Redigerer Olympiske leker (avsnitt)

== Politikk og kontroverser ==
Antikkens olympiske leker var ikke bare en arena for idrettslige prestasjoner, det var også en arena for politikk og kontroverser. På grunn av den store mediedekningen har dette også blitt en del av de moderne lekene. Men der de gamle grekerne holdt våpenhvile så lenge lekene pågikk, har ikke de moderne lekene vært noen garanti for fred. Fem planlagte leker har måttet avlyses på grunn av krig, og flere andre har vært rammet av både boikott og terrorisme.

=== Politikk ===
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-G00630, Sommerolympiade, Siegerehrung Weitsprung.jpg|thumb|Jesse Owens på pallen etter å ha vunnet lengdehopp under [[Sommer-OL 1936]].]]
De olympiske leker har blitt brukt som en plattform for å fremme politiske ideologier nesten fra starten. Nazi-Tyskland ønsket å skildre sitt [[Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei|nasjonalsosialistiske parti]] som velvillig og fredselskende da de arrangerte [[Sommer-OL 1936|lekene i Berlin]] i 1936. De brukte også lekene til å vise [[arisk|«den ariske rases»]] angivelige overlegenhet, og Tyskland ble den mestvinnende nasjonen under lekene. Merkbare seire fra [[afrikansk-amerikanere]]n [[Jesse Owens]], som vant fire gullmedaljer, og den ungarske jøden [[Ibolya Csák]], la en demper på budskapet. [[Sovjetunionen under OL|Sovjetunionen]] deltok ikke før [[Sommer-OL 1952]] i [[Helsingfors]]. I stedet begynte de i 1928 å organisere en internasjonal sportsbegivenhet kalt [[Spartakiade]]r. I 1920- og 1930-årene forsøkte [[kommunisme|kommunistiske]] og [[Sosialisme|sosialistiske]] organisasjoner i flere land, deriblant USA, å motvirke såkalte «borgerlige» OL med egne [[Arbeiderolympiade]]r.<ref name="GSE">
{{Cite encyclopedia
| title=Spartakiads 
| encyclopedia=Great Soviet Encyclopedia 
| volume=Vol. 24 (part 1) 
| page=286 
| year=1976 
| work=Sovetskaya Entsiklopediya 
| location=Moskva}}</ref> Det var ikke før i [[Sovjetunionen under Sommer-OL 1956|lekene i 1956]] at sovjeterne dukket opp som en sportslig supermakt, og dermed kunne dra fordel av publisiteten som fulgte med å vinne i OL.<ref>{{Cite journal 
|url=http://www.la84foundation.org/OlympicInformationCenter/OlympicReview/1974/ore84/ore84k.pdf 
|title=The USSR and Olympism 
|journal=Olympic Review 
|publisher=[[IOC]] 
|issue=84 
|pages=530–557 
|year=1974 
|month=Oktober 
|format=PDF 
|accessdate=4. mai 2009 
|language=engelsk 
|archiveurl=https://web.archive.org/web/20130116214930/http://www.la84foundation.org/OlympicInformationCenter/OlympicReview/1974/ore84/ore84k.pdf 
|url-status=dead 
}} {{Kilde www |url=http://www.la84foundation.org/OlympicInformationCenter/OlympicReview/1974/ore84/ore84k.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-08-14 |arkiv-dato=2013-01-16 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130116214930/http://www.la84foundation.org/OlympicInformationCenter/OlympicReview/1974/ore84/ore84k.pdf |url-status=unfit }}</ref>

Individuelle utøvere har også brukt den olympiske scenen for å fremme sin egen politiske agenda. Under [[Sommer-OL 1968]] i [[Mexico by]] gjorde to amerikanske [[friidrett]]sutøvere, [[Tommie Smith]] og [[John Carlos]], en [[Black Power-hilsenen under sommer-OL i 1968|Black Power-hilsen]] på seierspallen. Som svar på protesten forlangte IOK-president [[Avery Brundage]] at USAs olympiske komité (USOC) enten måtte sende de to utøverne hjem eller trekke hele friidrettstroppen. USOC valgte det første.<ref name="Black Salute">
{{Cite news
| title=1968: Black athletes make silent protest 
| publisher=BBC | url=http://news.bbc.co.uk/onthisday/hi/dates/stories/october/17/newsid_3535000/3535348.stm 
| accessdate=7. februar 2009 
| date=17. oktober 1968
| language=engelsk}}</ref>

Regjeringen i Iran har tatt skritt for å unngå konkurranse mellom sine utøvere og utøvere fra Israel. En iransk [[judo]]ka, [[Arash Miresmaeili]], lot være å konkurrere mot en israeler under [[Sommer-OL 2004]]. Selv om han offisielt ble diskvalifisert for å være overvektig, ble Miresmaeli tildelt 125&nbsp;000 USD i premiepenger av den iranske regjeringen, det samme beløpet som ble utbetalt til iranske gullmedaljevinnere. Han ble offisielt renvasket for anklagene om bevisst å ha unngått kampen, men premiepengene reiste mistanker.<ref>{{Cite news 
|title=Iranian Judoka rewarded after snubbing Israeli 
|agency=Associated Press 
|publisher=NBC Sports 
|date=8. september 2004 
|url=http://nbcsports.msnbc.com/id/5942871/ 
|accessdate=7. februar 2009 
|language=engelsk 
|archiveurl=https://web.archive.org/web/20090325034627/http://nbcsports.msnbc.com/id/5942871/ 
|url-status=dead 
}} {{Kilde www |url=http://nbcsports.msnbc.com/id/5942871/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-08-14 |arkiv-dato=2009-03-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090325034627/http://nbcsports.msnbc.com/id/5942871/ |url-status=yes }}</ref>

=== Boikotter ===
Australia, Storbritannia og Sveits er de eneste landene som har sendt en delegasjon til hvert eneste OL siden oppstarten i 1896. Noen land kan være fraværende fra et OL på grunn av mangel på kvalifiserte utøvere, mens andre har valgt å boikotte et OL av ulike årsaker. Den irske olympiske komité boikottet [[Sommer-OL 1936|Berlinlekene]] i 1936 fordi IOK insisterte på at delegasjonen deres skulle være begrenset til [[Den irske fristaten]] i stedet for å representerer hele [[Irland (øy)|øya Irland]]. Det var tre boikotter av [[Sommer-OL 1956|OL i Melbourne]] i 1956. Nederland, Spania og Sveits nektet å delta på grunn av den [[Sovjetunionen|sovjetiske]] undertrykkelsen av [[den ungarske oppstanden]], men sendte en rytterdelegasjon til [[Hestesport under Sommer-OL 1956|konkurransene i Stockholm]]. Kambodsja, Egypt, Irak og Libanon boikottet lekene på grunn av [[Suezkrisen]], og Kina boikottet lekene fordi Taiwan (''Republikken Kina'') fikk lov til å konkurrere i lekene.<ref>
{{Cite web
| title=Melbourne/Stockholm 1956 
| publisher=International Olympic Committee 
| url=http://www.olympic.org/melbourne-stockholm-1956-summer-olympics 
| accessdate=25. juli 2011}}</ref>

Til lekene i [[Sommer-OL 1972|1972]] og [[Sommer-OL 1976|1976]] truet et stort antall afrikanske land med en boikott for å tvinge dem til å forby [[Sør-Afrika under OL|Sør-Afrika]] og [[Rhodesia under OL|Rhodesia]], på grunn av deres [[raseskille]]regimer. New Zealand var også et boikottmål fordi [[New Zealands herrelandslag i rugby union|herrelandslaget i rugby]] hadde turnert i det [[apartheid]]-styrte Sør-Afrika. IOK ga etter for de første to tilfellene, men nektet å utestenge New Zealand fordi rugby ikke var en olympisk idrett.<ref name="CBC boycott">
{{Cite news
 |url=http://www.cbc.ca/olympics/history/story/2008/05/09/f-olympics-history-1976.html 
 |title=African nations boycott costly Montreal Games 
 |publisher=CBC Sports 
 |date=30. juli 2008 
 |accessdate=6. februar 2009 
 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20080603015923/http://www.cbc.ca/olympics/history/story/2008/05/09/f-olympics-history-1976.html 
 |archivedate=2008-06-03 
 |url-status=dead 
}}</ref> Tyve afrikanske land sammen med Guyana og Irak gjorde alvor av truslene og trakk sine delegasjoner fra [[Sommer-OL 1976|Montreallekene]], etter at noen av deres utøvere allerede hadde konkurrert.<ref name="CBC boycott" /><ref>{{Cite journal 
|url=http://www.la84foundation.org/OlympicInformationCenter/OlympicReview/1976/ore109/ore109h.pdf 
|title=Africa and the XXIst Olympiad 
|journal=Olympic Review 
|issue=109–110 
|pages=584–585 
|year=1976 
|month=november–desember 
|publisher=International Olympic Committee 
|format=PDF 
|language=engelsk 
|accessdate=6. februar 2009 
|archiveurl=https://web.archive.org/web/20080408184445/http://www.la84foundation.org/OlympicInformationCenter/OlympicReview/1976/ore109/ore109h.pdf 
|url-status=dead 
}} {{Kilde www |url=http://www.la84foundation.org/OlympicInformationCenter/OlympicReview/1976/ore109/ore109h.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-08-14 |arkiv-dato=2008-04-08 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080408184445/http://www.la84foundation.org/OlympicInformationCenter/OlympicReview/1976/ore109/ore109h.pdf |url-status=unfit }}</ref> [[Taiwan]], eller Republikken Kina, besluttet også å boikotte disse lekene fordi Folkerepublikken Kina utøvet press på Montreals arrangementskomité for å hindre delegasjonen fra Republikken Kina fra å konkurrere under det navnet. Republikken Kina nektet på et foreslått kompromiss som ville ha tillatt dem å bruke [[Republikken Kinas flagg]] og nasjonalsang så lenge navnet ble endret.<ref>{{Cite journal 
|url=http://www.la84foundation.org/OlympicInformationCenter/OlympicReview/1976/ore107/ore107i.pdf 
|title=Game playing in Montreal 
|work=Olympic Review 
|publisher=International Olympic Committee 
|pages=461–462 
|issue=107–108 
|year=1976 
|month=oktober 
|format=PDF 
|language=engelsk 
|accessdate=7. februar 2009 
|archiveurl=https://web.archive.org/web/20090325013854/http://www.la84foundation.org/OlympicInformationCenter/OlympicReview/1976/ore107/ore107i.pdf 
|url-status=dead 
}} {{Kilde www |url=http://www.la84foundation.org/OlympicInformationCenter/OlympicReview/1976/ore107/ore107i.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-08-14 |arkiv-dato=2009-03-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090325013854/http://www.la84foundation.org/OlympicInformationCenter/OlympicReview/1976/ore107/ore107i.pdf |url-status=unfit }}</ref> Taiwan deltok ikke igjen før 1984, under navnet Kinesisk Taipei og med et spesielt flagg og nasjonalsang.<ref>{{Cite web
 |title       = China-Olympic History
 |publisher   = Chinaorbit.com
 |url         = http://www.chinaorbit.com/2008-olympics-china/olympic-games-history.html
 |language    = engelsk
 |accessdate  = 27. august 2008
 |url-status  = død
 |archiveurl  = https://web.archive.org/web/20080531233555/http://www.chinaorbit.com/2008-olympics-china/olympic-games-history.html
 |archivedate = 2008-05-31
 |tittel      = Arkivert kopi
 |besøksdato = 2008-08-27
 |arkivurl    = https://web.archive.org/web/20080531233555/http://www.chinaorbit.com/2008-olympics-china/olympic-games-history.html
 |arkivdato   = 2008-05-31
 |url-status = død
}} {{Kilde www |url=http://www.chinaorbit.com/2008-olympics-china/olympic-games-history.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-08-14 |arkiv-dato=2008-05-31 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080531233555/http://www.chinaorbit.com/2008-olympics-china/olympic-games-history.html |url-status=yes }}</ref>
[[Fil:RIAN archive 487025 Opening ceremony of the 1980 Olympic Games.jpg|thumb|Åpningsseremonien under OL i Moskva 1980]]
I 1980 og 1984 boikottet motstanderne i [[den kalde krigen]] hverandres leker. Sekstifem nasjoner nektet å konkurrere under [[Sommer-OL 1980|Moskva-OL]] i 1980 på grunn av [[Den afghansk-sovjetiske krig|den sovjetiske invasjonen av Afghanistan]]. Denne boikotten reduserte antallet nasjoner som deltok til 81, det laveste antallet siden 1956.<ref>
{{Cite web
|url=http://www.olympic.org/moscow-1980-summer-olympics 
|title=Moscow 1980
|publisher=International Olympic Committee 
|language=engelsk
|accessdate=25. juli 2011}}</ref> Sovjetunionen og 14 av deres [[Østblokken|østblokkallierte]] (med unntak av [[Romania under Sommer-OL 1984|Romania]]) svarte med å boikotte [[Sommer-OL 1984|lekene i Los Angeles]] i 1984 med begrunnelsen at de ikke kunne garantere for sikkerheten til sine utøvere. Sovjetiske tjenestemenn forsvarte sin beslutning om å trekke seg fra lekene ved å si at «sjåvinistiske følelser og et antisovjetisk hysteri blir pisket opp i USA».<ref>
{{Cite news
|last=Burns 
|first=John F. 
|title=Protests are Issue: Russians Charge 'Gross Flouting' of the Ideals of the Competition 
|work=The New York Times 
|publisher=New York Times Company 
|date=9. mai 1984 
|language=engelsk}}</ref> De boikottende østblokklandene arrangerte sitt eget alternative arrangement, [[Vennskapslekene]], i juli og august.

Mange talte for en boikott av kinesiske varer og de olympiske lekene i Beijing i protest mot Kinas [[Folkerepublikken Kina#Menneskerettigheter|brudd på menneskerettighetene]], og som svar på [[Opptøyene i Tibet 2008|opptøyene i Tibet]] og den pågående [[Darfur-konflikten|konflikten i Darfur]]. Til syvende og sist støttet ingen nasjon en boikott.<ref>{{Cite news
 |title       = Australia: Calls to Boycott Beijing Olympics
 |work        = Inter Press Service
 |url         = http://ipsnews.net/news.asp?idnews=41699
 |language    = engelsk
 |accessdate  = 10. september 2008
 |url-status  = død
 |archiveurl  = https://web.archive.org/web/20080912023227/http://www.ipsnews.net/news.asp?idnews=41699
 |archivedate = 2008-09-12
 |tittel      = Arkivert kopi
 |besøksdato = 2008-09-10
 |arkivurl    = https://web.archive.org/web/20080912023227/http://www.ipsnews.net/news.asp?idnews=41699
 |arkivdato   = 2008-09-12
 |url-status = død
}} {{Kilde www |url=http://ipsnews.net/news.asp?idnews=41699 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-08-14 |arkiv-dato=2008-09-12 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080912023227/http://ipsnews.net/news.asp?idnews=41699 |url-status=unfit }}</ref> I august 2008 oppfordret regjeringen i [[Georgia]] til en boikott av [[Vinter-OL 2014]] i [[Sotsji]], som svar på Russlands deltakelse i [[Krigen i Sør-Ossetia 2008|Krigen i Sør-Ossetia]].<ref>
{{Cite news|title=Olympic challenge for Sochi Games
| publisher=The Guardian
| url=http://www.guardian.co.uk/commentisfree/2009/dec/05/winter-olympics-sochi-russia
| accessdate=31. mai 2011
| location=London
| first=Frederick
| last=Bernas
| date=5. desember 2009
| language=engelsk}}</ref>

=== Vold og terrorisme ===
Studenter ønsket å utnytte den internasjonale oppmerksomheten rundt Mexico i forbindelse med de [[Sommer-OL 1968|olympiske sommerlekene der]], mens Mexicos president [[Gustavo Díaz Ordaz]] ønsket å unngå ubehageligheter under de prestisjefylte lekene. Den meksikanske regjeringen svarte med vold, og 2. oktober, ti dager før lekenes start, skjedde [[Tlatelolcomassakeren]], der mer enn to hundre demonstrerende studenter ble skutt av regjeringsstyrker.

[[Terrorisme]] har også påvirket de olympiske leker. I 1972, da [[Sommer-OL 1972|sommer-OL]] ble holdt i [[München]], ble elleve medlemmer av [[Israel under OL|den israelske OL-troppen]] tatt som gisler under [[München-massakren]] av den [[Palestina|palestinske]] terroristgruppen [[Sort September (organisasjon)|Sort September]]. Terroristene drepte to utøvere like etter at de var tatt som gisler og drepte ni andre i et mislykket frigjøringsforsøk. En tysk politimann og 5 terrorister omkom også.<ref>
{{Cite news
|title=Olympic archive
|publisher=Canadian Broadcasting Corporation
|url=http://archives.cbc.ca/IDC-1-41-1289-7332/sports/olympics_cbc/clip5
|accessdate=29. august 2008 
|language=engelsk}}</ref>

Terrorisme påvirket også de to siste OL holdt i USA. Under [[Sommer-OL 1996]] i [[Atlanta]] ble en [[Bombattentatet i Centennial Olympic Park|bombe detonert]] ved [[Centennial Olympic Park]]. Bomben som drepte to og skadet 111 andre ble plassert av [[Eric Robert Rudolph]], en amerikansk statsborger som for tiden soner en livstidsdom for bombingen.<ref>
{{Cite news
|title=Olympic Park Bombing
|publisher=CNN
|url=http://www.cnn.com/US/9607/27/olympic.bomb.main
|accessdate=29. august 2008
|language=engelsk}}</ref> [[Vinter-OL 2002]] i [[Salt Lake City]] fant sted bare fem måneder etter [[Terrorangrepet 11. september 2001|terrorangrepet 11. september]], noe som betydde et høyere sikkerhetsnivå enn noensinne igangsatt til et OL. Åpningsseremonien inneholdt elementer for å minnes 11. september, blant annet et flagg på [[Ground Zero (World Trade Center)|World Trade Center-tomten]], en politimann fra [[New York City Police Department|New York-politiet (NYPD)]] som sang «God Bless America», og æresvakter fra NYPD og New Yorks brannvesen. Hendelsene den dagen har gjort sikkerheten under OL til en økende bekymring og fokus for arrangørene av olympiske leker for å unngå et storstilt terrorangrep.<ref>
{{Cite news
|url=http://www.gazettenet.com/2011/05/03/ioc-bin-laden-killing-no-bearing-olympic-security
|title=IOC on bin Laden killing: no bearing on Olympic security
|date=3. mai 2011
|agency=Associated Press
|work=Gazettenet.com
|accessdate=25. juli 2011 
|language=engelsk}}</ref>

=== Kjønnsdiskriminering ===
[[Fil:Charlotte Cooper.jpg|upright|thumb|[[Charlotte Cooper]] fra [[Storbritannia under OL|Storbritannia]], den første kvinnelige olympiske mester i tennis, under [[Sommer-OL 1900|OL i Paris i 1900]].]]
Kvinner fikk først delta under [[Sommer-OL 1900]] i Paris, men under [[Sommer-OL 1992]] sendte trettifem land fortsatt delegasjoner kun bestående av menn.<ref name="nytimes.com">
{{Cite news
| url=http://www.nytimes.com/2008/05/19/opinion/19iht-edahmed.3.13017836.html 
| title=Bar countries that ban women athletes
| author=Al-Ahmed, Ali 
| publisher=[[The New York Times]]
| date= 19. mai 2008
| accessdate=15. august 2012
| language=engelsk}}</ref> Dette tallet har senere falt raskt, og i 1996 ble [[Lita Fariman]] første kvinne til å konkurrere for [[Iran under OL|Iran]].<ref>
{{Cite news
| author=Henderson, John 
| url= http://www.denverpost.com/sports/ci_14481174 
| title=Iranian Olympic skier Kalhor a pioneer 
| publisher=Denver Post 
| date= 27. februar 2010 
| accessdate=15. august 2012 
| language=enegelsk}}</ref> Hun deltok i [[Skyting under Sommer-OL 1996|10 m luftrifle]] og endte på en 46.-plass.

I 2000 sendte [[Bahrain under OL|Bahrain]] to kvinnelige utøvere for første gang: [[Fatema Hameed Gerashi]] deltok i 50 meter fristil [[svømming]], mens [[Mariam Mohamed Hadi Al Hilli]] deltok i 100 meter [[sprintløp]].<ref>
{{Cite news
| url=http://sportsillustrated.cnn.com/olympics/news/2000/09/23/anderson_arab_women 
| title=Arab women make breakthrough at Games
| author=Anderson, Kelli 
| publisher=CNN 
| date=23. september 2000
| accessdate=15. august 2012 
| language=engelsk}}</ref>

I 2004 ble [[Robina Muqimyar]] og [[Fariba Rezayee]] de første kvinnene til å konkurrere for [[Afghanistan under OL|Afghanistan i et OL]].<ref>
{{Cite news
| url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/south_asia/3826673.stm 
| title=Afghan women's Olympic dream
| publisher=BBC 
| date=22. juni 2004
| accessdate=15. august 2012
| language=engelsk}}</ref> Robina deltok i 100 meter sprintløp, mens Fariba deltok i judo. I 2008 sendte landet kun én kvinnelig utøver: Robina Muqimyar på 100 meter sprintløp. I 2012 representerte [[Tahmina Kohistani]] Afghanistan på 100 meter sprintløp.

I 2008 sendte [[De forente arabiske emirater under OL|De forente arabiske emirater]] kvinnelige idrettsutøvere til de olympiske leker for første gang. [[Maitha bint Mohammed bin Rashid Al Maktoum|Maitha Al Maktoum]] deltok i [[taekwondo under Sommer-OL 2008|taekwondo]] og [[Sheika Latifa Al Maktoum]] i [[hestesport under Sommer-OL 2008|hestesport]]. Begge utøverne var fra familien [[Al Maktoum]], den herskende kongefamilien i [[Dubai]].<ref>
{{Cite news
|title=Should Saudi Arabia be Banned from the Olympics? 
|url=http://www.huffingtonpost.com/david-wallechinsky/should-saudi-arabia-be-ba_b_115736.html |publisher=''Huffington Post'' 
|date=29. juli 2008 
|first=David 
|last=Wallechinsky 
|accessdate=15. august 2012 
|language=engelsk}}</ref> Også i 2012 sendte emiratene to kvinnelige utøvere. Den etiopiskfødte [[Betlhem Desalegn]] deltok i [[Friidrett under Sommer-OL 2012 – 1500 meter damer|1500 meter]] [[mellomdistanseløp]], mens [[Khadija Mohammed]] deltok i [[Vektløfting under Sommer-OL 2012 – Kvinner 75 kg|75-kilosklassen]] i  [[vektløfting]].

Innen 2010 var det kun tre land som aldri hadde sendt kvinnelige idrettsutøvere til OL: [[Brunei under OL|Brunei]], [[Saudi-Arabia under OL|Saudi-Arabia]] og [[Qatar under OL|Qatar]]. Brunei hadde tatt del i bare tre feiringer av lekene og sendt kun én enkelt idrettsutøver ved hver anledning, men Saudi-Arabia og Qatar hadde konkurrert regelmessig med rene mannlige tropper. I 2010 kunngjorde Den internasjonale olympiske komité at den ville «legge press» på disse landene for å muliggjøre og forenkle deltakelse av kvinner til [[Sommer-OL 2012]]; [[Anita DeFrantz]], leder av IOKs kommisjon for kvinner og sport, foreslo å utestenge land som forhindret kvinner fra å konkurrere. Kort etter kunngjorde Qatars olympiske komité at de ''«håpet å sende opptil fire kvinnelige idrettsutøvere»'' til Londonlekene.<ref>
{{Cite news
|url=http://www.insidethegames.biz/olympics/summer-olympics/2012/9939-qatar-set-to-bow-to-ioc-pressure-and-send-women-to-london-2012
|title=Qatar decision to send female athletes to London 2012 increases pressure on Saudi Arabia
|publisher=Inside the games
|author=Mackay, Duncan
|date=1. juli 2010
|accessdate=30. august 2012
|language=engelsk}}</ref>
[[Fil:Women percent summer olympics.png|thumb|left|Kvinneandelen under olympiske leker]]

I mai 2008 foreslo [[Ali Al-Ahmed]], direktør for ''[[Institute for Gulf Affairs]]'', å utestenge Saudi-Arabia fra OL. Han beskrev landets forbud mot kvinnelige idrettsutøvere som en krenkelse av Den internasjonale olympiske komités charter: ''«I de siste 15 årene har mange internasjonale frivillige organisasjoner over hele verden prøvd å drive lobbyvirksomhet mot IOK for bedre håndhevingen av deres egne lover som forbyr kjønnsdiskriminering [...] Mens deres innsats resulterte i et økende antall kvinnelige olympiere, har IOK vært motvillige til å ta en sterk posisjon og true de diskriminerende landene med suspensjon eller utvisning.»''<ref name="nytimes.com" /> I juli 2010 rapporterte avisen ''[[The Independent]]'': ''«Presset vokser på Den internasjonale olympiske komité for å sparke ut Saudi-Arabia, som sannsynligvis vil være den eneste store nasjonen som ikke inkluderer kvinner i OL-troppen i 2012. [...] skal Saudi Arabia [...] sende en ren herretropp til London, forstår vi de vil møte protester fra likestillings- og kvinnegrupper som truer med å forstyrre lekene.»''<ref>
{{Cite news
| url=http://www.independent.co.uk/sport/general/others/inside-lines-protests-at-2012-if-saudis-say-no-girls-allowed-2017852.html 
| title=Inside Lines: Protests at 2012 if Saudis say 'no girls allowed' 
| author=Hubbard, Alan 
| publisher= ''[[The Independent]]''
| date= 4. juli 2010 
| language=engelsk 
| accessdate=15. august 2012}}</ref>

[[Sommer-OL 2012]] i [[London]] var de første lekene i olympisk historie der alle land stilte med kvinnelige idrettsutøvere.<ref>
{{Cite web
|title=Saudis to send 2 women to London, make history
|url=http://sportsillustrated.cnn.com/2012/olympics/2012/07/12/saudi-arabia-women-london-olympics.ap/index.html
|publisher=SI.com
|accessdate=13. juli 2012 
|language=engelsk}}</ref> Saudi-Arabia hadde to kvinnelige utøvere i delegasjonen sin, Qatar fire, og Brunei en ([[Maziah Mahusin]], i 400 m hekk). Qatar gjorde en av sine første kvinnelige olympiere, [[Bahiya al-Hamad]] (skyting), til flaggbærer under åpningsseremonien.<ref>
{{Cite news
| url=http://www.bbc.co.uk/news/world-middle-east-18813543 
| title=London 2012 Olympics: Saudi Arabian women to compete 
| publisher [[BBC]] 
| date=12. juli 2012 
| accessdate=16. august 2012}}</ref> Løperen [[Maryam Yusuf Jamal]] fra [[Bahrain under OL|Bahrain]] ble den første kvinnelige utøver fra Gulfområdene til å vinne en medalje da hun vant en bronse på 1500 m. Dette var forøvrig Bahrains første olympiske medalje noensinne.

Den eneste olympiske idretten der menn og kvinner konkurrerer sammen er hestesportøvelsene. Det er ingen «Feltritt for kvinner», eller «dressur for menn». Per 2008 var det fortsatt flere medaljeøvelser for menn enn kvinner, men med tillegget av kvinners boksing til programmet i [[Sommer-OL 2012]] kunne kvinnelige idrettsutøvere konkurrere i alle de samme idretter som menn.<ref>[http://news.bbc.co.uk/sport2/hi/olympic_games/8196879.stm "Women's boxing gains Olympic spot"], British Broadcasting Corporation, 13 august 2009</ref> Det er for tiden to olympiske øvelser der mannlige idrettsutøvere ikke kan konkurrere: [[synkronsvømming]] og [[rytmisk gymnastikk]].

=== Doping ===
[[Fil:Marathon Hicks1904.jpg|thumb|[[Thomas J. Hicks|Thomas Hicks]] løp [[maraton]] under [[Sommer-OL 1904]].]]
I begynnelsen av det 20. århundre begynte mange OL-utøvere å bruke doping for å forbedre sine atletiske evner. For eksempel ble vinneren av [[maraton]] under [[Sommer-OL 1904]], [[Thomas J. Hicks|Thomas Hicks]], gitt [[stryknin]] og [[brennevin]] av treneren sin.<ref>{{Cite web
|title=Tom Hicks
|publisher=Sports-reference.com
|url=http://www.sports-reference.com/olympics/athletes/hi/tom-hicks-1.html
|accessdate=30. januar 2009
|archiveurl=https://web.archive.org/web/20081205185734/http://www.sports-reference.com/olympics/athletes/hi/tom-hicks-1.html
|url-status=dead
}} {{Kilde www |url=http://www.sports-reference.com/olympics/athletes/hi/tom-hicks-1.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-08-16 |arkiv-dato=2008-12-05 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20081205185734/http://www.sports-reference.com/olympics/athletes/hi/tom-hicks-1.html |url-status=unfit }}</ref> Den eneste olympiske død knyttet til doping skjedde i [[Sommer-OL 1960|Romalekene i 1960]]. Under landeveissyklingen falt den [[Danmark under Sommer-OL 1960|danske]] syklisten [[Knud Enemark Jensen]] av sykkelen og døde senere. Obduksjonen viste at han var påvirket av [[amfetamin]].<ref name="wadahistory">{{Cite web 
| title=A Brief History of Anti-Doping 
| publisher=World Anti-Doping Agency 
| url=http://www.wada-ama.org/en/About-WADA/History/A-Brief-History-of-Anti-Doping/ 
| accessdate=10. september 2008 
| language=engelsk 
| archive-date=2011-08-16 
| archive-url=https://web.archive.org/web/20110816090310/http://www.wada-ama.org/en/About-WADA/History/A-Brief-History-of-Anti-Doping/ 
| url-status=yes 
}}</ref> Rundt midten av 1960-tallet begynte idrettsforbund å forby bruk av prestasjonsfremmende medikamenter, og i 1967 fulgte IOK etter.<ref>
{{Cite news
|first=Sharon
|last=Begley
|title=The Drug Charade
|work=Newsweek
|date=7. januar 2008
|url=http://www.newsweek.com/id/86079/output/print
|accessdate=27. august 2008 
|language=engelsk}}</ref>

Den første olympiske utøveren som testet positivt for bruk av prestasjonsfremmende medikamenter var [[Hans-Gunnar Liljenwall]], en svensk [[moderne femkamp|femkamputøver]] under [[Sommer-OL 1968]], som mistet sin bronsemedalje for alkoholbruk. Den mest omtalte dopingrelaterte diskvalifikasjonen i olympisk historie var da den [[Canada under Sommer-OL 1988|kanadiske]] sprinteren [[Ben Johnson (friidrettsutøver)|Ben Johnson]], som vant [[friidrett under Sommer-OL 1988|100-meteren]] under [[Sommer-OL 1988]] i Seoul, testet positivt for [[stanozolol]]. Hans gullmedalje ble deretter tatt fra ham og tildelt [[USA under Sommer-OL 1988|amerikaneren]] [[Carl Lewis]], som selv hadde testet positivt for forbudte stoffer før OL.<ref>
{{Cite news
|first=Jacquelin
|last=Magnay
|title=Carl Lewis's positive test covered up
|work=The Sydney Morning Herald
|url=http://www.smh.com.au/articles/2003/04/17/1050172709693.html
|date=18. april 2003
|accessdate=28. august 2008
|language=engelsk}}</ref>

På slutten av 1990-tallet tok IOK initiativet i en mer organisert kamp mot doping etter dannelsen av [[World Anti-Doping Agency]] (WADA) i 1999. Det var en kraftig økning i positive dopingtester under [[Sommer-OL 2000]] og [[Vinter-OL 2002]]. Flere medaljevinnere i vektløfting og langrenn ble diskvalifisert på grunn av doping. Under [[Vinter-OL 2006]] testet bare én utøver positivt og ble fratatt medaljen. De IOK-etablerte dopingtestrutinene (nå kjent som den olympiske standard) har satt den verdensomspennende standarden som andre sportslige forbund rundt om i verden forsøker å leve opp til.<ref>
{{Cite news
|first=Zachary
|last=Coile
|title=Bill Seeks to Toughen Drug Testing in Pro Sports
|date=27. april 2005
|work=The San Francisco Chronicle
|url=http://www.sfgate.com/cgi-bin/article.cgi?file=/c/a/2005/04/27/MNGMICG0SS1.DTL
|accessdate=3. september 2008
| language=engelsk}}</ref> I løpet av Beijinglekene ble {{Formatnum:3667}} utøvere testet av IOK i regi av World Anti-Doping Agency. Både urin- og blodprøver ble brukt til å oppdage forbudte stoffer. Flere utøvere ble utestengt fra konkurranse av sine nasjonale olympiske komiteer før lekene, og bare tre utøvere testet positivt under lekene.<ref name="wadahistory" /><ref>{{Cite web
|title=Doping: 3667 athletes tested, IOC seeks action against Halkia's coach
|date=19. august 2008
|publisher=Express India Newspapers
|url=http://www.expressindia.com/latest-news/Doping-3667-athletes-tested-IOC-seeks-action-against-Halkias-coach/350677/
|accessdate=28. august 2008
|language=engelsk
|archive-date=2008-12-01
|archive-url=https://web.archive.org/web/20081201114743/http://www.expressindia.com/latest-news/Doping-3667-athletes-tested-IOC-seeks-action-against-Halkias-coach/350677/
|url-status=yes
}}</ref>