Redigerer Sulitjelma gruber (avsnitt)

=== Skiftende selskaper ===
[[File:A large group of people at the administration office, among them industry entrepreneur and consul Nils Persson.jpg|thumb|Prominente gjester på Furulund. Konsul [[Nils Persson]] med flosshatt i første rekke, flere av hans familiemedlemmer er med på bildet.{{Byline|Nicolai Marselius Helgesen|Nordlandsmuseet}}]]

Persson overtok eiendomsretten til malmforekomstene i 1886, etter å ha betalt 100&nbsp;000&nbsp;kroner til Vatenbygdens kobberskjerp. Frem til 1891 eide Skånska Superfosfat- och Svavelsyrefabrik AB og Persson gruvene sammen. Da ble det besluttet å opprette et eget aksjeselskap, og det konstituerende møtet ble holdt den [[10. januar]] [[1891]] i Helsingborg. Til stede var blant annet [[Landshøvding|landshövding]] Gustaf Tornérhjelm og [[häradshövding]] Gustav Hoff. Tornérhjelm var styreformann i Skånska Superfosfat og representerte selskapet. Aksjekapitalen var på to millioner kroner. Skånska Superfosfat innskjøt 1,5 millioner kroner og Persson gikk inn med den resterende halve millionen. Selskapet fikk navnet '''Aktiebolaget Sulitelma Gruber'''.<ref name="VE19" />

Det ble oppnevnt et interimstyre, og den [[1. mai]] samme år ble selskapet omdøpt til '''Sulitjelma Aktiebolags Gruber'''.<ref name="VE19" /> Da hadde den svensk-norske Kongen gitt sitt samtykke til at foretaket kunne operere i Norge. For øvrig var det Kongen som bestemte at selskapet skulle skifte navn.<ref name="ASH" /> Gruveselskapet ble i det daglige omtalt som «Bolaget», og senere selskaper fikk også slike kortformer.

Persson hadde fra før av også andre eiendomsinteresser i Nord-Norge, og i 1903 besluttet han å overføre dem til Bolaget. Dermed ble Bolaget også eier av [[Kåfjord kobberverk|Altens Grufor]], inkludert eiendommer, vannfall og skog, videre gruvene i [[Quenangen Mining Association|Kvænangen]], [[Neverfjord gruve|Neverfjord]] i [[Kvalsund]], Sakkobani og Rappesgaida. Som vederlag betalte Bolaget 1,46 millioner kroner til Persson. Etter hvert ble imidlertid alle disse gruvene nedlagt. Sannsynligvis ga denne overdragelsen ingen stor fortjeneste til Bolaget.<ref name="ReferenceA" />

I 1933 ble det svenske selskapet Sulitjelma Aktiebolags Gruber gjort om til et rent norsk aksjeselskap som fikk navnet '''A/S Sulitjelma Gruber''',<ref name="historie" /> på folkemunne kalt «Grubene».<ref name="BE385" /> Denne omregistreringen ble gjort for å redusere skattebyrden og for å unngå å miste vassdragsrettigheter. I denne prosessen var det et mellomspill med franske eiere, men i 1937 var det kun norske eiere.<ref name="HR113" />

Selskapet fikk da innvilget 50 års konsesjon for drift av malmfeltet. I 1983 skulle retten til å drive gruvedrift tilbakefalle til Staten vederlagsfritt i henhold til [[konsesjonslovene]]. Dersom gruveselskapet ønsket å drive gruvene videre, måtte det forhandles frem en ny avtale med Staten. Midt på 1970-tallet varslet [[Elkem]], som da var hovedaksjonær, at de ikke ønsket å fornye konsesjonsavtalen når den løp ut i 1983. Staten lyktes ikke med å finne andre interessenter som ville overta aksjene i gruveselskapet. I juni 1983 hjemfalt gruvene til staten.<ref name="historie" />

Staten gikk inn som eneaksjonær i årsskifte 1982/82, og navnet ble da Sulitjelma Bergverk A/S.<ref name="SVDT" /> Fra nå av ble selskapet betegnet som «Bergverket».<ref name="BE385" /> I 1988 ble datterselskapene Sulitjelma Næringspark A/S og Sulitjelma Industriservice etablert.<ref name="SVDT" />