Redigerer Éamon de Valera (avsnitt)

== Påskeopprøret ==

Den 24. april 1916 brøt [[påskeopprøret]] ut. De Valera hadde kommandoen ved Boland's Mills ved Grand Canal Street, hvor han skulle beskytte de sørøstlige adkomstveiene til sentrum. Etter en ukes kamper mottok han ordre fra [[Pádraig Pearse]] om å overgi seg med sine menn. Han ble stilt for [[krigsrett]] og dømt til døden, men dommen ble raskt omgjort til straffarbeid på livstid. Det har ofte blitt hevdet at det som reddet ham var hans amerikanske statsborgerskap, noe som ikke er helt korrekt.{{tr}} Det var to grunner til at han ikke ble henrettet: For det første satt han i et annet fengsel enn de andre lederne, noe som førte til at henrettelsen ble utsatt; hadde han vært i [[Kilmainham fengsel]] sammen med Pearse, [[James Connolly]] og andre ledere ville han høyst sannsynlig blitt henrettet.{{tr}} Den andre grunnen var en bivirkning av hans amerikanske statsborgerskap: Britene ville avklare situasjonen før henrettelsen, i forhold til om han faktisk var amerikansk borger og hvordan amerikanerne i så fall ville reagere.{{tr}} Dette var et viktig spørsmål, fordi britene forsøkte å få med USA i [[første verdenskrig]], og ikke hadde råd til å skape motvilje i den amerikanske opinionen.{{tr}} Disse to forsinkende faktorene førte til at innen alt var klart hadde man stoppet henrettelsene på grunn av den sterke negative reaksjonen de førte til.{{tr}}

Det har vært strid blant de Valera tilhengere og motstandere om hvor mye han utrettet under opprøret. Hans tilhengere hevder at han viste gode lederegenskaper, og at han var en dyktig planlegger, mens motstanderne hevder at han hadde et nervøst sammenbrudd som førte til at han gav motstridende ordrer, nektet å sove og dermed ble for utmattet til å fungere og at han på et tidspunkt glemte løsenordet slik at han nær ble skutt av en av sine egne menn.{{tr}}

Han ble fengslet i [[England]], i motsetning til de fleste andre som ble arrestert i opprøret, og sonet i [[Darmoor fengsel|Dartmoor]], [[Maidstone fengsel|Maidstone]] og [[Lewes fengsel|Lewes]]. I juni 1917 ble han løslatt under et generelt amnesti. 

I [[parlamentsvalget i Storbritannia 1918|parlamentsvalget]] i desember 1918 ble han valgt inn i [[det britiske parlamentet]] for [[Sinn Féin]] i valgkretsen [[East Clare]]. Som de andre Sinn Féin-representantene boikottet han det britiske parlamentet, og deltok i stedet i opprettelsen av [[Det første Dáil|Dáil Éireann]]. Han skulle representere denne valgkretsen helt til 1959.