Redigerer Émile Durkheim (avsnitt)

=== Sosiale fakta ===
Durkheim søkte å lage en vitenskap for den sosiale orden ved å studere denne som «… måter å handle på, å tenke og føle på, som er utenfor individet og som er gitt en ytre tvingende makt (''pouvoir'') og som i kraft av denne påtvinger seg individet».<ref>Oversatt fra s.&nbsp;5 i ''Les règles de la méthode sociologique'' fra 1950</ref> For Durkheim var det avgjørende at en skulle studere ''det sosiale'' fra en utside – som ''ting''.

Durkheim var [[realisme (erkjennelsesteori)|realist]] og for ham var fakta noe som eksisterer uavhengig av hva vi måtte mene eller tro om det,<ref>Hughes, Sharrock, Martin : ''Understanding classical sociology'', SAGE Publications 2003, s. 155</ref>, og det er dette som da er poenget med vitenskapen: Å [[Determinisme|determinere]] disse faktaene. Ved å systematisk undersøke et fenomen vil man kunne oppdage at det ikke er slik det fremstår for oss umiddelbart, akkurat slik som naturvitenskapen overraskende hadde avslørt planetenes bane rundt Sola. Det var slike fakta han ønsket å finne, ''sosiale fakta'', som vil gi oss en ny forståelse av samfunnet.

''Sosiale fakta'' er altså noe som eksisterer uavhengig av oss, akkurat som fakta om naturen, men ikke nok med det, ''sosiale fakta'' er også noe som begrenser oss, som en kraft utenfra, akkurat slik som [[Tyngdekraft|tyngdekraften]] og andre krefter i naturen.<ref>Hughes, Sharrock, Martin : ''Understanding classical sociology'', SAGE Publications 2003, s. 156</ref>

Sosiale fakta er noe som begrenser oss på to måter. 
* ''Ytre begrensninger'' – ved at samfunnet sanksjonerer mot oss når vi gjør noe uakseptabelt. Det kan være gjennom formelle lover, ved at vi får bøter, statens voldsmonopol, osv. eller gjennom sosiale sanksjoner, at folk ser stygt på deg om du snakker for høyt i telefonen på bussen feks.
* ''Indre begrensninger'' – ved at samfunnets normer, verdier og roller er internalisert i oss og at vi lærer oss å kategorisere verden gjennom samfunnet.

For Durkheim er likevel ikke det sosiale en overnaturlig kraft som eksistere uavhengig av ''alle menneskers'', men det sosiale blir noe mer enn enkeltindividene hver for seg gjennom [[Emergens|emergente]] prosesser.<ref>Hughes, Sharrock, Martin : ''Understanding classical sociology'', SAGE Publications 2003, s. 158</ref> Likevel snakket han om ''sosiale fakta'' fordi han mente det var mulig å avdekke lovmessigheter i sosiale fenomener som eksisterte uavhengig av individet. I ''Selvmordet'' sammenligner han dette med at man ikke kan forklare mennesket ut ifra hvordan dets byggestener, cellene, fungerer, og derfor heller ikke kan forklare hvordan samfunnet (det sosiale) fungerer ved å snakke om dets byggestener, individene.<ref>Durkheim, Emile : Selvmordet. En sosiologisk undersøkelse, side 177</ref> Durkheims hadde et [[Holisme|holistisk]] verdenssyn.

I boken ''Det religiøse livets elementære former'' framstiller Durkheim dette litt annerledes. Det ''sosiale'' framstår her som et kollektivt ideal: «Et samfunn kan verken skapes eller gjenskapes uten, på samme tid, skape et ideal»<ref>(oversatt fra s.603, ISBN 2-13-039037-4)</ref> Dette tar form av en kollektiv bevissthet skapt gjennom en syntese av de enkelte bevissthetene, men denne syntesen har en særegen eksistens. En kan ikke gå fra de enkelte bevissthetene til den kollektive bevisstheten. Tvert om vil de enkelte bevissthetene ofte bare ytre seg som varianter av den kollektive bevisstheten.