Redigerer Ålegrasfamilien (avsnitt)

== ''Zostera'' ==
''Zostera'' er en [[urt]]. Det fins 12 arter.  
''Z. angustifolia'',
''Z. capricorni'',
''Z. hornemanniana'',
''Z. japonica'',
''Z. marina'',
''Z. minor'',
''Z. muelleri'',
''Z. nana'',
''Z. noltii'',
''Z. zosterella''.

=== ''Zostera'' i Norge ===
I Norge fins det som bare kalles [[ålegras]] (''Z. marina'') men her fins også [[dvergålegras]] (''Z. noltii'') og [[smalt ålegras]] (''Z. angustifolia''). De finnes på sand- og muddergrunn, gjerne i skjermede elvemunninger, fra lavvannsmerket (fjære sjø) ned til 10 meter.  De er flerårige.
* Det vanlige ålegras (''Z. marina'', navngitt av Linnaeus 1758) er mørkegrønt, blir opp til 60&nbsp;cm langt, 4–10&nbsp;mm bredt. I Norge nær utryddet av sopp på 1930-tallet.{{Trenger referanse}}
* Dvergålegras (''Z. noltii'') er gressgrønt,  blir opp til 22&nbsp;cm langt og 0,5 til 1,5&nbsp;mm bredt. Det har et hakk i toppen.<ref>{{Store norske leksikon|dvergålegress}}</ref> Arten er lite utbredt, kun kjent fra seks ulike fredede områder som utgjør 1/3 av landets forekomst. Den er innlemmet  i kategori VU på [[Norsk rødliste for arter]]. Den fins i grunne viker i [[Oslofjorden]] fra [[Østfold]] til [[Vestfold]], på [[Vestlandet]] i fylkene [[Rogaland]] og [[Hordaland]] (kommunene [[Stord]], [[Kvinnherad]], [[Bømlo]] og verdens nordligste vokstested, [[Kvam]]).
* Smalt ålegras (''Z. angustifolia'') er lyst gulgrønt, blir 15–30&nbsp;cm langt og 1–3&nbsp;mm bredt.<ref>{{Kilde www|url=http://www.ukmarinesac.org.uk/communities/zostera/z9.htm|2=|tittel=Description and physical attributes of UK Zostera species|utgiver=UK Marine Special Areas of Conservation Project (ferdig 2001)|besøksdato=2011-06-28|arkiv-dato=2016-03-04|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160304130519/http://www.ukmarinesac.org.uk/communities/zostera/z9.htm|url-status=død}}</ref> Ofte oppfattet som en variasjon av vanlig ålegras (''Z. marina''), men i 7. utgave av Lids flora (2005) oppfattes den som en egen art.

Ålegras er økologisk viktig fordi de danner spredte "gressenger" (tredimensjonale ålegrassystemer) der fisk og andre dyr kan spise seg mette og gjemme seg.  Fisk som liker å spise her er [[ål]], [[stingsild]], [[tangstikling]] og [[ålekone]].  De liker å spise
[[snegl]], [[reke]]r, [[mysider]], [[tanglus]] og [[marflo]] ([[tangloppe]]r, [[amfipoder]]).  Mellom engene fins [[fjærmygg]]larver, [[flerbørstemarker]] og [[rundormer]] som er populær mat for fiskene [[skrubbe]] og [[leirkutling]].<ref name="havforskningsinstituttet" />
En type [[slimnett]] (''Labyrinthula'')  utryddet på tidlig 1930-tall rundt 90  prosent av ålegraset på østkysten av Nord-Amerika og i Europa. Uansett, det fulgte merkbare fall i bestanden av skalldyr, hummer, krabbe, torsk og flyndre.<ref name="havforskningsinstituttet">{{Kilde www|url=http://www.kystsone.no/news.cfm?newsitemid=437|tittel=Ålegras|utgiver=[[Høgskolen i Bodø]] og [[Havforskningsinstituttet]]|utgivelsesdato=8.4.2002|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20050421052656/http://www.kystsone.no/news.cfm?newsitemid=437|arkivdato=2005-04-21}}</ref><ref name="muehlstein">{{Kilde www|tittel=Seagrass declines and their impact on fisheries|forfatter=Lisa K. Muehlstein og Jim Beets|url=http://procs.gcfi.org/pdf/gcfi_42-4.pdf|utgivelsesdato=1988}}{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

Blant få dyr som spiser ålegras er [[svane]].  I Nord-Amerika er ålegress viktig for [[ringgås]] som flyr tusenvis av mil fra [[Alaska]] til ålegrasvikene på vestkysten eller østkysten. I 1933 rapporterte man at ringgåsa var nær utdødd på grunn av soppen som hadde tatt det meste av ålegraset.<ref>{{Kilde www|tittel=Brant numbers reduced by eelgrass shortage|utgivelsesdato=14.8.1933|utgiver=U. S. Dept. of Agriculture (landbruksdepartementet i USA)|url=http://www.fws.gov/news/historic/1933/19330814.pdf}}</ref>

I ålegraset er påvist en del  andre arter enn det som bor i tang- og tareskoger (som [[stortare]] og [[sagtang]]).
Sneglen ''Rissoa membranacea'' er for eksempel, en som liker best [[epifytt]]ene på ålegras.<ref>{{Kilde www|tittel=Ålegrassystemer|utgiver=[[Universitetet i Oslo]]|forfatter=Stein Fredriksen|utgivelsesdato=11.3.2011|url=http://www.mn.uio.no/bio/forskning/grupper/marinbiologi/alegrass/index.html}}</ref>

For mennesket har ålegras vært brukt som for i sengemadrasser fordi det frastøtte seg [[loppe]]r, samt  til isolasjon i husvegger.<ref>{{Store norske leksikon|ålegress}}</ref>
I dag ødelegges ålegraset stedvis av mudring og i konkurranse med nye arter (som Japansk drivtang og rødalgen ''Gracilaria vermicullophylla''). Den er beskyttet av [[Konvensjonen om vern av ville europeiske planter og dyr og deres naturlige leveområder|Bernkonvensjonen]]. Etter [[oljeutslippet fra «Full City» sommeren 2009]] utenfor [[Langesund]] fant [[Havforskningsinstituttet]] minimal endring hva angår ålegras før og etter.<ref>{{Kilde www|tittel=Undersøkelser av ålegrasenger etter oljeutslippet fra Full City|utgivelsesdato=29.9.2010|utgiver=[[Havforskningsinstituttet]]|forfatter=Henning Steen og T. Olsen|url=http://brage.bibsys.no/imr}}</ref>

Båtførere irriterer seg gjerne over ålegresset som lett setter seg i propell og tilstopper vanninntak for motorkjøling og toalett.