Redigerer
Oslo
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Kulturvern === Etter [[kulturminneloven]] er [[kulturminne]]r fra [[oldtiden]] og [[middelalderen]] (inntil år 1537), samt stående bygg fra før [[1650]], automatisk [[fredning|fredet]]. I Oslo gjelder dette en stor mengde [[helleristning]]er, [[gravhaug]]er, rester av gruver og veifar, bygningsruiner og liknende både i byen og i [[Marka (Oslo)|Marka]]. Av hele bygninger finnes [[Gamle Aker kirke]], deler av [[Akershus slott og festning]], de eldste bygningene i [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]] og en del hus fra andre kanter av landet som er flyttet til [[Norsk Folkemuseum]] på [[Bygdøy]]. Noen av dagens hus står på kjellere som er fredet etter denne bestemmelsen. [[Fil:Christiania Torv.jpg|miniatyr|[[Christiania Torv (Oslo)|Christiania Torv]] var byens hovedtorg fra gjenoppbyggingen i 1624 til 1736. Bildet viser de fredede bygningene [[Anatomigården]] og [[Rådmannsgården]] ved torget. Også [[Gamle rådhus]] på motsatt side av [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgate]] er fredet.{{Byline|David Hall}}]] [[Fil:Gamle Aker kirke S.jpg|miniatyr|venstre|[[Gamle Aker kirke]] i [[Telthusbakken (Oslo)|Telthusbakken]] i [[Bydel St. Hanshaugen]] er Oslos eldste stående bygg. Den ble reist etter forbilde fra [[Hallvardskatedralen]] ved [[Oslo torg]] i [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]].]] Hele den såkalte [[murbyen]], det vil si bybebyggelsen oppført før [[Kristianiakrakket]] i [[1899]], er av kommunen regulert til bevaring. I tillegg er flere bygninger og [[fasade]]r i Oslo [[Fredning (kulturminnevern)|fredet]] av [[Riksantikvaren]]. Disse, og en rekke andre bygninger, er oppført på [[Byantikvarens gule liste]]. Oppføringene på den gule listen er kategorisert etter 3 kriterier: fredet, vernet (spesialområde), og bevaringsverdig.<ref name="gulliste" /> Dette gir uttrykk for hvor sterkt de er beskyttet. ''Fredet'' er kategorien som gir det sterkeste vernet.<ref name="gulliste" /> Fredning vedtas i henhold til [[kulturminneloven]] av staten ved [[Riksantikvaren]].<ref name="gulliste" /> Kategorien ''vernet'' omfatter områder og bygninger som kommunen har regulert til spesialområde for bevaring i henhold til [[plan- og bygningsloven]]s § 25.6.<ref name="gulliste" /> [[Verneverdig|Bevaringsverdig]] er kategorien av objekter som kulturvernmyndighetene og plan- og bygningsetaten kan ta særskilte hensyn til, idet de betraktes som verneverdige uten at det er fattet noe formelt vedtak etter §§ 74.2 og 92 i [[plan- og bygningsloven]].<ref name="gulliste" /> Per mai 2009 er det {{formatnum:11722}} objekter på den gule listen.<ref name="gulliste2009mai" /> [[Akershus slott og festning|Akershus festning]] står oppført med 54 objekter på den gule listen. De fleste ble betraktet som fredet ifølge et statlig direktiv av [[1934]], men en del objekter er listeført så sent som [[14. april]] [[2004]].<ref name="gulliste2009mai" /> I 2006 ble femten kvartaler på [[Grünerløkka]] områdefredet under betegnelsen [[Birkelunden kulturmiljø]]. Dette var det første bykulturmiljøet i Norge som fikk slikt vern. Eksempler på ''fasade- eller skjermbevaring'' er [[Paleet shoppingsenter]] på [[Karl Johans gate]] 37–43. Ved fornyelsen som ble fullført i 1990 ble fasadene mot Karl Johans gate bevart eller gjenreist som kopier, mens hele innmaten i bygningene ble revet og gjenreist med moderne konstruksjoner. Det samme har skjedd med «[[Gyldendal Norsk Forlag|Gyldendalhuset]]» på [[Sehesteds gate (Oslo)|Sehesteds]] gate 4, hvor arkitekt [[Sverre Fehn]] står for nybygget fra 2007 bak de gamle fasadene. En del bygninger er flyttet til Folkemuseet. Flere mindre bolighus i [[lafteverk]] eller [[bindingsverk]] kommer fra forstedene [[Enerhaugen]], [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]], [[Vålerenga]] og [[Hammersborg]]. Fra [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]] kommer [[Garmanngården]]s bakbygning ([[Hans Nielsen Hauge]]s fengsel), [[Collettgården]] fra [[Kirkegata (Oslo)|Kirkegata]] 16, ''Bokbindergården'' fra [[Tollbugata (Oslo)|Tollbugata]] 14, Generalitetsgården fra [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] 15, leiegården fra [[Wessels gate (Oslo)|Wessels gate]] 15 og flere andre. Oslos fylkes [[tusenårssted]] er [[Middelalderbyen Oslo|Middelalderbyen]]. Enkelte av bydelene har også sine egne tusenårssteder: [[Bydel Bjerke (1988–2003)|Gamle Bydel Bjerke]] hadde [[Økernparken]], mens den tidligere [[Bydel Uranienborg-Majorstuen (1988–2003)|Bydel Uranienborg–Majorstuen]] hadde [[Valkyrie plass (Oslo)|Valkyrie plass]].
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 9 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som mangler etikett på Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Opprydning 2024-03
Kategori:Sider med kildemaler som har overflødige parametre
Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer
Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon