Redigerer Øl (avsnitt)

=== Renhetsloven ===
I 136 år var norsk ølbrygging underlagt «Renhetsloven» av 12. oktober 1857. Den norske loven hadde sin opprinnelse i det tyske «Reinheitsgebot» som ble innført i Bayern 23. april 1516.<ref>{{Kilde www|url=http://derstandard.at/2000032650574/500-Jahre-ReinheitsgebotVon-wegen-Einheitsgebot|tittel=500 Jahre Reinheitsgebot: Von wegen Einheitsgebot|besøksdato=2016-04-22|verk=derStandard.at}}</ref> Begge disse lovene sier at det ikke må brukes andre råstoffer til fremstilling av øl enn de klassiske: Byggmalt, humle og vann. Senere er [[gjær]] kommet med. Den norske bestemmelsen ble bekreftet i «lov om tilvirkning, innførsel og beskatning av øl» av 1912. Renhetsloven er ofte misforstått som et middel for å sikre ølets kvalitet, dette stemmer ikke. Renhetsloven var mer et politisk pressmiddel for å sikre at hvete og andre kornslag var forbeholdt matvarer.{{tr}}

12. mars 1987 besluttet [[Den europeiske unions domstol]] at den tyske renhetsloven ikke skulle gjelde for [[internasjonal handel]] med øl.<ref>[http://dokumentation.htu.tugraz.at/eu-recht/?dok=eugh0003&rub=eugh-e EuGH, Rs. 178/84 vom 12. März 1987 – Reinheitsgebot für Bier] {{Wayback|url=http://dokumentation.htu.tugraz.at/eu-recht/?dok=eugh0003&rub=eugh-e |date=20110821084934 }}</ref> I Norge ble loven opphevet i 1994, men fremdeles (2005) brygger de fleste norske bryggerier sitt øl kun på de fire klassiske ingrediensene. Enkelte har tatt i bruk billigere ingredienser, som [[ris]], [[mais]] eller [[sukker]], til erstatning for noe av maltet.