Redigerer Slaget om Stalingrad (avsnitt)

=== Styrkenes taktikk ===

Ruinene etter tysk bombing av byen hadde skapt gode forsvarsverk for sovjeterne, og tilsvarende hindringer for Wehrmacht. Tyske stridsvogner ble enkle mål i trange gater med skrot fra de sammenraste bygningene. Sovjeterne slo hull i kjellervegger og etablerte antistridsvognsgrupper. I 2. etasje var maskingeværtropp og granatkastere. Øverste etasje var besatt av skarpskyttere og reserver. På loftet kunne det også være etablert bombekastere.<ref name="Beevor2002_142–144"/>

En viktig del av Den røde armés taktikk ved kampene i bykjernen i Stalingrad var å være tett på de tyske styrkene. Fienden kunne hverken benytte artilleri eller bombing fra fly, grunnet risikoen for å ramme egne styrker. Øverstkommanderende for 62. armé, [[Vasilij Tsjujkov]], utnyttet også tyskernes motvilje til å kjempe i mørket, ved å angripe stillingene deres om natten, med små grupper på 8–10 soldater.<ref name="Glantz2015_148–149"/><ref name="Beevor2002_136–137"/><ref name="Overy1995_75">Overy 1995, s. 75–76</ref>

Etter som kampene utviklet seg, og området Den røde armé kontrollerte ble stadig mindre, ble nesten alt sovjetisk artilleri flyttet til østsiden av Volga. Hensikten var dels å spare plass, dels å unngå å bruke begrensede ressurser på å transportere ammunisjon over elven Volga.<ref name="Beevor2002_145–146">Beevor 2002, s. 126, 145–146, 177–178</ref> Beskyting av de tyske styrkene med tungt sovjetisk artilleri fra den østlige bredden av Volga, støttet av observatører som korrigerte skytingen, var det beste forsvarstiltaket for 62. armé.<ref>Beevor 2002, s. 177–178, 197</ref> De tyske styrkene ble også angrepet fra nordvest, av sovjetiske styrker fra Don-fronten, og fra sør, av 64. armé. Slike angrep ble særlig satt inn om forsvarerne i 62. armé var svært presset av de tyske styrkene i selve byen.<ref>Beevor 2002, s. 184</ref>

I den innledende fasen av det tyske angrepet mot Stalingrad hadde Tysklands [[Luftwaffe (Wehrmacht)|Luftwaffe]] herredømme i luften. Den sovjetiske ledelsen overførte snart luftregimenter fra frontene i sentrum og nord i et forsøk på å utligne forskjellen.<ref name="Beevor2002_95"/> De tyske styrkene ble utsatt for stadig bombardement om natten, av sovjetiske [[biplan]] (Polikarpov Po-2, også kjent som U-2). De var enkle, med liten bombelast på kun 400 kilo, men med stor psykologisk effekt, da de holdt tyske styrker i beredskap og slet de ut.<ref>Beevor 2002, s. 144–145, 197</ref>

Rundt og etter omringningen av 6. armé sent i november 1942 ble støtten fra de tyske flystyrkene stadig redusert, mens de effekten av de sovjetiske flystyrkene økte. Dette var særlig vanskelig for den tyske luftbroen til Stalingrad. Langsomme tyske transportfly ble i økende grad skutt ned av Den røde armés jagerfly.<ref name="Beevor2002_256"/><ref name="Beevor2002_266-267"/><ref name="Overy1995_75"/>