Redigerer Pedofili (avsnitt)

=== Andre terapiformer ===
Kirurgisk kastrering (bilateral orkidektomi) er en kontroversiell form for behandling som svært få land tillater praktisering av i dag. Et av landene hvor dette inngrepet er tillatt, er Tsjekkia, men også der er det kun tillatt på spesielle premisser. Klienten må være minimum 25 år, ha begått voldelige seksualforbrytelser og ha høy risiko for tilbakefall, vurdert av en spesialist, og i tillegg må all annen behandlingsforsøk ha vært mislykket. Klienten må også selv søke om det skriftlig og en komité bestående av en psykiater, sexolog, psykolog, [[urologi|urolog]] og jurist må vurdere søknaden.<ref>Balon, R. (2013). Controversies in the Diagnosis and Treatment of Paraphilias, Journal of Sex & Marital Therapy, 39:1, 7-20.</ref> [[Europarådet]]s komité for forebygging av tortur og inhuman behandling og straff, har bedt Tsjekkia stoppe denne behandlingsformen.<ref>Pfaefflin, F. (2010). The surgical castration of detained sex offenders amounts to degrading treatment. Sexual Offender Treatment, 5, 2.</ref>

Flere ulike atferdsteknikker har vært forsøkt i behandlingen av parafilier generelt. Blant disse er ulike former for [[aversjonsterapi]]. Elektronisk aversjonsterapi går ut på at klienten gis elektriske støt når han fantaserer. Av etiske grunner og lav suksessrat praktiseres ikke denne behandlingen lenger. Lukt-aversjonsterapi går ut på at klienten assosierer sine fantasier med for eksempel lukten av råttent kjøtt. Ammoniakk-aversjonsterapi går ut på at klienten inhalerer ammoniakk-salt, noe som er smertefullt. En annen teknikk har vært å få klienten til å tenke at han har blitt syk etter overgrepet eller oppdaget sår på barnets kropp.<ref name="Beech, A. R. 2012"/> En undersøkelse utført av Council on Scientific Affairs fant at suksessraten til aversjonsterapi var sammenlignbar med behandling av homofili, med andre ord ekstremt lav.<ref>Council on Scientific Affairs of the American Medical Association (1987). "Aversion therapy, " Journal of the American Medical Association, 258(18), 2562–2565.</ref>

Tre ulike masturbasjons-teknikker har også vært forsøkt. En av disse er en såkalt rekondisjoneringsteknikk hvor klienten masturberer til sin avvikende fantasi og hvor han rett før orgasme skal skifte til normale seksuelle fantasier slik at orgasmen linkes til den normale fantasien. Undersøkelser viser at denne teknikken har liten effekt. En lignende teknikk går ut på at klienten skal masturbere utelukkende til normale seksuelle fantasier, men heller ikke denne teknikken har vist seg å være effektiv. En annen teknikk går ut på at klienten skal gjenta sine avvikende fantasier verbalt helt til han er utmattet.<ref>Laws, D. R., & Marshall, W. L. (1990). A conditioning theory of the etiology and maintenance of deviant sexual preference and behavior. In W. L. Marshall, D. R. Laws, & H. E. Barbaree (Eds.), Handbook of sexual assault: Issues, theories, and treatment of the offender (pp. 209–230). New York: Plenum.</ref>

Ettersom forsøk på å endre et pedofilt tenningsmønster er basert på tidligere forsøk på å endre et homofilt tenningsmønster, og at forskningen viser at dette ikke er mulig, mener fagpersoner at behandlingen bør fokusere på å øke klientens kontroll over sin seksualitet.<ref>McConaghy , N. (1999). Unresolved issues in scientific sexology. Archives of Sexual Behavior, 28, 285–318.</ref>

Klaus M. Beier ved Institutt for sexologi og seksualmedisin ved [[Charité]], et stort universitetssykehus i [[Berlin]], rapporterte suksess i en tidlig studie med bruk av [[rollespill]]-terapi og medisin. Ifølge forskerne, var pedofile bedre i stand til å kontrollere sine lyster når de forstod barnets situasjon.<ref>{{kilde www |url=http://www.eux.tv/article.aspx?articleId=8937 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2007-06-22 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070930190525/http://www.eux.tv/article.aspx?articleId=8937 |arkivdato=2007-09-30 }}</ref><ref>http://www.dw-world.de/dw/article/0,2144,2570472,00.html</ref> Den Canadiske eksperten på overgripere, William L. Marshall, viste i sin studie at barneovergriperen følte seg mer komfortable med barn, som de anså som mindre truende, forpliktende og enklere å kontrollere, mens voksne ble ansett som truende, krevende og kontrollerende. Behandlingen gikk så utpå å gi barneovergriperen selvtillit og kapasitet til å relatere seg til voksne på en god måte, ved å la de ha seksuell omgang med kvinner mens de sonet sin straff. Etter behandlingen var behovet deres for å ha seksuell omgang med barn langt lavere.<ref>Marshall, W. L. (2008). Are pedophiles treatable? Evidence from North American studies. Seksuologia Polska 2008, 6, 1, 39-43.</ref>