Redigerer Norsk Kvinnesaksforening (avsnitt)

==Forhold til andre organisasjoner==
<!-- Mulig utskilling av en del materiale, tentativ tittel {{Hoved|Kvinnesaksbevegelsens organisasjoner}} -->
[[Fil:Suffrage Alliance Congress, London 1909.jpg|miniatyr|[[International Alliance of Women|International Woman Suffrage Alliance Congress]] i London 1909. Øverste rekke fra venstre: [[Thora Daugaard]] (Danmark), [[Louise Qvam]] (Norge), [[Aletta Jacobs]] (Nederland), [[Annie Furuhjelm]] (Finland), Mirowitch (Russland), [[Käthe Schirmacher]] (Tyskland), Honneger (Sveits), uidentifisert. Nederst fra venstre: uidentifisert, [[Anna Bugge Wicksell]] (Sverige), [[Ann Shaw]] (USA), [[Millicent Fawcett]] (president, England), [[Carrie Chapman Catt]] (USA), [[Fredrikke Marie Qvam]] (Norge), [[Anita Augspurg]] (Tyskland). Bugge Wicksell og Qvam var NKF-ledere. På den tiden var [[Landskvindestemmeretsforeningen]] (LSKF), ledet av Qvam, medlem av alliansen; NKF arvet LSKFs medlemskap i 1937.]]

NKF var den første interesseorganisasjonen for kvinner i Norge – selv om foreningen alltid har vært åpen for menn – og har direkte eller indirekte påvirket etableringen av hele kvinnebevegelsen og senere også det statlige likestillingsapparatet.

===International Alliance of Women og søsterorganisasjoner internasjonalt===

[[Gina Krog]] var sterkt inspirert av den liberale kvinnesaksbevegelsen i USA og spesielt av forløperne til [[League of Women Voters]] (LWV), og tok til orde for å bruke «den amerikanske plattform» for å arbeide for like rettigheter i Norge.<ref name=Moksnes1984s52 /> I dag har NKF flere fellestrekk i fokus og arbeidsform med den nyere [[National Organization for Women]] (NOW), som NKF deler politisk grunnsyn med. Den liberale kvinnesaksbevegelsen i USA har hele tiden vært et viktig forbilde for NKF, og NKF tok i 1890-årene i bruk den logoen som ble brukt av LWVs forløpere.

Den internasjonale kvinnestemmerettsalliansen (nå [[International Alliance of Women]]; IAW) ble dannet i 1904. Den første presidenten var [[Carrie Chapman Catt]], som også var første president i [[League of Women Voters]]. Kvinnestemmerettsalliansen var den dominerende internasjonale organisasjonen som arbeidet for kvinners stemmerett og den viktigste organisasjonen innen den borgerlige eller liberale kvinnesaksbevegelsen internasjonalt. Organisasjonen tok den amerikanske liberale kvinnebevegelsens symboler, herunder symbolikken med gul/gull. Organisasjonen hadde nære bånd til [[Folkeforbundet]] og var siden, under navnet IAW, den fjerde organisasjonen som fikk [[generell konsultativ status]] i [[FNs økonomiske og sosiale råd]]. Dagens IAW er en internasjonal paraplyorganisasjon for rundt 50 organisasjoner som jobber for kvinners menneskerettigheter, med flere hundre tusen medlemmer, og har særlig fokus på utviklingsland og FN-systemet. Da organisasjonen ble etablert i Berlin i 1904 var NKF representert med nylig avgått NKF-leder [[Fredrikke Marie Qvam]], som også representerte [[Landskvindestemmeretsforeningen]], som i praksis var en datterorganisasjon av NKF. NKF sendte telegram til Qvam om at NKF ønsket å bli medlem, men det endte med at Qvam tegnet medlemskap for Landskvindestemmeretsforeningen i stedet. NKF arvet i 1937 Landskvindestemmeretsforeningens medlemskap, og anser seg derfor som et av de stiftende medlemmene av IAW.<ref name=iaw />

IAW er NKFs primære paraplyorganisasjon i politisk forstand, og den organisasjonen NKF samarbeider internasjonalt gjennom, særlig inn mot FN-systemet. NKF har vært representert i IAWs internasjonale styre med NKF-lederne [[Margarete Bonnevie]], [[Eva Kolstad]], [[Karin M. Bruzelius]] og [[Margunn Bjørnholt]]. Margarete Bonnevie ble medlem av IAWs styre i 1939; fra 1949 var NKF representert i IAWs styre med Eva Kolstad som var svært aktiv i IAW frem til slutten av 1970-årene da hun ble likestillingsombud. Gjennom IAW ble Kolstad godt kjent med FN-systemet og hun ble innvalgt i [[FNs kvinnekommisjon]] da hun gikk av som NKF-leder, nominert av regjeringene i de nordiske landene.<ref name=iaw>{{Kilde www|url=https://kvinnesak.no/international-alliance-of-women/|tittel=International Alliance of Women|besøksdato=2021-11-17|språk=nb-NO|verk=Norsk Kvinnesaksforening}}</ref>

Gjennom IAW er NKF en søsterorganisasjon av organisasjoner som [[Kvenréttindafélag Íslands]], [[Dansk Kvindesamfund]], [[Fredrika Bremer-förbundet]], [[Deutscher Frauenring]], [[All India Women’s Conference]] og [[All Pakistan Women’s Association]]. Organisasjonene samarbeider særlig om arbeidet i [[FN]]. Med de nordiske søsterorganisasjonene har NKF også alltid hatt et nært samarbeid i den nordiske konteksten.

=== Stemmerettsorganisasjoner===
Under stemmerettskampen stiftet sentrale NKF-medlemmer to avleggere for å arbeide mer fokusert med stemmeretten, selv om de også ble værende i NKF: [[Kvindestemmeretsforeningen]] (KSF; 1885, nedlagt 1913) og senere [[Landskvindestemmeretsforeningen]] (LSKF; 1898, nedlagt 1938). NKF samarbeidet etterhvert med Kvindestemmeretsforeningen og hadde fra etableringen av Landskvindestemmeretsforeningen et nært forhold til denne organisasjonen; de to organisasjonene hadde i flere år samme leder ([[Fredrikke Marie Qvam]]), og også [[Gina Krog]] satt i styret. NKF overtok LSKFs medlemskap i [[International Alliance of Women|Den internasjonale kvinnestemmerettsalliansen]], anser Landskvindestemmeretsforeningen som en tidligere datterorganisasjon av NKF og forstår seg som forvalter av arven etter LSKF.<ref>{{Kilde www|url=https://kvinnesak.no/landskvindestemmeretsforeningen/|tittel=Landskvindestemmeretsforeningen|besøksdato=2021-11-17|språk=nb-NO|verk=Norsk Kvinnesaksforening}}</ref>

===Venstrekvinnelaget===
NKF sprang i stor grad ut av Venstre og ble opprinnelig oppfattet som et «underbruk» av partiet.<ref name="Moksnes35"/> På 1800-tallet organiserte Venstrekvinner og mannlige støttespillere seg dermed i stor grad i NKF. Etter etableringen av [[Norges Venstrekvinnelag|Venstrekvinnelaget]] i Kristiania i 1911 ble mange NKF-medlemmer med også der, og NKF har i lang tid hatt et nært forhold til Venstrekvinnelaget, lenge med mange av de samme medlemmene. Venstrekvinnelaget har alltid vært del av [[kvinnesak]]sbevegelsen – eller den «borgerlig-liberale» kvinnesaksbevegelsen – som også NKF tilhører. Samarbeidet var viktig for gjennomslaget i flere likestillingspolitiske saker NKF arbeidet for ved midten av det 20. århundre, herunder avviklingen av [[samskatt]]en. [[Margarete Bonnevie]] var leder i både NKF og Venstrekvinnelaget i Oslo fra 1936, og NKFs andre sentrale leder på 1900-tallet, [[Eva Kolstad]], var også engasjert i Venstrekvinnelaget. Blant andre sentrale NKF-medlemmer som var aktive i Venstrekvinnelaget var Norges Venstrekvinnelags stifter og første leder [[Ingeborg Boye]], som også satt i NKFs styre, og [[Dagny Bang]], [[Dakky Kiær]] og [[Marit Aarum]]. Venstrekvinnelaget er medarrangør av [[Kolstadseminaret]] som hedrer minnet om Eva Kolstad.<ref name=kolstadseminaret2019/>

=== Norske Kvinners Sanitetsforening ===
I 1896 tok NKF initiativ til opprettelsen av den humanitære organisasjonen [[Norske Kvinners Sanitetsforening]] (NKS).<ref>Beret Bråten (20. juni 2005): «[http://kjonnsforskning.no/nb/2005/06/kamp-nasjon-og-stemmerett?tid=36183 Kamp for nasjon og stemmerett]», kjønnsforskning.no</ref> Sanitetsforeningen ble en forening som favnet bredt blant norske kvinner, og hadde på det meste 250&nbsp;000 medlemmer. Per 2015 var medlemstallet i NKS i overkant av 40 000.<ref>{{Kilde www|url=https://www.sanitetskvinnene.no/filestore/NKS_RSMELDING_2015nett.pdf|tittel=Norske Sanitetskvinners forening – Årsmelding 2015|besøksdato=2017-03-10|forfattere=|dato=2016|forlag=Norske Kvinners Sanitetsforening|sitat=Ved utgangen av 2015 var det registrert 650 lokalforeninger, og antall betalende medlemmer pr. 31.12.2015 var: 40 718|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170312041448/https://www.sanitetskvinnene.no/filestore/NKS_RSMELDING_2015nett.pdf|arkivdato=2017-03-12|url-status=død}}</ref>

=== Norges Kvinne- og familieforbund ===
Hjemmenes Vel ble stiftet av NKF-leder [[Ragna Nielsen]] og andre personer fra den mer konservative fløyen av NKF, og ble en stor masseorganisasjon med rundt 60&nbsp;000 medlemmer. Organisasjonen skiftet siden navn til Norges Husmorforbund og deretter [[Norges Kvinne- og familieforbund]].

=== Norske Kvinners Nasjonalråd ===
NKF var et dominerende medlem i [[Norske Kvinners Nasjonalråd]] (NKN), og var direkte eller indirekte opphav til flere av de andre medlemsorganisasjonene. NKNs første leder var NKFs stifter, [[Gina Krog]]. NKN ble den sentrale paraplyorganisasjonen for den borgerlige kvinnebevegelsen. Fra slutten av 1930-årene knivet NKN under [[Sigrid Stray]]s ledelse og NKF under [[Margarete Bonnevie]]s ledelse om å være den viktigste organisasjonen i den politiske kvinnesaksbevegelsen. Mens NKF var en klart politisk organisasjon med et mål om å endre politikken i progressiv retning for å fremme likestilling, var NKN en bred koalisjon som også omfattet upolitiske organisasjoner som husmorforbundet, og NKF mente NKN derfor ikke kunne være den sentrale organisasjonen i det politiske kvinnesaksarbeidet. Over tid fikk nasjonalrådet en mer konservativ profil enn NKF, og NKF meldte seg ut i 1972 på grunn av uenighet i abortsaken og lengre tids irritasjon over de lokale kvinnerådenes innflytelse i paraplyorganisasjonen.

=== Nordiske kvinnesaksforeningers samorganisasjon ===
[[Nordiske kvinnesaksforeningers samorganisasjon]] var en paraplyorganisasjon for den borgerlig-liberale kvinnesaksbevegelsen i [[Norden]] og ble etablert i [[Stockholm]] i 1916 på et nordisk kvinnesaksmøte. Den eksisterte gjennom det meste av 1900-tallet. Organisasjonen bestod av bl.a. NKF, [[Dansk Kvindesamfund]], [[Kvenréttindafélag Íslands]] og [[Fredrika Bremer-förbundet]], som fortsatt samarbeider gjennom sin primære paraplyorganisasjon, [[International Alliance of Women]] (IAW). Nordiske kvinnesaksforeningers samorganisasjon hadde sekretariat i [[Stockholm]] og holdt kongresser hvert fjerde år.<ref name=Lønnå222>Lønnå (1996) s. 222</ref> Organisasjonen ble etter hvert ansett som overflødig fordi organisasjonene allerede samarbeidet i IAW, og det gjorde det vanskelig å holde liv i en egen nordisk organisasjon.

=== Sex og Politikk ===
NKF var initiativtager, medstifter og lenge medlem av det som nå er [[Sex og Politikk]], opprinnelig Norsk forening for familieplanlegging.<ref>{{Kilde www |url =https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_varden_null_null_19780407_104_79_1 |tittel =NKF|verk =Varden |dato = 7. april 1978 |sitat=NKF er medlem av Nordiske Kvinnesaksforeningers Samorganisasjon og Den internasjonale kvinneallianse, var med å stifte og er medlem av Norsk Forening for Familieplanlegging}}</ref> Initiativet til foreningen ble tatt på NKFs landsmøte i 1966 av bl.a. legen [[Gertrud Günther]]. NKF samarbeidet med [[Den norske lægeforening]] om etableringen av foreningen.<ref>{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=Ny forening i kveld – for familieplanlegging|utgivelsessted=|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19690619_1_138_1|side=9|avis=Arbeiderbladet|dato=1969-06-19}}</ref>

=== Norske Kvinnelige Juristers Forening ===
NKF har tradisjonelt hatt et nært forhold til og samarbeid med [[Norske Kvinnelige Juristers Forening]] (grunnlagt 1947), og hadde mange av de samme medlemmene, særlig de første tiårene da NKJF var mer aktiv.

=== Statlige likestillingsorganer ===
NKF arbeidet for lovmessig forankring av likestillingsarbeidet og for etableringen av [[Likestillingsrådet]] og [[Likestillingsombudet]], to av forløperne til [[Likestillings- og diskrimineringsombudet]]. Både gjennom at «staten overtok [NKFs] grunnsyn» i 1970-årene<ref name="Lønnå273" /> og gjennom at det statlige likestillingsapparatet ble bygget opp av sentrale NKF-medlemmer, representerer disse institusjonene «en videreføring av NKFs politiske tradisjon».<ref name=om /> NKF har hele tiden hatt et tett forhold til det statlige likestillingsapparatet. Likestillingsrådet uttalte ved NKFs hundreårsjubileum i 1984 at «Norsk Kvinnesaksforening la grunnlaget for Likestillingsrådets arbeide».<ref name=ap1984>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1984-06-28 | tittel = Aftenposten | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19840628_125_290_1?page=47 | side = 4 }}</ref>

=== FOKUS Kvinner ===
NKF var sentral i [[TV-aksjonen]] «Kvinner i den tredje verden» (1989) og i etableringen av TV-aksjonens etterfølger, [[Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål]] (FOKUS Kvinner) (1995). FOKUS Kvinner hadde indirekte delvis røtter i Norske Kvinners Nasjonalråds u-landsinformasjon, som NKFs tidligere paraplyorganisasjon [[Norske Kvinners Nasjonalråd]] stod bak. FOKUS er et svært bredt samarbeidsforum for norske kvinneorganisasjoners arbeid knyttet til utvikling i [[Den tredje verden|det globale sør]], og omfatter mange organisasjoner med svært ulike ståsteder. Det er [[International Alliance of Women]] (IAW) som er NKFs paraplyorganisasjon i politisk forstand – dvs. med et felles politisk idégrunnlag – og den organisasjonen NKF primært samarbeider internasjonalt gjennom, særlig i FN-systemet.

=== Norges kvinnelobby ===
NKF tok i 2013 initiativ til etableringen av [[Norges kvinnelobby]] som en bred og inkluderende paraplyorganisasjon som har som vedtektsfestet formål å arbeide for alle jenters og kvinners interesser på grunnlag av menneskerettighetene, særlig gjennom overvåking av gjennomføringen av [[FNs kvinnekonvensjon]] (CEDAW), et av de viktigste menneskerettsinstrumentene som er relevante for kvinner samt minoritetskjønn. NKF vurderte menneskerettighetene som et samlende grunnlag som ulike organisasjoner kunne slutte seg til. NKF stod alene for planleggingen av prosjektet fra våren 2013 til januar 2014 – NKFs arbeidsutvalg vedtok å etablere prosjektet sommeren 2013 – og stod også i all hovedsak for oppbyggingen av det gjennom flere år. Etableringen av en slik paraplyorganisasjon var et svar på et ønske fra regjeringen om én partner som kan representere kvinne- og kvinnesaksorganisasjonene i visse sammenhenger i dialogen med sentrale myndigheter, og Norges kvinnelobby deltok fra 2015 i den norske offisielle delegasjonen til møtene i [[FNs kvinnekommisjon]].<ref name="om" />

Ved etableringen la NKF vekt på at en organisasjon NKF har grunnlagt ''må'' arbeide på grunnlag av menneskerettighetene – som for NKF er helt grunnleggende<ref name=Kvinnesaksnytt2007/> – for alle jenter og kvinner, uansett bakgrunn og identitet – herunder kjønnsidentitet og seksuell orientering – og dette ble nedfelt i vedtektene (§ 2), som gir uttrykk for en moderne, faglig, [[Interseksjonalitet|interseksjonell]] tilnærming til kvinners menneskerettigheter og som tar hensyn til at kvinner er mangfoldige og har ulike identiteter. CEDAW-komiteen uttalte i generell anbefaling nr. 28 (2010) at «interseksjonalitet er et grunnleggende konsept for å forstå rekkevidden av statsforpliktelsene i artikkel 2» i kvinnekonvensjonen og at diskriminering av kvinner på grunnlag av kjønn er «uløselig knyttet til andre faktorer som påvirker kvinner» som bl.a. etnisitet, religion og livssyn, seksuell orientering eller kjønnsidentitet.<ref>CEDAW-komiteen: [https://tbinternet.ohchr.org/_layouts/15/treatybodyexternal/Download.aspx?symbolno=CEDAW%2FC%2FGC%2F28&Lang=en Generell anbefaling nr. 28 (2010)]</ref> Medlem av NKLs ekspertutvalg [[Anne Hellum]] understreket at «[CEDAW-]komiteens forståelse av kvinnekjønn som en sammensatt og flerdimensjonal kategori innebærer at både lesbiske kvinner og transkvinner er omfattet av konvensjonsvernet».<ref name=Hellum/> Å godta ''og'' arbeide for NKLs formål, for ''alle'' kvinner uansett bakgrunn eller identitet – både ciskvinner og transkvinner – på grunnlag av ''menneskerettighetene'', er et vilkår for medlemskap (§3, jf. § 2 i vedtektene). NKF inviterte bare organisasjoner som godtok formålet om å jobbe for alle kvinner i tråd med dette, på grunnlag av menneskerettighetene.

Kvinnesaksbevegelsens inkluderende og menneskerettsorienterte feminisme er forankret i den internasjonale kvinnesaksforeningens, [[International Alliance of Women|IAW]]s, prinsipper, som slår fast at kvinnesaksbevegelsens arbeid bygger på menneskerettighetene og at «menneskerettighetene er universelle, udelelige og gjensidig avhengige».<ref name=iawprinciples/> [[Aslaug Moksnes]] understreket i ''[[Kvinnesaksnytt]]'' i 2007 at «det er vår kamp for menneskerettigheter, også for kvinner – kontra særstilling – som har framtida for seg».<ref name=Kvinnesaksnytt2007/> President i NKFs moderorganisasjon [[International Alliance of Women|IAW]] [[Marion Böker]] sa at det for kvinnesaksbevegelsen er nødvendig å arbeide på grunnlag av menneskerettighetene, som er universelle og udelelige, forsvare demokratiske verdier og kjempe for en inkluderende kvinnebevegelse, og advarte mot ekstreme og antidemokratiske høyrekrefter som hisser til hat mot transpersoner og prøver å ta over feministiske arenaer,<ref name=boeker/> og i 2021 representerte hun IAW i IAWs og [[Kvenréttindafélag Íslands]]' – en nær søsterorganisasjon av både NKF og NKL – forum om hvordan kvinnesaksbevegelsen kan «styrke feministisk og skeiv solidaritet» i et klima der «transfiendtlige stemmer truer feministisk solidaritet».<ref name=kvenrett2 /> I tråd med at NKF etablerte NKL som bred og inkluderende menneskerettsorganisasjon som skulle arbeide for jenter og kvinner i all sin mangfoldighet, på grunnlag av menneskerettighetene, var det allerede fra etableringen en forutsetning at diskriminerende ideologier – herunder alle former for rasisme, transfobi og homofobi – ikke hadde noen plass i NKL, og står i direkte strid med NKLs formål om å arbeide for alle kvinners menneskerettigheter. I lys av dette kan transkvinners rett til å eksistere i samfunnet som kvinner aldri være oppe til debatt i NKL, like lite som lesbiskes rett til å anerkjennes som kvinner kan det. I 2017 arrangerte f.eks. [[MiRA-Senteret]] et dialogmøte om norsk feminisme, [[interseksjonalitet]] og økende [[populisme]],<ref name=mira/> der MiRA-Senterets leder, NKLs første nestleder og NKF-medlem [[Fakhra Salimi]] understreket at kvinners rettigheter ikke ''kan'' adskilles fra rettighetene til alle undertrykte grupper i vårt samfunn, og sa at det er avgjørende at alle står sammen i kampen,<ref name=dialogmøte/> og der lederen i [[Norges Venstrekvinnelag|Venstrekvinnelaget]] [[Naomi Ichihara Røkkum]] understreket at «vi i kvinnebevegelsen må ta et tydelig oppgjør med ekskluderende krefter internt. Transkvinner skal selvfølgelig føle seg velkommen i feministbevegelsen».<ref name=dialogmøte/> Også [[UN Women]] minnet i 2024 om at «kampen for LHBTIQ+-personers menneskerettigheter kan ikke adskilles fra kampen for kvinners rettigheter og likestilling. De som kjemper for kvinners og LHBTIQ+-personers menneskerettigheter deler målet om frie og rettferdige samfunn (...) feminismens mål om interseksjonell rettferdighet og likestilling kan bare oppnås hvis alle kvinner og alle LHBTIQ+-personer blir inkludert som del av en bred, interseksjonell feministisk bevegelse forankret i menneskerettighetenes universalitet og udelelighet».<ref name=unwomen2024/> Den største nasjonale kvinnelobbyen i Europa, [[Deutscher Frauenrat]], har understreket at «transkvinner er kvinner og vi skal ivareta deres interesser og kjempe for deres rettigheter».<ref name=tagesspiegel>{{Kilde www |url =https://www.tagesspiegel.de/gesellschaft/queerspiegel/frauenrat-unterstutzt-selbstbestimmungsgesetz-trans-frauen-sind-frauen-und-mussen-von-uns-vertreten-werden-10073248.html |tittel =Frauenrat unterstützt Selbstbestimmungsgesetz: „Wir dürfen Gewaltformen gegen Frauen nicht gegeneinander ausspielen“|besøksdato = 2024-03-22 |verk =[[Der Tagesspiegel]] |dato = }}</ref> Christopher R. Fardan ved [[Senter for ekstremismeforskning]] (C-REX) skriver at Norge i 2020-årene har vært preget av en raskt voksende antigenderbevegelse og økende transfobi,<ref name=crex2/> mens Celestine S. Kunkeler og Iris B. Segers ved C-REX skriver at antigenderbevegelser har dype røtter i antifeminisme.<ref name=crex2024/> Antigenderbevegelser har skapt store problemer for feministisk arbeid i 2020-årene, og organisasjoner som inkluderer transkvinner som kvinner – slik NKL gjorde fra etableringen, med sitt menneskerettslige grunnlag og formål om å arbeide for alle jenter og kvinner, også transkvinner – har blitt utsatt for antigenderkampanjer.<ref name=HumanRightsReport/> Ifølge vedtektene (§ 3) er NKL åpen både for kvinneorganisasjoner og andre «organisasjoner som primært jobber for å fremme kvinners interesser»; NKF selv anser seg ifølge [[Aslaug Moksnes]] ikke som en kvinneorganisasjon, men som en kvinne''saks''organisasjon ([[Norsk Kvinnesaksforening#NKF i kvinnebevegelsene og menneskerettsbevegelsene|se ovenfor]]), og tilhører den sistnevnte kategorien. Dette innebærer at NKL siden starten har vært åpen for alle kjønn, slik også NKF er, og at medlemskapsvilkårene er knyttet til medlemmenes tilslutning til NKLs formål om å arbeide på menneskerettslig grunnlag for alle kvinner, ciskvinner såvel som transkvinner.

===Andre menneskerettsbevegelser===
[[Liberal feminisme|Kvinnesaksbevegelsen]] som NKF tilhører er en [[menneskerettigheter|menneskerett]]sorientert bevegelse, og har dermed deler av sitt politiske idégrunnlag felles med andre menneskerettsbevegelser, også de som ikke bare har fokus spesifikt på (majoritets)kvinners menneskerettigheter. NKF har dermed alltid vektlagt et godt forhold til mer generelle menneskerettsorganisasjoner som f.eks. [[Amnesty International]], og mange NKF-medlemmer var tidlige medlemmer av Amnesty. I tråd med utviklingen i tenkningen om kjønn, likestilling og diskriminering, og med at kvinnesaksbevegelsen har blitt mer interseksjonelt orientert, har også organisasjoner som arbeider for minoriteters (f.eks. minoritetskvinners eller skeives) menneskerettigheter blitt naturlige samarbeidspartnere som NKF og resten av kvinnesaksbevegelsen vektlegger å ha et godt forhold til.

===Feminismens tredje bølge og senere utvikling===
Feminismens tredje og senere fjerde bølger omfatter en rekke uensartede bevegelser som er kjennetegnet av et tydelig interseksjonelt perspektiv. Noen av disse bevegelsene har røtter i bevegelser som kjempet for ulike minoriteters rettigheter – som skeive miljøer og [[svart feminisme]]. Den borgerlige kvinnesaksbevegelsen og liberalfeminismen skilte seg i utgangspunktet i sin opprinnelse og tradisjon fra disse, men har samtidig siden utgangen av 1900-tallet også tatt en interseksjonell vending,<ref name=Tong/> og deler en forankring i menneskerettighetene med de fleste nyere feministiske strømningene som oppstod under den tredje og senere fjerde bølgen. Det har derfor vært en stor grad av tilnærming mellom «førstebølgefeminister» – kvinnesaksbevegelsen – og feminismens tredje bølge. Den tredje bølgen kan forstås som en impuls som også fikk stor betydning for liberalfeminismen og den etablerte kvinnesaksbevegelsen. [[Rosemarie Tong]] skriver at den liberale kvinnesaksbevegelsen aksepterer kritikken for at de tidligere, på 1800-tallet og mye av 1900-tallet, var for lite oppmerksomme på andre kvinner enn den borgerlige, hvite middelklassen, og diskuterer hvordan NKFs amerikanske pendant [[National Organization for Women]] etterhvert har fokusert mer på minoritetskvinner og hvordan minoritetskvinner har blitt mer aktive i den liberale kvinnesaksbevegelsen.<ref>Tong (2018) s. 42–43</ref> For kvinnesaksbevegelsen har dette både vært en nødvendig modernisering og et resultat av utviklingen i tenkningen om kvinnesaksbevegelsens idégrunnlag, menneskerettighetene. Flere borgerlige kvinnesaksorganisasjoner som både NKF og Dansk Kvindesamfund, og flere andre organisasjoner i IAW-familien, begynte i det 21. århundre å bruke en rosa farge – den tredje feminismebølgens viktigste farge og mest gjenkjennelige symbol – som et uttrykk for denne tilnærmingen, ved siden av eller i stedet for sin tradisjonelle gule farge.

===Religiøse og livssynsorganisasjoner===
NKF er religiøst og livsynssmessig nøytral, samtidig som organisasjonen står for et [[progressivisme|progressivt]] samfunnssyn. For mange av NKFs medlemmer ble det derfor naturlig å engasjere seg i organisasjoner med et progressivt ståsted innen livssyns- eller religionsområdet, ikke minst i [[Human-Etisk Forbund]]. Dette gjelder også NKFs fremste ledere i det 20. århundre, som [[Margarete Bonnevie]] og [[Eva Kolstad]]. Samtidig er NKF like åpen for dem med et religiøst ståsted, og NKF engasjerte seg tidlig for at [[Den norske kirke]] skulle åpne for kvinnelige prester.