religious Belief and National Belonging in Central and Eastern Europe»], ''Pew Research Center'', 10. mai 2017.</ref><ref>[https://www.atlantaserbs.com/learnmore/history/gruzija-church.htm «The History of Georgian Orthodox Church»], ''Atlantaserbs.com''.</ref> Den østlige ortodokse kirke har spilt en framtredende rolle i historien og kulturen i Øst- og Sørøst-Europa.<ref> Ware, Bishop Kallistos (Timothy) (29. april 1993): ''The Orthodox Church'' (ny utg.), New York: Penguin Books, ISBN 978-0-14-014656-1; s. 8</ref> Skismaet er bruddet på fellesskap og teologi mellom det som nå er de østlige (ortodokse) og vestlige (romersk-katolske fra 1000-tallet, samt fra 1500-tallet også protestantiske) kirker. Denne divisjonen dominerte Europa i århundrer, og har holdt seg på plass også inn i nåtiden, i motsetning til den ganske kortvarige kalde krigens divisjon på fire tiår som ble avsluttet i 1991. Siden det store skismaet i 1054 har Europa vært delt mellom romersk-katolske (og senere i tillegg protestantiske) kirker i Vesten, og de østortodokse kristne (ofte feilaktig merket «gresk-ortodokse») kirker i øst. På grunn av denne religiøse spaltningen er øst-ortodokse land ofte assosiert med Øst-Europa. En slik spalting er imidlertid ofte problematisk; for eksempel er [[Hellas]] overveldende ortodoks, men er svært sjelden inkludert i «Øst-Europa», av en rekke årsaker, den mest framtredende er at [[Hellas’ historie]], for det meste, var mer påvirket av middelhavskulturer og kontakt med resten av Europa i vest.<ref>John, Peter (2001): ''Local Governance in Western Europe'', University of Manchester, ISBN 9780761956372</ref> === Den kalde krigen (1947–1991) === [[File:European Regions EuroVoc.png|thumb|upright=1.15|Europeiske underregioner i henhold til EuroVoc<br>{{legend|#FF0000|Sentral- og Øst-Europa}}{{legend|#67E863|Vest-Europa}} {{legend|#F6D600|Sør-Europa}} {{legend|#0076D3|Nord-Europa}}]] [[Jernteppet]]s fall førte til at den kalde krigen som delte Europa mellom øst og vest opphørte,<ref>Martynov, V. (2000): [https://archive.today/20120713093118/http://findarticles.com/p/articles/mi_m1309/is_2_37/ai_66579827/pg_1?tag=artBody;col1 «The End of East-West Division But Not the End of History»], ''UN Chronicle''</ref> men dette geopolitiske konseptet brukes noen ganger fortsatt for rask referanse av media.<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/uk_news/6957171.stm «Migrant workers: What we know»], ''BBC News''. 21. august 2007.</ref> En annen definisjon ble brukt under den kalde krigens 40 år mellom 1947 og 1989, og var mer eller mindre synonymt med begrepene ''[[østblokken]]'' og ''[[Warszawapakten]]''. En lignende definisjon navngir de tidligere kommunistiske europeiske statene utenfor Sovjetunionen som Øst-Europa.<ref name="Ramet_15"/> Historikere og samfunnsvitere ser generelt på slike definisjoner som utdaterte eller degraderte.<ref name="JesuitUniversity"/><ref name="economist"/><ref name="Aarebrot"/><ref name="FN_Populatio"/> === EuroVoc === [[EuroVoc]], en flerspråklig [[synonym]]ordbok vedlikeholdt av Publications Office of the European Union, klassifiserer Bulgaria, Kroatia, Tsjekkia, Hunagry, Polen, Romania, Slovakia og Slovenia, pluss kandidatlandene Albania, Nord-Makedonia og Serbia som sentral- og østeuropeiske.<ref>[https://op.europa.eu/en/web/eu-vocabularies/concept/-/resource?uri=http://eurovoc.europa.eu/914 «Concept: 914 Central and Eastern Europe»], ''EuroVoc''. Publications Office of the EU</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon