Redigerer «Gideon» (1584) (avsnitt)

==Som vrak ved Helsingør==
I 1617 ble det besluttet å bygge en utstikkerbrygge eller ''pir'' ut i vannet fra byen [[Helsingør]] som ligger mot den trange delen av [[Øresund]]. Ettersom det er sterk strøm med mye [[erosjon]], ble piren etterhvert vasket bort og glemt. Søsterskipet «Josaphat» ble også senket på det samme stedet som «Gideon» knapt to år senere, for å tjene som fundamenter for piren, blant annet er deres skarpe bauger vendt mot strømmen. De var fylte med stein under arbeidet. I 1967 ble en ferjeterminal utvidet i Helsingør Havn, og vraket av «Gideon» ble oppdaget. Det var ikke annet enn bunnpartiet og store deler av stevnene tilbake. I 1990 skulle ferjeterminalen utvides på nytt, og vrakstedet ble utsatt for omfattende undersøkelser med tre grøfter på tvers av konstruksjonen.<ref>Crossroads, s. 146</ref>

Forstevnen, akterstevnen og midtskipet på fire meter dybde under vannoverflaten ble avdekket av de tre grøfter, som avslørte store dimensjoner på tømmeret, men på grunn av en stram tidsplan var utgravningen bare dels fullført. Til tross for at man hadde gravet seg ned til 4 meter i akterskipet, ble ikke kjølen funnet. Bare bunnstokker og deler av spanter sammen med en komplett garnering var tilbake midtskips. Avstanden mellom spantene var cirka 25 cm, og bunnstokkene hadde et hollandsk preg med et svakt V-form ned mot kjølen. Det hadde ikke vært mulig å bryte gjennom til bordlegningen, slik at det er tvil om hva slags byggemetode var brukt.<ref>Crossroads, s. 147-150</ref>

Men «Gideon» var konstruert med en dobbeltkledning som besto av eikeplanker med tykkelser opptil 5,72 cm, er karakteristisk for skip bygd etter «den hollandske manéren», et trekk som kalles «dobbelt nederlandsk» (''double-Dutch'') som kunne være besparende i forbruk av tilgjengelig tømmer. Det var også for å gi større styrke i skroget, ettersom en tynnere bordlegning kunne utformes ved hjelp av klamper under [[kravellbygging#Klampbygging|klampbygging]], etter formen på skipet var bestemt, ble spantene reist, og et dobbelt lag av plankehud ble lagt ovenpå den tynne bordkledningen. Om skipsbyggeren vil justere bunnformen, måtte plankene ikke være for vanskelig å påvirke. Den reelle styrken ble oppnådde med det ekstra laget av plankene.<ref>The Philosophy of Shipbuilding, s. 83-84</ref> Denne byggemetoden ble oppgitt i midten av 1600-tallet.

Funnet av dobbelt bordkledning kan være et bevis sammen med formen på spantene på at «Gideon» ikke var bygget etter «den engelske manéren», men etter «den hollandske manéren», og som bare kan ha blitt bygget av Frederik IV og hans byggemester i verftet på Bremerholmen. Men vraket har ikke blitt fullstendig utgravet, og har blitt så nedslitt at en rekonstruksjon av annet enn omtrentlige dimensjoner ikke er mulig.<ref>Crossroads in Ancient Shipbuilding, s. 143-152</ref>