Redigerer Norges vassdrags- og energidirektorats historie (avsnitt)

====Elektrisitetsforsyningskommisjonen av 1919====
[[Fil:Professor Olav Heggstad (1940) (4814642625).jpg|thumb|250px|Leder av Elektrisitetsforsynings-<br />kommisjonen professor [[Olav Heggstad]] ved Norges tekniske høgskole. Sammen med professor [[Gudmund Sundby]] fra maskinavdelingen dannet disse kjernen av kompetanse innenfor vannkraft og elektrisk kraftforsyning i Norge på begynnelen av 1900-tallet.{{byline|Trondheim byarkiv}}]]

Stortinget satte ned en kommisjon som skulle utrede «spørsmålet om grundlinjer for landets elektricitetsforsyning», og som skulle bestå av fagekspertise, representere både landsdeler, næringsgrupper og forbruksgrupper. En plan for bygging av kraftverk og hovedledningsnett skulle være det endelige resultatet av kommisjonens arbeid. Kommisjonen ble ledet av professor ved [[NTH]] [[Olav Heggstad]] og er kjent som [[Elektrisitetsforsyningskommisjonen av 1919]]. [[Stortingsproposisjon]]en som lå bak opprettelse av kommisjonen gjorde rede for problemet med at kraftutbyggingen for alminnelig forsyning hadde skjedd som kommunale initiativer, og dermed små anlegg tilpasset lokale behov. Den store forbruksveksten krevde omfattende kraftutbygging, og en tvilte på at kommunene kunne være i stand til dette. Et annet problem var at mange store befolkningssentra, som byene på Østlandet og Sørlandet, lå langt unna vannfallene i fjellområdene. Enten måtte [[Interkommunalt selskap|interkommunale selskaper]], fylkeskommunene eller staten lede vei videre.<ref>[[#SK|Lars Thue:''Statens kraft 1890-1947'' side 187-189.]]</ref>

Kommisjon brukte fire år på å utarbeide sin innstilling og lovforslag. Spesiell interesse fikk lovforslagene om samarbeid mellom elektriske anlegg, det som også kalles for [[Samkjøring (kraftnettet)|samkjøring]]. På denne tiden var en stor del av elektrisitetsverkene autonome enheter, dette til tross for at sammenkobling av flere verk vil gi flere store fordeler. Lovforslaget ga forslag til lover som ikke bare regulerer slikt samarbeid, men også pålegge plikt til samkjøring. Dette forslaget skapte sterke negative reaksjoner blant distriktskommunene fordi en mente at samarbeid ville utvikles naturlig der dette ville gi fordeler. Dessuten mente de at en slik lov ville gi staten «fullstendig enevoldsherredømme».<ref>[[#SK|Lars Thue:''Statens kraft 1890-1947'' side 191-192.]]</ref>

Birger Stuevold-Hansen ble i 1925 innvilget avskjed som Generaldirektør i NVE, han uttalte i den anledning at det hadde vært en interessant tid, men slitsom. All motstanden mot elektrisitetsforsyningskommisjonen hadde gjort stillingen vanskelig. Selv var han venstremann og opptatt av lokalt selvstyre. Hans oppfatning var at komiteens mange positive forslag ble forvrengt og oppfattet i verste mening.<ref>[[#SK|Lars Thue:''Statens kraft 1890-1947'' side 196.]]</ref>

De kommunale elektrisitetsverkene var misfornøyde med landsplanen, av de grunner som er nevnt overfor. Representanter for industrien var minst like misfornøyd, men av helt andre grunner. Uttalelsen fra industrienes egen komite var at urasjonell kraftforsyning ga industrien kostbar strøm, videre trengtes mye større kraftverk enn det kommuner og fylker kunne bygge. Elektrisitetskomiteen, opprettet av industrien og med medlemmer fra noen av landets bedrifter, kom med sitt eget forslag til løsning der samarbeid og felles utbygging med offentlige og private midler, ble satt frem. Først da kunne en få til store og planmessige utbygginger, og med private midler kunne det offentliges utgifter reduseres. Slike selskaper skulle være organisert som aksjeselskaper.<ref>[[#SK|Lars Thue:''Statens kraft 1890-1947'' side 197-199.]]</ref>

Tidene hadde endret seg, og få av de forslagene som Elektrisitetsforsyningskommisjonen hadde foreslått ble tatt til følge.<ref>[[#SK|Lars Thue:''Statens kraft 1890-1947'' side 200.]]</ref>