Redigerer Saga Petroleum (avsnitt)

== Økonomi og økonomiske transaksjoner ==

=== Aksjer og børs ===

Saga ble etablert som et kommandittselskap, med en kapital på vel 800 millioner kroner.<ref name=AP720225/> Som vilkår for å få være med i Gullblokk-lisensen ble selskapet omgjort til aksjeselskap 1. januar 1980.<ref name=HELLE4/> Ifølge vedtektene skulle maksimum 40 % av aksjemengdene være eid av utenlandske interesser, det vil si utenlandske statsborgere eller organisasjoner som hadde mer enn 60 % utenlandske eiere.  

I 1983 ble aksjekapitalen utvidet, etter vedtak på ekstraordinær generalforsamling i mai: Nye aksjer ble fordelt mellom Volvo-gruppen og Kværner, som tilsammen kjøpte aksjer for cirka 315 millioner kroner.
I tillegg ble nye aksjer for 210 millioner kroner lagt ut for salg, med fortrinnsrett for gamle aksjonærer. De nye aksjene hadde samme rettigheter som de gamle.<ref name=AP831017>{{kilde www|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Saga Petroleum tegningsinnbydelse |utgiver=Aftenposten 17. oktober 1983 (krever abonnement)|besøksdato=2020-03-26 }}</ref> 

En ekstraordinær generalforsamling i april 1989 vedtok å dele aksjemengden i to: Aksjer eid av utenlandske interesser skulle være «frie aksjer», registrert som en egen klasse i [[Verdipapirsentralen]]. Disse skulle kunne fritt omsettes på utenlandske børser. De resterende skulle være «bundne aksjer». Samtidig ble det opprettet en ny klasse-B av aksjer uten stemmerett.
Generalforsamlingen ga Saga også lov til å tegne et obligasjonslån på 500 millioner kroner, med en lånetid på ti år.<ref name=AP890413>{{kilde www|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Innkalling til generalforsamling i Saga Petroleum a.s. |utgiver=Aftenposten 13. april 1989 (krever abonnement)|besøksdato=2020-03-26 }}</ref>          

I en ny ekstraordinær generalforsamling i oktober 1989 ble det vedtatt at utenlandskvoten for A-aksjene skulle være 33 %. B-aksjene skulle utgjøre 25 % av den totale aksjemengden, og disse kunne fritt eies av utenlandske
interesser.<ref name=AP891005>{{kilde www|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Aksjesplitt i Saga |utgiver=Aftenposten 5. oktober 1989 (krever abonnement)|besøksdato=2020-03-26 }}</ref>  

Ledelsen i Saga ønsket i april 1990 å utvide aksjekapitalen med 250 millioner samt å ta opp et nytt lån på 1 milliard kroner.<ref name=AP900405>{{kilde www|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Saga-emmisjoner på 1,25 milliard |utgiver=Aftenposten 5. april 1990 (krever abonnement)|besøksdato=2020-03-26 }}</ref> Pengene skulle brukes til investeringer i letelisenser og oppkjøp av petroleumsressurser. Etter forslag fra [[Karl Glad]] i Aker vedtok imidlertid generalforsamlingen 10. mai å ikke godkjenne denne emmisjonen.<ref name=AP900511>{{kilde www|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Aker nekter Saga ny kapital |utgiver=Aftenposten 11. mai 1990 (krever abonnement)|besøksdato=2020-03-26 }}</ref>          

Saga ble registrert på New York-børsen i april 1995.<ref name=SA961112/> 

=== Andeler i andre selskap ===

Saga kjøpte i 1974 en mindre andel av aksjene i [[Norsk Brændselolje]], for å utvide virksomheten til også å omfatte bensinsalg.<ref name=AP740803>{{kilde www|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Saga vil også inn i bensinsalget |utgiver=Aftenposten 3. august 1974 (krever abonnement)|besøksdato=2020-03-12 }}</ref> Norsk Brændeslolje hadde bensinstasjoner over hele landet under BP-merket.  

I 1991 kjøpte Saga 48,5 % av aksjene i oljeselskapet [[Norminol]] for 93 millioner kroner.<ref name=AP911218>{{kilde www|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Saga kjøper Norminol-aksjer |utgiver=Aftenposten 18. desember 1991 (krever abonnement)|besøksdato=2020-03-12 }}</ref> Norminol hadde små andeler i Ekofisk, Heimdal, Tordis og Statfjord Øst.

=== 1972 - Sagapart ===

For å finansiere virksomheten opprettet Saga i oktober 1972 Sagapart AS, der aksjene ble forbeholdt norsk allmennhet.<ref name=SA720906>{{kilde www|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Sagapart etableres |utgiver=Stavanger Aftenblad 6. september 1972 (krever abonnement)|besøksdato=2020-03-17 }}</ref> Målet var å få inn maksimalt 90 millioner kroner til et folkeaksjeselskap, og aksjetegningen gikk svært godt. Det ble tegnet aksjer for 450 millioner kroner, og det ble nødvendig å redusere flere av de største tegningene.<ref name=SA721212>{{kilde www|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Olje-aksjer i Norge |utgiver=Stavanger Aftenblad 12. desember 1972 (krever abonnement)|besøksdato=2020-03-17 }}</ref>    

Ut fra distriktpolitiske hensyn ble kontoret til Sagapart lagt til Bodø. Dette var et signal om at Saga ønsket å drive virksomhet både sør og nord for 62. breddegrad.<ref name=AP720919>{{kilde www|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Stor interesse for Sagapart |utgiver=Aftenposten 19. september 1972 (krever abonnement)|besøksdato=2020-03-12 }}</ref>  

[[Asbjørn Larsen]] var fra 1973 av direktør for Sagapart. Fra 1976 var han også direktør for økonomi- og finansavdelingen i Saga Petroleum.<ref name=AP780907>{{kilde www|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Asbjørn Larsen ny direktør i Saga Petroleum |utgiver=Aftenposten 7.september 1978 (krever abonnement)|besøksdato=2020-03-12 }}</ref>

Aksjer i Sagapart var i realiteten aksjer i Saga, og de to selskapene fusjonerte 1. januar 1980, da Saga ble aksjeselskap. Ved fusjonen ble én Sagapart-aksje gjort om til én Saga-aksje.

=== 1983 - Finansielle vansker ===

Våren 1983 hadde Saga store finansielle problemer: Inntektene var ennå lave, og selskapet trengte mye kapital for å dekke kostnadene til alle utbyggingene selskapet var med på.<ref name=HELLE5>[[#HELLE|E. Helle: ''Norges olje...'']] s.130</ref>
Selskapet hadde vært i forhandlinger med en gruppe norske og utenlandske banker i over ett år om et lånebeløpet på hele 900 millioner dolar, cirka 6,4 milliarder norske kroner. For liten egenkapital i Saga gjorde
at bankgruppen sa nei til å yte lånet.<ref name=AP830411>{{kilde www|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Ambisiøst Saga Petroleum med store vekstproblemer |utgiver=Aftenposten 11. april 1983 (krever abonnement)|besøksdato=2020-03-12 }}</ref>  

Saga prøvde på en rekke måter å skaffe inn ekstra kapital. Norexplor-gruppen var et samarbeid mellom industriselskap og mindre oljeselskap som var blitt dannet for å søke om andeler i Oseberg-blokken 30/9, etter at regjeringen Willoch hadde holdt døren åpen for et fjerde norsk selskap i denne blokken. Willoch-regjeringen signaliserte også at det var best om Norexplor slo seg sammen med Saga om en søknad, også fordi Norexplor da ville tilføre Saga etterlengtet kapital. Forhandlingene mellom de to selskapene førte imidlertid ikke fram.  

Saga vurderte også å få til et andelsbytte med Statoil og Hydro, slik at Saga kunne få rettigheter i felt som produserte og ga inntekter, i bytte mot andeler i felt som ennå ikke var i produksjon.<ref name=AP830418>{{kilde www|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Byttehandel blir vurdert |utgiver=Aftenposten 18. april 1983 (krever abonnement)|besøksdato=2020-03-12 }}</ref>    

Salg av Saga Petrokjemi og styrkingen av egenkapitalen gjennom nytegning av aksjer bidro til å hjelpe Saga over kneiken. Inntekter fra Statfjord-lisensen ga også positivt bidrag.

=== 1988 - Har selskapet livets rett? ===

Usikker økonomi i Snorre-prosjektet gjorde at mange stilte seg tvilende til Sagas framtid. Ekspedisjonssjef i olje- og energidepartementet, [[Knut Dæhlin]], uttalte i 1988 at Saga med fordel kunne bli en del av det halv-statlige Norsk Hydro. Statsminister [[Gro Harlem Brundtland]] var den gangen raskt på banen med å streke under at dette ikke var et offisielt syn. «Dette er ikke særlig overraskende synspunkter, de er blitt hørt før», uttalte statsministeren.<ref name=AP880824>{{kilde www|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Tviler på dystre signaler |utgiver=Aftenposten 24. august 1988 (krever abonnement)|besøksdato=2020-03-12 }}</ref> Da oljeprisen fortsatte å synke ut over året, var det flere andre sentrale personer som stilte spørsmål om Saga hadde livets rett, blant annet sentralbanksjef [[Hermod Skånland]]. Olje- og energiminister [[Arne Øien]] ville ikke gå imot Skånlands uttalelser.<ref name=AP881103>{{kilde www|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Ny tvil om behovet for Saga Petroleum |utgiver=Aftenposten 3. november 1988 (krever abonnement)|besøksdato=2020-03-12 }}</ref>    

I november 1988 la Elf Aquitaine inn et bud på å kjøpe aksjemajoriteten i selskapet, men styret i Saga sa nei.<ref name=AP881112>{{kilde www|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Elf Aquitaine vil kjøpe Saga |utgiver=Aftenposten 12. november 1988 (krever abonnement)|besøksdato=2020-03-26 }}</ref>      

Mot sluten av 1988 gjorde Aker det kjent at de ønsket å selge sin eierandel på 20 % i Saga til det franske selskapet Total. Total skulle også få kjøpe DnCs Saga-andel på 10 %. Salget ville kreve en endringer
av vedtektene i Saga, siden utenlandsandelen etter salget ville overstige 40 %. Total eide fra før av 5 % i Saga.<ref name=AP881206>{{kilde www|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Nytt kort i Saga-strid |utgiver=Aftenposten 6. desember 1988 (krever abonnement)|besøksdato=2020-03-26 }}</ref> Ledelsen i Saga var negative til at Total skulle overta, og en ekstraordinær generalforsamling 15. desember 1988 stoppet salget til Total.  

=== 1989 - Rekordoverskudd ===

Driftsoverskuddet i 1989 var på 760 millioner kroner.<ref name=AP900223>{{kilde www|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Sagas lengdesprang |utgiver=Aftenposten 23. februar 1990 (krever abonnement)|besøksdato=2020-03-12 }}</ref> Det positive resultatet kom på tross av store ekstrautgifter i forbindelse med 2/4-14-brønnen som løp løpsk.  

=== 1996 - Santa Fe ===

Saga la i oktober 1996 bud på det britiske oljeselskapet Santa Fe Exploration, etter først å ha prøvd å kjøpe britiske Sun Oil. Også Conoco og japanske [[Mitsubishi]] kjempet for å få kjøpt Santa Fe,
som hadde andeler i britisk og irsk sektor. Selskapet var eid av Kuwait Petroleum Company. Konkurransen gjorde at prisen ble drevet betydelig opp. Saga, med administrerende direktør [[Asbjørn Larsen]], fikk tilslaget og 
vedtok i desember overtakelsen av Santa Fe.<ref name=AP961203>{{kilde www|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Santa Fe er i havn for Saga |utgiver=Aftenposten 3. desember 1996 (krever abonnement)|besøksdato=2020-03-12 }}</ref> 

Prisen for kjøpet var 1,23 milliarder dollar. Kjøpet mer enn tre-doblet oljeproduksjonen til Saga.<ref =WEB>{{kilde web |url=http://www.eia.doe.gov/emeu/cabs/chrn1996.html |tittel=Melding fra energidepartementet i USA (1996) |besøksdato=2020-03-24 |arkiv-dato=1997-06-07 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/19970607212953/http://www.eia.doe.gov/emeu/cabs/chrn1996.html |url-status=unfit }}</ref> Ettertiden viste at beløpet som ble betalt var for høy i forhold til verdiene i selskapet.  

=== 1998 - Økonomiske vansker ===

I 1998 hadde selskapet et underskudd på over 1,2 milliarder kroner.<ref name=AP990408>{{kilde www|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=400 ansatte i Saga mister jobben |utgiver=Aftenposten 8. april 1999 (krever abonnement)|besøksdato=2020-03-12 }}</ref> 

Oljeprisen falt høsten 1998 fra 15 til 10 dollar fatet, og dette ga Saga store økonomiske problemer. Prisfallet gjorde at selskapet prøvde å sikre seg gjennom inngåelse av langsiktige kontrakter, men dette
skjedde da oljeprisen var på et bunn-nivå. Da prisen igjen steg, fikk selskapet ingen glede av dette og slet med å overleve.