Redigerer Transformator (avsnitt)

==== Laminerte stålkjerner ====
[[Fil:Flickr - Quistnix! - Heavy Load - the Transformers are coming - 29 (CC-BY-SA).jpg|miniatyr|Transport av en stor krafttransformator.]]

[[Fil:Kern 722.jpg|miniatyr|Arbeid med sammensetning av en laminert jernkjerne for en  krafttransformator på 375&nbsp;MVA.]]

[[Fil:Power Transformer Inrush Current.gif|miniatyr|Transformatorens innkoblingsstrøm forårsakes av remanens (gjenværende magnetisme) ved øyeblikket for innkobling: Magnetisk fluks med grønn kurve, jernkjernens magnetiske egenskaper med rødt og magnetiseringsstrømmen med blå farge.]]

Transformatorer for bruk på strøm- eller lydfrekvenser har vanligvis jernkjerne laget av silisiumstål med høy permeabilitet.<ref name="Hindmarsh (1984)">{{Cite book|last=Hindmarsh|first=J.|title=Electrical Machines and Their Applications.|url=https://archive.org/details/electricalmachin0000hind|year=1984|publisher=Pergamon Press|location=Oxford|isbn=0-08-030573-3|pages=[https://archive.org/details/electricalmachin0000hind/page/29 29]–31}}</ref> Denne typen stål har en permeabilitet mange ganger større enn [[vakuum]], og jernkjernen virker dermed til å redusere magnetiseringsstrømmen i betydelig grad, samt å begrense magnetfeltet til en bane som tett omslutter viklingene.<ref>{{Cite book| last=Gottlieb | first=Irving | title=Practical Transformer Handbook | url=https://archive.org/details/practicaltransfo00gott | publisher=Newnes | isbn=0-7506-3992-X | page=[https://archive.org/details/practicaltransfo00gott/page/n16 4] | year=1998}}</ref> Konstruktører av transformatorer innså tidlig at en jernkjerne konstruert av massivt jern resulterte i uoverkommelig store hvirvelstrømtap. Men med jernkjerner som bestod av bunter av isolerte stråltråder ble denne effekten dempet.<ref name="allan" /> Senere utførelser bestod av jernkjerner der stabler av mange lag med tynne blikkplater ble satt sammen. Dette prinsipp er fremdeles i bruk i dag og en kaller dette for en laminert jernkjerne. En vesentlig detalj er at hver enkelt plate er isolert fra de andre med et tynt lag med isolasjon.<ref name="k&k_p36-7">{{Cite book| last=Kulkarni | first=S. V. | author2 = Khaparde, S. A.| title=Transformer Engineering: Design and Practice | url=https://archive.org/details/transformerengin00kulk | isbn=0-8247-5653-3 | publisher=CRC | date=24. mai 2004 | pages=[https://archive.org/details/transformerengin00kulk/page/n52 36]–37}}</ref> Den generelle transformatorligningen for EMS indikerer at jernkjernens tverrsnitt må ha et minimums areal for å unngå metning.

Effekten av lamineringen er å begrense virvelstrømmene til overveiende elliptiske baner, samt at disse skal omsluttes av en liten del av fluksen, for dermed å redusere størrelsen av virvelstrømmene. Desto tynnere lamineringer, desto mer reduseres tap,<ref>Hindmarsh, s. 29-31</ref> men det betyr også at jernkjernen blir mer arbeidskrevende og kostbar å konstruere.<ref name="McLyman">McLyman kap. 3 s. 9–14</ref> Tynne blikklaminater er vanligvis brukt i transformatorer for høye frekvenser, og med svært tynne stållaminater kan disse konstrueres for frekvenser opp til 10&nbsp;kHz. For frekvenser opptil noen hundre Hz benyttes blikkplater med en tykkelse på rundt 3,6&nbsp;mm. Silikonstål gir for denne typen transformatorer lave kostnader, små jerntap og den ønskede høye permeabiliteten for flukstetthet på rundt 1,0 til 1,5 T.<ref name="F51" />

[[Fil:Laminering av kärna.svg|miniatyr|upright|left|Laminering av jernkjernen reduserer virvelstrømstapene.]]

En vanlig utforming av laminerte jernkjerner er at de er laget av stabler av E-formete stålplater og med I-formet stykker inntil disse igjen. Dette har ført til navnet ''E-I-transformator''. Disse er som nevnt isolert fra hverandre.<ref name="McLyman" /> En slik konstruksjon har en tendens til å gi noe mer tap, men er mer økonomisk å fremstille. C-formet jernkjerne er laget ved hjelp av et stålbånd viklet rundt en rektangulær form og deretter legges buntene sammen. Den blir deretter skåret i to, altså at jernkjernen settes sammen av to C-former. Kjernen sammenføyes ved at de to C-halvdelene klemmes sammen med et stålbånd.<ref name="McLyman" /> Denne konstruksjonen har den fordel at fluks alltid er orientert parallelt med metallkornene for dermed å redusere [[Magnetisk reluktans|reluktansen]].

En stålkjerne har [[remanens]], noe som betyr at den beholder et statisk magnetfelt lang tid etter at  spenningen fjernes. Når strømmen blir tilkoblet på nytt, vil det resterende felt forårsaker en høy innkoblingsstrøm som varer frem til effekten av den gjenværende magnetismen svekkes. Vanligvis dør den store innkoblingsstrømmen ut etter noen få sykluser med påtrykt vekselspenning.<ref name="Harlow (2004a)">{{Cite conference|last=Sim|first=H. Jim|author2=Digby|author3=Scott H.|title=The Electric Power Engineering Handbook|year=2004|publisher=CRC Press|chapter=§2.1 Power Transformers in Chap. 2 - Equipment Types|editor2=James H. Harlow|editor1=L. L. Grigsby|isbn=0-8493-8578-4|url=|edition=Online|at=§2.1.7 & §2.1.6.2.1}}</ref> Overstrømvernet som er tilknyttet må innstilles for å tillate denne ufarlig innkoblingsstrømmen å passere uten vernutløsning. På transformatorer koblet til lange kraftlinjer kan det oppstå indusert strøm på grunn av såkalt ''geomagnetisk indusert strøm'' forårsaket ved [[solstorm]]er. Dette fører til metning av kjernen og utløsning av transformatorers vernereleer.<ref>{{Cite journal| last=Boteler | first=D. H. | last2=Pirjola | first2=R. J. | last3=Nevanlinna | first3 = H. | title= The Effects of Geomagnetic Disturbances On Electrical  Systems at the Earth's Surface | journal=Advances in Space Research | doi=10.1016/S0273-1177(97)01096-X | volume=22 | pages=17–27 | year=1998}}</ref>