Redigerer Tettsted (avsnitt)

==Historisk perspektiv==
Geografen Myklebust leverer i sin avhandling der begrepet tettsted presenteres et historisk verk om urbaniseringsprosessen i Norge gjennom den tiden det har eksistert statistikk som kan brukes til formålet. Et stort materiale presenteres, og fylkesvis ser forfatteren på urbaniseringsprosessen fram til 1950-årene.

Norske byhistorikere har i hovedsak sluttet seg til den offisielle norske tettstedsdefinisjonen når et historisk materiale skal vurderes.

Historikeren [[Finn Einar Eliassen]] diskuterer i standardverket om norsk byutvikling initialstadiet for de mange småbyene i enevoldstidens Norge, og mener det er snakk om to etableringsfaser. Første fase besto av enkelte spredte hus, f.eks. I Arendal på begynnelsen av 1500-tallet, i Grimstad og Drøbak på begynnelsen av 1600-tallet. Andre fase går ut på at bebyggelsen fortettes. Dette skjer ofte flere ti-år seinere. I 1620-årene nådde eksempelvis Bragernes, Sandefjord, Porsgrunn, Kragerø, Risør og Molde dette avgjørende stadiet.<ref>Helle, Eliassen, Myhre, Stugu: Norsk byhistorie. s. 163.</ref> I 1660-årene hadde en rekke slike steder nådd det avgjørende nivået for å betraktes som byer: Bragernes og Strømsø som sammen hadde 2400 innbyggere, Moss (700), Larvik (500-600), Halden (500-1000), Molde (500), Porsgrunn (400), kragerø (400), Risør (350).

Eliassen gjør bruk av en kilde fra 1656 som forteller om kjøpsteder og ladesteder i samtidens Norge. Det var 11 kjøpsteder i Norge (derav 3 i Bohuslen), og 12 ladesteder. Disse 12 ladestedene kan – etter den samtidige forfatterens mening - sammenliknes med kjøpsteder, det vil si at de var små byer: Bragernes, Langesund, Larvik, Moss, Halden, Drøbak, Holmestrand, Kragerø, Risør, Arendal og Flekkerøy. Det er interessant at forfatteren på 1600-tallet gjorde en vurdering av byene ut fra realiteter (befolkning, bebyggelse og funksjoner) og ikke bare på formaliteter. (kjøpstadsprivilegier).<ref>Arent Berntsen: Danmarckis oc Norgis Fructbar Herlighed. 1656. Helle, Eliassen, Myhre, Stugu: Norsk byhistorie. s. 163.</ref>

{{sitat|'''Middelalderhistorikere bruker gjerne tre ulike definisjoner på en by'''
# En juridisk definisjon sier at en by er et tettsted som er skilt ut fra landet omkring ved at det har en egen jurisdiksjon.
# En økonomisk definisjon sier at en by er et tettsted der menneskene lever av andres jordbruksproduksjon, befolkningen hadde ikke jordbruk som hovedbeskjeftigelse.
# En topografisk definisjon sier at en by er et område der bebyggelsen er tettere enn i landet omkring.
|[[Petter B. Molaug]] er utgravningsleder i middelalder-Oslo og forsker ved [[Norsk institutt for kulturminneforskning]] og [[Arnved Nedkvitne]] som er professor i middelalderhistorie ved [[Universitetet i Oslo]] i en kronikk i [[Aftenposten]] [http://tux1.aftenposten.no/meninger/kronikker/d157069.htm] }}