Redigerer «Stenbocken» (avsnitt)

==Bergingen==
«Stenbocken» var senket, men så grunt at vraket ble synlig ved lavvann. Dette var til bry og ergrelse for folk i Fredrikstad. I [[1921]] ble noen av spantene tatt opp og lagt i Fredrikstad museums hage. Responsen fra innbyggerne var negativ, man ville heller ha skipet fjernet for alltid ettersom de mente det var til sjenanse for dem.

I 1930 kom en ny kommandant til Gamlebyen, oberst [[Jens Christian Meinich]], som så de historiske kvalitetene ved vraket. Han ville berge og bevare skipet for ettertiden, og begynte å samle inn penger til prosjektet. Først den 10. november 1932 var skipet hevet etter mye slit, man var tvunget til å bruke hardhendte metoder. Siden bunnen på skipet hadde bitt seg fast på elvebunnen, måtte hele 180 tonn løftekraft til for å løsrive vraket.

Båtbyggeren [[Bjarne Aas]] overvar bergingen, og han inspiserte vraket etterpå. Han kommenterte at dette var et flott stykke arbeid. Meinich ble gratulert av mange for sin innsats, men samtidig merket man sterk uvilje mot skipet i lokalmiljøet - flere  mente at det var bare de militære som så nytte i bergingen.

Senere ble skipet plassert på land, satt på en slags bedding på søndre [[ravelin]] ved [[Gamlebyen (Fredrikstad)|Gamlebyen]] i Fredrikstad. Det eneste fotografi av vraket er fra arkivet i [[Marinemuseet]] i [[Horten]], og er tatt en gang på 1930-tallet. Bildet er gjengitt i Guthorm Kavlis bok ''I Tordenskiolds Kjølvann''. Det viser imidlertid bare baugen med gallionen, og gir inntrykk av et nærmest ribbet skip i dårlig forfatning. Takket være bildet var det mulig å sammenligne med en tegning basert på modellen fra [[Ulf Hjardar]]s artikkel i ''Levende Historie'' nr. 5 2006. Baugen var nedskåret med et dekk. Gallionen var høyere, bakken var skåret av slik at det nedre kanondekket, som var lukket før 1713, hadde blitt åpent.