Redigerer Ålgård Fotballklubb (avsnitt)

===Storhetstiden===
Ålgård FK meldte seg i [[1928]] inn i [[Rogaland Fotballkrets]] og gikk allerede i sitt første år til finalen i kretsmesterskapet der [[Sportsklubben Jarl|Jarl]] vant 5–2. Laget spilte seg opp i A–klassen i 1936 da de slo [[Egersunds Idrettsklubb|EIK]] 2–1 i kvalifiseringskamp på [[Sandnes idrettspark]]. I 1938/39 gjorde Ålgård seg bemerket i den nystartede [[Den norske eliteserien i fotball|Norgesserien]] og ledet etter høstens kamper, men det var til slutt [[Stavanger Idrettsforening|SIF]] som vant seriemesterskapet etter at de slo Ålgård 1–0 i siste serieomgang. I [[1939]] gjorde Ålgård sin beste cupinnsats gjennom tidene der de til slutt måtte gi tapt for [[Drafn]] i [[Drammen]] i 4. runde. 
[[Fil:Ålgård FK cup 1915.JPG|thumb|ÅFK feiret 50-årsjubileum i 1975. Kort tid etterpå ble denne pokalen funnet, «Aalgards Fodbold klub 17. mai 1915»]]
På 30–tallet flyttet Ravn Tollefsen til Ålgård for å jobbe på lensmannskontoret. Han kom fra SIF og var kretslagsspiller. I tillegg var han en ledertype og var en selvskreven trener, lagleder og kaptein. Det gikk mange historier om hvordan han som politimann fulgte med på spillernes oppførsel på dansefestene lørdagskvelden før kamp gjennom sine vakter. Mange dyktige spillere måtte dagen etter se kampen fra tilskuerplass når Tollefsen ikke var fornøyd. Han fikk mye ut av spillerne og disiplinen var på topp. Samtidig trakk Ålgård til seg gode spillere fra [[Figgjo Idrettslag|Figgjo]] og fikk god støtte fra [[De Forenede Ullvarefabrikker|DFU]] som var stor og dominerende i regionen. Ålgård fikk mange spillere som DFU skaffet jobb til. Alt dette førte til at årene mellom 1945 og 1950 ble Ålgårds gullalder. Høydepunktet kom i 1948 da [[Sportsmanden]] rangerte Ålgård som den sjuende beste klubben i Norge etter sterk innsats i [[Den norske eliteserien i fotball|Hovedserien]]:

{{sitat|Avdelingens største overraskelse må man si er Rogalandsklubben Ålgård. Aldri har så få klart så meget – for å misbruke [[Winston Churchill|Churchill]]s bevingede ord. Det er nemlig et kjent faktum at Ålgård bare kan regne med 15–20 aktive spillere. Vi hadde til å begynne med en liten tvil om Ålgårds berettigelse i Hovedserien, men har etterhvert måtte revidere dette vårt syn. Ålgård har nå skaffet seg slik respekt blant de øvrige hovedserielag at man kort kan uttrykke det slik at de fleste reiser til Ålgård med bange anelser. Man må gi Ålgård æren for å være Hovedseriens beste fighterlag og deres imponerende resultater taler for seg selv. Hva skal man si om seire som 3–1 over [[Sportsklubben Brann|Brann]] i [[Bergen]], to seire over [[Viking Fotballklubb|Viking]] og 2–1 over [[Skeid Fotball|Skeid]]. Kort og godt glimrende. Noen fare for at Ålgård ikke vil overleve sesongen eksisterer ikke etter hva vi kan se.|Sportsmanden<ref name="jubileum">Ifølge jubileumskriftet til Ålgård Fotballklubb i 1990 i forbindelse med klubbens 75–årsjubileum</ref>}}

I 1949 måtte Ålgård spille alle sine hjemmekamper på [[Sandnes]] siden DFU skulle utvide og det måtte bygges ny bane. Den nye banen ble tatt i bruk i september 1950. Baneåpningen mot [[Mjøndalen Idrettsforening|Mjøndalen]] i kampen om Ullpokalen trakk til seg 2000 tilskuere.