Redigerer Ådal (avsnitt)

=== DS «Bægna» ===
{{utdypende artikkel|DS «Bægna»}}
[[Fil:Nes 1926 NBR9406-08709.jpg|miniatyr|DS «Bægna» til kai i [[Nes i Ådal]].]]
[[Dampskip]]et «Bægna» gikk i rutetrafikk mellom [[Hen (Ringerike)|Hen]] i Ådalselva og [[Sørum (Sør-Aurdal)|Sørum]] i [[Begnadalen]] fra [[jomfrutur]]en den [[13. oktober]] [[1868]] til og med den [[11. oktober]] [[1929]]. Fram til [[1869]] gikk båten bare til Nes i Ådal, men da ble ruten lagt opp til Sørum. «Bægna» hadde faste stoppesteder i elva ved [[Semmen]], [[Skollerud]], [[Bergsund]] og [[Flaskerud (Ådal)|Flaskerud]]. Ved disse plassene måtte folk ro ut til båten. Ved [[Killingstrømmen]] måtte det bygges et [[sluse]]anlegg for å få båten opp i Sperillen. Der hadde båten faste anløp ved [[Finsand]], [[Viker]], [[Voldvik]] og [[Nes i Ådal|Nes]], samt ved endekaia på [[Sørum (Sør-Aurdal)|Sørum]] nord i Begna. Strekningen fra Hen til Sørum utgjorde ca. 75 km. Da [[Sperillbanen]] åpnet ble Finsand det sørligste punktet på ruten. Etter «Bægna» overtok en motorbåt fram til båttrafikken ble endelig nedlagt i [[1933]]. «Bægna» ble også benyttet til [[post]]befordring, og i årene [[1925]]&ndash;[[1929]] hadde båten eget brevhusstempel med nummeret 753. Etter at [[Valdresbanen]] kom i drift fram til [[Fagernes]] i [[1906]] forsvant [[turist]]ene, der spesielt mange [[dansker]] hadde benyttet seg av reiseruten.

«Bægna» var på 46 brutto tonn og målte 26 meter i lengde, med en største bredde på 4,5 meter. Båten ble bygget ved [[Akers mekaniske verksted]] og fraktet i stykker fra [[Drammen]]. Besetningen besto av en kaptein, tre dekksgutter og to mann i maskinrommet. Den var opprinnelig serifisert for 162 personer til å begynne med, siden redusert til 127 personer. Lastekapasiteten var på 20 tonn, og da stakk kjølen ca. 160 cm dypt.