Redigerer «de Zee Ploeg» (avsnitt)

== Uønsket i Bergen ==
Kaptein Manzelmann tok straks kontakt med den nederlandske generalkonsulen Hendrick Jansen Fasmer i [[Alvøen]]. Men Fasmer var til liten hjelp hva emigrantene angikk, ettersom de var tyske og ikke nederlandske. Dette ble kunngjort i en annonse rykket inn i [[De Bergenske Adressecontoirs-Efterretninger]] av Fasmers firma.

De omtrent 500 tyske utvandrerne ombord i de Zee Ploeg var stuet sammen som sild i tønne. Da det nederlandske konsulatet ikke ville eller kunne bistå de tyske passasjerene, var det myndighetene i Bergen som fikk ansvaret for alle disse fremmede. Bykassen i Bergen var allerede omtrent bunnskrapt. Ombord i skuta var det fremdeles godt med proviant, men det var klart at etter hvert ville det bli matmangel ombord. Verre var det med alle de syke ombord, som hadde behov for å bli bragt i land snarest. I første omgang stilte de lokale myndighetene seg i veien for dette. Politimester Johan H. Friele foreslo tidlig at man måtte stille ett eller to skip til disposjon for å bringe syke fra de Zee Ploeg i land. Men han var i mindretall; de tyske emigrantene ble ansett for å være et stort problem for byen og byens befolkning. Det ble stilt spørsmål ved deres tro, hvilke fikk flere av emigrantene til å bedyre at de var lutheranere, noe som jo ikke stemte – de fryktet at lokalbefolkningen ikke ville ta imot dem om de opplyste at de var separatister. Så spurte politimester Friele om det var jøder ombord. På den tiden var det [[Jødeparagrafen|forbudt for jøder å reise inn i Norge]], et forbud som varte helt til 1851. Det viste seg at det var ingen jøder ombord på de Zee Ploeg. Deretter spurte politimesteren om de av emigrantene som hadde oppgitt at de ikke var i stand til å forsørge seg selv, hadde formue av annet slag med seg – for eksempel smykker og juveler. Senere ble de mindre velbeslåtte passasjerene ransaket, men det ble hverken funnet smykker eller andre verdisaker. I mellomtiden, og utover høsten, døde flere av emigrantene ombord. Omsider ble de gjenlevende tyske passasjerene bragt i land og anbragt på Det Militære Sykehus, hvor enda flere døde.