Redigerer «St. Oluf» (1570) (avsnitt)

== Skissen i Selfjord kirke ==
I 2011 oppdaget Geir Åsen fra historieprosjektet ''Nordisk Orlogshistorie'' at den kjente skipsskissen på kirkeveggen i [[Seljord kirke]] var dels utvisket, der var motivet en soldat som skyter piler mot masten på et skip, med årstallet innrisset - 1573. Selfjord var kjent for gode mastetømmer ettersom lokalklimatiske forhold sørget for sein vekst og rake stokker ut av trærne, i april 1572 var mastene det siste som gjensto før ferdigbyggingen av «St. Oluf».<ref>Nordisk Orlogshistorie, s. 58</ref> Åsen som undersøkte skissen, som endog har blitt påskrevet «''Sanct Oluff''», var i stand til å rekonstruere fram den utviskede delen og dermed få fram et større skipsmotiv med akterskip og rigging i grove trekk.<ref>Nordisk Orlogsmarine, s. 63</ref>

Dette er den eneste referansen om utseendet på «St. Oluf» som kan være laget av en øyevitner som hadde betraktet storskipet etter innsettelsen av mastene i forkanten av utseilingen. Akterskipet kan ikke sees med letthet på kirkeveggen, men viser at skipet som hadde tjent som motiv for skissemakeren, var dobbelt så stort som det som kan sees. Det må likevel huskes at skipsrelieffer på kirkevegg hvor [[Olav Haraldsson|Olav den hellige]] utgjør et viktig motiv, ikke var uvanlig som i Skamstrup kirke, Nordvestsjælland der et kalkmaleri vist et kappløp mellom to skip - den hedenske broren Harald med sitt hurtigseilende skip beseires av sin kristne bror Olav som hadde et tungt handelsskip.<ref>[https://danmarkshistorien.lex.dk/Den_fattige_fyrstinde_og_hendes_s%C3%B8n Den fattige fyrstinde og hendes søn, ca. 1350]</ref>

Ennå er det dokumentert at byggingen av det meget store skipet hadde vært meget omfattende, hele fire len - Nedenes len, Mandels len, Lister len, Bratsberg len - hadde leverte tømmer til verftet i Strandfjorden hvor de også mottok enorme mengder jern fra Arendalsfeltet - og behovet for mastetømmer var registrert i et kongelig brev i april 1572. [[Seljord]] var en naturlig kilde for egnede mastetømmer for å sluttføre byggingen.<ref>Nordisk Orlogshistorie, s. 57-60</ref>