Redigerer Émile Combes (avsnitt)

=== Politisk virke ===
Han begynte relativt sent i livet å beskjeftige seg med politikk. I 1881 stilte han som politisk kandidat for [[Saintes]], men ble slått i valget. Fra 1885 til 1915 var han imidlertid medlem av [[Det franske senat|senatet]] og knyttet seg der til det demokratiske venstreparti. Han var [[deputertkammeret]]s visepresident fra 1893 til 1894. Fra 1895 til 1896 var han undervisnings- og kulturminister i [[Léon Bourgeois]]' regjering. Mens han satt som undervisningsminister ble han involvert i en konflikt med paven angående biskopsutnevnelsene. 

Combes støttet regjeringen [[Pierre Waldeck-Rousseau]]s politikk, og da den gikk av ble Combes på den avgåtte regjeringssjefens forslag anmodet om å danne ny regjering. 
[[Fil:Ministère Combes-1902.jpg|thumb|Combes' regjering (''Le nouveau Ministère'') (1902)]]
Combes påtok seg oppgaven, og dannet Frankrikes første radikale regjering. Regjeringen hans var støttet av en «republikansk blokk» som omfattet samtlige venstrepartier. Ved siden av å være regjeringssjef tok Combes samtidig posten som undervisnings- og kulturminister. 

I et sirkulær til [[Prefektur (Frankrike)|prefektene]] meddelte han sentensen{{Klargjør}} om republikanernes rett til ''faveurs publiques''. I sin regjeringserklæring sa han seg rede til å: «bekjempe den klerikale fare og å strikt etter dens ordlyd og ånd tillempe loven om foreninger» (med dette siktet han til loven som kaltes ''loi des associations'' og som ble innført i 1901 under Waldeck-Rousseaus regjeringstid, som begrenset de katolske ordenssamfunnenes virksomhet).{{Tr}} Combes tillempet loven betydelig mer fanatisk enn hva Waldeck-Rousseau hadde tilsiktet.{{Tr}} Alle ordensselskap som ikke hadde søkt om tillatelse til å bedrive virksomhet slik loven foreskrev, ble umiddelbart oppløst. Andre ordensselskap sendte inn søknader, men søknadene ble med ytterst få unntak forkastet, og dette førte blant annet til at 3000 kirkelige skoler ble stengt.{{Tr}} Dessuten ble 25 undervisende ordensselskap, 25 kvinnelige ordensselskap og 1900&nbsp;ordensmedlemmer forvist fra Frankrike.{{Tr}} 

I samband med president [[Émile Loubet]]s besøk ved det italienske hoff utferdiget paven en protest mot den franske politikken, noe regjeringen Combes i 1904 brukte som grunnlag for å hjemkalle sin ambassadør til [[Vatikanet]]. Først etter [[første verdenskrig]] ble de diplomatiske forbindelsene gjenopptatt. 

Combes regjering hadde imidlertid begynte å vakle, ettersom visse liberalere motsatte seg den harde politikken mot kirken. Og etter at sosialistene [[Jules Guesde]] og [[Jean Jaurès]] hadde nektet å fortsette å støtte en borgerlig regjering, ble Combes nødt å gå av i januar 1905. Combes var på den tid opptatt med å [[Loven om skille av kirke og stat (Frankrike)|forberede et lovforslag om skille mellom stat og kirke]]. 

Combes fortsatte å utøve en stor innflytelse innen det radikale parti,{{Tr}} men etter 1905 tok han lite del i det politiske liv. 

I 1915 tiltrådte han som minister uten portefølje i [[Aristide Briand]]s krigsregjering.