Redigerer Økonomi i antikkens Hellas (avsnitt)

==Handel==
[[Fil:AGMA Poids plomb 1.jpg|thumb|left|250px|Kommersiell [[bly]]vekt funnet på [[Athens agora|agoraen]], [[Arkeologisk najonalmuseum i Athen]]]]
Den geografiske posisjonen til Hellas og nødvendigheten av å [[import]]ere hvete, tvang veldig tidlig den greske verden til å engasjere seg i maritim handel. Områdene som forsynte Hellas med hvete var [[Kyrenaika]], [[oldtidens Egypt|Egypt]], [[Italia]] (spesifikt [[Magna Graecia]]–området og [[Sicilia]]) og regioner rundt [[Svartehavet]]. Athen og Korint fungerte som markedssteder for øyene i [[Egeerhavet]]. Andre importerte produkter inkluderte [[papyrus]], [[krydder]], [[tøy]], [[metall]] og materialer til [[skipsbygging]] som treverk, [[lin]] og [[bek]]. Greske byer [[eksport]]erte [[gresk vin|vin]], keramikk og [[olivenolje]]. Athen solgte [[marmor]] som ble hentet ut fra [[Penteli]] som var berømt i den greske verden, i tillegg til sølvmynter, kjent for sitt elegante håndverk og renhet. Disse fungerte ikke bare som [[byttemiddel]], men også som kilde av metall. Enkelte steder som ikke brukte penger, ble de smeltet ned.

Tilgjengelige kilder gir ikke nok informasjon til å vurdere med moderat presisjon mengden i varene som ble byttet i gresk handel. Men noen historikere har gjort upresise anslag over handelens relative viktighet i den antikke greske økonomi. Daniel Jew har kalkulert at nesten halvparten av rikdommen som ble skapt i Athen i det 4. århundre må ha stammet fra overskudd i handelen. Ian Morris anslår at volumet i handelen i Middelhavet på samme tid var rundt 20% av volumet av handelen i det 1. århundret.

De viktigste deltagerne i gresk handel var handelsklassen kjent som ''emporoi'' (ἕμποροι). Staten samlet inn [[toll]] på lasten deres. I [[Pireus]], den viktigste havnen til Athen, ble denne skatten til å begynne med satt til 1%. Innen slutten av det 5. århundre hadde denne skatten blitt hevet til 33 [[talent (vekt)|talenter]]. Athen avskaffet i 413 innsamling av [[tributt]] fra [[det athenske sjøforbundet]] og innførte 5% toll i alle havner i imperiet i håp om (urealisert) økning av inntektene. Denne tollen var aldri [[proteksjonisme|proteksjonistisk]], men kun ment til å skaffe penger til den offentlige skattekisten.

Veksten i handelen i Hellas førte til utviklingen av [[finans]]ielle teknikker. De fleste handelsmenn manglet nok kontanter og måtte låne for å finansiere hele eller deler av deres ekspedisjoner. Et typisk lån for et stort foretak i det [[4. århundre f.Kr.]] i Athen, var en stor sum, vanligvis mindre enn 2000 drakmer, lånt for en kort tid (lengden av reisen, flere uker eller måneder) til en høy rente. Renten var ofte 12%, men kunne være så høy som 100%. Betingelsene i kontrakten ble alltid skrevet ned, med unntak av lån mellom venner (''eranoi'').

Handelen i antikkens Hellas var fri. Staten kontrollerte bare forsyningen av korn. Etter det første møtet til det nye [[prytaneis]], ble regulativene på handelen gjennomgått med en spesialisert komité som hadde overoppsyn med handel innen hvete, mel og brød.

Antallet skipsvrak som er funnet i Middelhavet, gir verdifulle bevis for utviklingen til handelen i den antikke verden. Bare to skipsvrak er funnet som er datert til det [[8. århundre f.Kr.]]. Men arkeologer har funnet 46 skipsvrak som dateres til det 4. århundre f.Kr., noe som ser ut til å indikere at der var en svært stor økning i handelsvolumet mellom disse århundrene. Med tanke på at tonnasjen til et gjennomsnittlig skip økte i samme periode, ble handelsvolumet antagelig 30 ganger større.

Informasjon om detaljhandel i antikkens Hellas er begrenset. Mens bønder og kunstnere ofte solgte sine egne varer, var der også handelsmenn som beskjeftiget seg med detaljhandel kjent som ''kápêloi'' (κάπηλοι). De var gruppert i [[laug]] og solgte [[fisk]], olivenolje og grønnsaker. Kvinner solgte [[parfyme]] eller [[flor]]. De betalte et beløp for et område på markedsplassen. De ble sett ned på av befolkningen generelt og ble ofte anklaget for å jukse med vektene sine. Deres [[vektskala|vekter]] ble jevnlig sjekket mot standarder.

Parallelt med de «profesjonelle» handelsmennene var de som solgte overskuddet av sin produksjon i hjemmet. Det kunne være grønnsaker, olivenolje eller brød. Dette var tilfellet for bondegårder i liten skala i [[Attika (landskap)|Attika]]. Blant landsbybefolkningen var dette ofte kvinnenes oppgave. [[Evripides]]' mor solgte [[hagekjørvel]] fra hagen sin.