Redigerer Stanley Kubrick (avsnitt)

====Musikk====
Kubrick er kjent for tydelig bruk av musikk i filmene, for eksempel [[Beethovens 9. symfoni]] i ''A Clockwork Orange'' og musikk av [[Händel]] og [[Schubert]] i ''Barry Lyndon''.<ref name="Braaten" /><ref name="Lash">Lash, D. (2017). Distance Listening: Musical Anachronism in Stanley Kubrick’s Barry Lyndon. ''Cinergie–Il Cinema e le altre Arti'', 6(12), 83-93. https://cinergie.unibo.it/article/view/7348</ref><ref name="Rasmussen">{{Kilde bok|tittel=Stanley Kubrick: Seven Films Analyzed|etternavn=Rasmussen|fornavn=Randy|utgiver=McFarland|år=2005|isbn=|utgivelsessted=Jefferson|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Musikken er ofte fremtredende og overdøver i noen tilfeller tale og annen lyd.<ref name="ReferenceB"/><ref name="Lash" /> 
Kubrick brukte ofte ferdigkomponert musikk og satte særlig pris på klassikerne i musikkhistorien, men brukte også moderne musikk av [[György Ligeti|Ligeti]], [[Krzysztof Penderecki|Penderecki]] og [[Béla Bartók|Bartok]].<ref name="urn.nb.no"/><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Meyers, Randall | utgivelsesår = 1994 | tittel = Film music: fundamentals of the language | isbn = 8241702655 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Ad notam Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010042706093 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Panhoff, Trygve| utgivelsesår = 1976 | tittel = Filmspråket: bilde og lyd | isbn = 8250805437 | utgivelsessted = Oslo | forlag = NKS-Forlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072504006 | side = }}</ref>

Musikken til de første filmene ble laget av [[Gerald Fried]] (født i 1928) og Fried laget tradisjonell tematisk filmmusikk med [[ledemotiv]]. De to ble etterhvert uenig om bruk av originalt komponert musikk eller eksisterende komposisjoner. Etter ''Ærens vei'' satset Kubrick mer på eksisterende musikk, men samarbeidet gjerne med komponister som forsto hans visjoner og aksepterte at han arbeidet med musikk på samme måte som han arbeidet med bilder.<ref name="Getman" />

For den modne Kubrick var musikk mye mer enn stemningsskaper eller overgang mellom scener, musikk var et viktig formelement i fortellingen. I ''2001'' brukte han [[wienervals]] i en sjanger assosiert med modernistisk musikk: Det var et uvanlig grep å la et romskip snurre i verdensrommet til en [[Johann Strauss d.y.|Strauss]]-vals. Bruken av musikk gir filmene til dels et koreografert eller operaktig preg.<ref name="legacy" /><ref name="Getman" /><ref name="akropolis" />

I ''A Clockwork Orange'' er Beethovens niende symfoni i originalt arrangement knyttet til Alex' egen voldsbruk, mens den elektroniske musikken er knyttet til den volden Alex blir utsatt for.<ref name="legacy" /><ref name="Getman" /><ref name="akropolis" /> I ''A Clockwork Orange'' brukte Kubrick også musikk av [[Rossini]], [[Henry Purcell]] og [[Edward Elgar]] samt «Singing in the Rain» av [[Arthur Freed|Freed]] og [[Nacio Herb Brown|Brown]] – på en måte som musikkforsker Jon-Roar Bjørkvold kaller en tilsynelatende smakløs lapskaus.<ref name="legacy" /><ref name="akropolis">{{ Kilde bok | forfatter = Bjørkvold, Jon-Roar | utgivelsesår = 1996 | tittel = Fra Akropolis til Hollywood: filmmusikk i retorikkens lys | isbn = 8299169402 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Freidig | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008033100023 | side = }}</ref> [[Pomp and Circumstance Marches]] av Elgar akkompagnerer innenriksministerens besøk i fengselet og Purcells ''Music for the Funeral of Queen Mary'' innleder filmen.{{Sfn|Bjørkly|2000|p=22}}

Til ''Barry Lyndon'' brukte han epokeriktig musikk og bestilte et stort antall ferdige innspillinger som han hørte gjennom.<ref name="ReferenceB"/><ref name="Lash" /> Produsent Jan Harlan bearbeidet Schuberts piano trio nummer 2 (opus 100) og fikk den spilt inn spesielt til bruk i filmen.{{Sfn|McQuiston|2013|s=2}} I ''Barry Lyndon'' er ulike musikkstiler knyttet til faser eller situasjoner i Barrys liv. I ''Eyes Wide Shut'' knyttes avbrudd i musikken til forstyrrelser i hovedpersonens liv. Kubrick lot ofte musikken være uendret og klippet i sluttproduksjonen av filmen for å passe til musikken – noe som ofte skaper en følelse av at filmen er koreografert og skaper distanse mellom tilskueren de ubehagelige hendelsene i filmen.<ref name="Getman">{{Kilde artikkel|tittel=Review of Listening to Stanley Kubrick: The Music in His Films|publikasjon=Notes|url=https://www.jstor.org/stable/43672874|dato=2014|fornavn=Jessica L.|etternavn=Getman|serie=1|bind=71|sider=93–95|issn=0027-4380|besøksdato=2021-04-10}}</ref>