Redigerer Schizofreni (avsnitt)

==Historikk==
Beretninger om et schizofreni-lignende [[syndrom]] antas å være sjeldne i historiske nedtegnelser før 1800, selv om rapporter om irrasjonell, uforståelig, eller ukontrollert atferd er vanlige. De tidligste tilfellene av sykdommen i medisinsk og psykiatrisk litteratur anses å være den detaljerte rapporten om James Tilly Matthews fra 1797, og nedtegnelsene gjort av Phillipe Pinel, publisert i 1809.<ref name="Heinrichs2003">
{{Cite journal 
|author=Heinrichs RW 
|title=Historical origins of schizophrenia: two early madmen and their illness 
|url=https://archive.org/details/sim_journal-of-the-history-of-the-behavioral-sciences_2003_fall_39_4/page/349
|journal=Journal of the History of the Behavioral Sciences 
|volume=39 
|issue=4 
|pages=349–63 
|year=2003 
|pmid=14601041 
|doi=10.1002/jhbs.10152}}</ref> Schizofreni ble først beskrevet som et distinkt syndrom som påvirket tenåringer og unge voksne av Benedict Morel i 1853, kalt ''démence précoce'' (direkte oversatt 'tidlig demens'). Arnold Pick brukte begrepet demens praecox i 1891 i beskrivelsen av en psykotisk lidelse. I 1893 introduserte Emil Kraepelin en ny distinksjon i klassifiseringen av psykiske lidelser og skilte mellom ''demens praecox'' og stemningslidelse (kalt manisk depresjon, hvilket omfattet både unipolar og bipolar depresjon). Kraepelin mente at ''demens praecox'' først og fremst var en sykdom i hjernen,<ref name="fn_2">
{{Cite book 
|author=Kraepelin E, Diefendorf AR 
|title=Text book of psychiatry 
|edition=7 
|year=1907 
|publisher=Macmillan 
|location=London}}</ref> og en særlig form for [[demens]] som skilte seg fra andre former for demens, som [[Alzheimers sykdom]], som vanligvis oppstår senere i livet.<ref name="fn_49">
{{Cite book 
|author=Hansen RA, Atchison B 
|title=Conditions in occupational therapy: effect on occupational performance 
|publisher=Lippincott Williams & Wilkins 
|location=Hagerstown, MD 
|year=2000 
|isbn=0-683-30417-8}}</ref>

Ordet ''schizofreni'', som grovt kan oversettes til «deling av sinnet»<ref>
{{Cite journal 
|author=Kuhn R; 
|title=Eugen Bleuler's concepts of psychopathology 
|journal=History of Psychiatry
|volume=15 
|issue=3 
|year=2004 
|pages=361–6 
|doi=10.1177/0957154X04044603 
|pmid=15386868 
|others=tr. Cahn CH}}</ref>, ble skapt av Eugen Bleuler i 1908, og var ment å beskrive splittelsen i funksjonen av personlighet, [[Tanke|tenkning]], [[hukommelse]] og [[persepsjon]]. Bleuler beskrev de viktigste symptomene med fire Aer: flat Affekt, Autisme, nedsatt Assosiasjonsevne og Ambivalens.<ref name="fn_78">
{{Cite journal 
|author=Stotz-Ingenlath G 
|title=Epistemological aspects of Eugen Bleuler's conception of schizophrenia in 1911 
|journal=Medicine, Health Care and Philosophy 
|volume=3 
|issue=2 
|pages=153–9 
|year=2000 
|pmid=11079343
|url=http://www.kluweronline.com/art.pdf?issn=1386-7423&volume=3&page=153
|format=PDF 
|accessdate=2008-07-03 
|doi=10.1023/A:1009919309015}}</ref> Bleuler innså at sykdommen ikke var demens da noen av pasientene hans opplevde bedring framfor forverring, og foreslo derfor begrepet schizofreni i stedet.

Tidlig på 1970-tallet ble de diagnostiske kriteriene for schizofreni gjenstand for en rekke kontroverser som til slutt førte til de operative kriteriene som brukes i dag. Det ble klart etter en amerikansk-britisk diagnostisk studie gjennomført i 1971 at diagnosen schizofreni langt hyppigere ble satt i USA enn i Europa.<ref name="Wing1971">
{{Cite journal 
|author=Wing JK 
|title=International comparisons in the study of the functional psychoses 
|url=https://archive.org/details/sim_british-medical-bulletin_1971-01_27_1/page/77
|journal=British Medical Bulletin 
|volume=27 
|issue=1 
|pages=77–81 
|year=1971 
|month=Januar 
|pmid=4926366}}</ref> Dette skyldtes blant annet løsere diagnostiske kriterier i USA, der man brukte DSM-II, i motsetning til bruken av ICD-9 i Europa. David Rosenhan publiserte i 1973 tidsskriftet ''[[Science]]'' en artikkel med tittelen ''On being sane in insane places'', der han konkluderte med at diagnosen schizofreni i USA ofte var subjektiv og upålitelig.<ref>
{{Cite journal 
|author=Rosenhan D 
|year=1973 
|title=On being sane in insane places 
|journal=[[Science (journal)|Science]] 
|volume=179 
|pages=250–8 
|pmid=4683124
|doi=10.1126/science.179.4070.250 
|issue=70}}</ref> Dette var noen av faktorene som førte til en revisjon, ikke bare av schizofrenidiagnosen, men en revisjon av hele DSM-håndboken, hvilket resulterte i utgivelsen av DSM-III i 1980.<ref name="Wilson1993">
{{Cite journal 
|author=Wilson M 
|title=DSM-III and the transformation of American psychiatry: a history 
|journal=[[American Journal of Psychiatry]] 
|volume=150 
|issue=3 
|pages=399–410 
|year=1993 
|month=Mars 
|pmid=8434655 
|url=http://ajp.psychiatryonline.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=8434655 
|accessdate=2008-07-03}} (abonnement kreves)</ref>

Begrepet ''schizofreni'' blir ofte misoppfattet{{av hvem}} til å bety «splittet personlighet». Selv om enkelte med en schizofrenidiagnose kan høre stemmer og kan oppleve at stemmene de hører er distinkte personligheter, innebærer ikke schizofreni at vedkommende skifter mellom flere personligheter. Forvirringen oppstår delvis på grunn av en bokstavelig tolkning av Bleulers begrep ''schizofreni''. Den første kjente feilbruken av begrepet forekom i en artikkel skrevet av poeten [[T.S. Eliot|TS Eliot]] i 1933.<ref name="fn_3">
{{Cite book
|author=Porter, Roy; Berrios, G. E. 
|title=A history of clinical psychiatry: the origin and history of psychiatric disorders 
|publisher=Athlone Press 
|location=London 
|year=1995 
|isbn=0-485-24211-7}}</ref>