Redigerer Norges petroleumshistorie (avsnitt)

=== Utenlandske aktører ===

I starten var Norge helt uten kunnskap om oljeproduksjon, og kompetansen og ressursene fra utenlandske oljeselskap var kritisk nødvendig. Potensialet for gevinst på sokkelen la grunnlaget for et stort og kontinuerlig 
engasjement fra internasjonale aktører.  Balansen mellom å tilgodese utenlandske selskap, bygge opp og vedlikeholde norsk industri og virksomhet, og samtidig sørge for nasjonal kontroll og styring, 
har vært et gjennomgående tema i hele den norske petroleumshistorien.

Fram til EUs konsesjonsdirektiv ble gjort gjeldende i 1995 var det et krav for å få lisenser at utenlandske selskap opprettet norske datterselskap.

Oljeleting og produksjon er ressurskrevende, både i form av kompetanse og kapital.  En trend med sammenslåing av selskap til stadig større og sterkere internasjonale enheter har preget både internasjonal og
nasjonal oljeindustri.  Sammenslåingene har ofte vært smertefulle prosesser som har berørt mange arbeidsplasser også i Norge.

==== Phillips, Conoco og ConocoPhillips ====
Phillips var en pioner på norsk sokkel, og det amerikanske selskapet har vært engasjert kontinuerlig her siden de kom i 1962.  Med de første funnene av Cod-feltet og Ekofisk-feltet hadde de en sentral rolle i den tidlige historien.
Som operatør for Ekofisk har selskapet utviklet feltet slik at utvinningsgraden har økt fra de første estimatene på 17 % til dagens tall på over 50 %.  Et ledd i arbeidet på Ekofisk var
oppjekkingen av stålplattformene i 1987.  
Selskapet har også vært operatør på Albuskjell, Cod, Edda, Eldfisk, Embla og Tor.  På Ekofisk hadde selskapet ansvaret for [[Bravo-utblåsningen]] i april 1977.
Phillips var også kontraktør for riggen [[Alexander L. Kielland (plattform)|Alexander L. Kielland]], da denne kantret 27. mars 1980 under arbeid på [[Eddafeltet]].
I 2002 fusjonerte det internasjonale morselskapet med det amerikanske selskapet Conoco, under navnet [[ConocoPhillips]], og virksomheten i Norge har siden 2003 vært drevet gjennom ConocoPhillips Skandinavia AS,  
fra hovedkontoret i Tananger i Sola kommune.

Conoco fikk sin første produksjonslisens på norsk sokkel i 1970 og var operatør da [[Murchinsonfeltet]] ble funnet i 1975 og Heidrunfeltet i 1985. Murchinson ble bygget ut fra britisk side av sokkelen, 
og Statoil overtok operatøransvaret for Heidrun i 1995.  Conoco kjøpte i 1974 en andel på omkring 10 % i Statfjordfeltet.<ref name=NPDFAKTA/>

I tillegg til driftsoppgavene har ConocoPhillips holdt fram med letevirksomheten, og i november 2020 annonserte ConocoPhillips et større funn av gass og kondensat i
en letebrønn på Warka, 35 kilometer nordvest for Heidrunfeltet.<ref name=WARKA>{{kilde www | url=https://enerwe.no/conocophillips-funn-gass/dette-funnet-kan-vaere-det-storste-pa-norsk-sokkel-i-ar/386676 | tittel=-Dette funnet kan være det største på norsk sokkel i år | utgiver=enerWE | besøksdato=2020-12-09 | arkiv-dato=2020-11-11 | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20201111141932/https://enerwe.no/conocophillips-funn-gass/dette-funnet-kan-vaere-det-storste-pa-norsk-sokkel-i-ar/386676 | url-status=yes }}</ref>

==== Elf og Total ====
De franske selskapene Elf og Total (med forløpere) var viktige samarbeidspartnere da Norsk Hydro etablerte seg som oljeselskap, og som del av Petronord-gruppen gikk alle tre selskap inn som medeiere i Ekofisk.  
Også på Osebergfeltet var det et tett samarbeid mellom disse tre selskapene.  
Elf var operatør da Friggfeltet ble funnet i 1971.  Total kjøpe det belgiske selskapet [[Petrofina]] i 1999 og skiftet da navn til TotalFina.  
De to selskapene Elf og TotalFina fusjonerte i 2000 under navnet TotalFinaElf, som i 2003 igjen ble skiftet til Total.  I august 2017 kjøpte Total også det danske selskapet [[Mærsk Olie og Gas]].
Elf hadde på det meste over 1300 ansatte på kontoret i Dusavik i Stavanger, men det samlede selskapet har gått gjennom en rekke nedbemanninger.<ref name=SA180320>{{kilde avis|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=121 ansatte fra Total til Statoil |avis=Stavanger Aftenblad |url-tilgang=abonnement |dato=20. mars 2018 |besøksdato=2020-12-09 }}</ref>
I 2004 var Total det utenlandske selskapet som hadde størst produksjons-eierandel fra norske felt, men selskapet var likevel uten større operatør-oppgaver.<ref name=SA040316>{{kilde avis|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=100 færre i Total |avis=Stavanger Aftenblad |url-tilgang=abonnement |dato=16. mars 2004 |besøksdato=2020-12-09 }}</ref>
Selskapet ble i 2004 operatør for [[Skirnefeltet]], som hadde blitt funnet av  Elf i 1990, og i 2011 også ansvaret for det nærliggende [[Atlafeltet]].  Begge disse små feltene produserer via havbunnsrammer med rørledninger
inn til Heimdalfeltet.  Da PUD for [[Martin Linge-feltet]] ble godkjent i 2012, fikk Total endelig en større oppgave som operatør.  Imidlertid solgte Total 
sin andel på 51 % i Martin Linge-feltet i 2018 til Statoil, og med salget fulgte operatøransvaret og 121 Total-ansatte.  Total har fortsatt andeler i en rekke norske felt, inkludert Ekofisk, Johan Sverdrup, Snøhvit og Åsgård.<ref name=NPDFAKTA/>

==== Amoco og BP ====
Det amerikanske selskapet Amoco var deltaker i første konsesjonsrunde i 1965, sammen med Norwegian Oil Consortium (Noco), som skulle bli initiativtakeren til Saga.  Selskapet ble operatør for Amoco/Noco-gruppen, men 
hadde ikke suksess med de første leteforsøkene.  Selskapet var imidlertid operatør for funnet av [[Hodfeltet]] i 1974, for [[Valhallfeltet|Valhall]] i 1975 og for funnet av [[Skarvfeltet|Skarv]] i 1998.
I 1999 fusjonerte Amoco med det britiske selskapet BP til BP Amoco, og i 2001 ble navnet forenklet til BP.

Det britiske selskapet BP hadde vært til stede i Norge med salg av olje og bensin siden 1920-årene, og i starten av 1970-årene var datterselskapet Norsk Brændselsolje engasjert i utbyggingen av raffineriet på Mongstad.  
BP var første selskap som fant gass i den sørlige delen av Nordsjøen og var svært aktiv på britisk sokkel.<ref name=SA740305>{{kilde avis|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Senior Oil Citizen |avis=Stavanger Aftenblad |url-tilgang=abonnement |dato=5. mars 1974 |besøksdato=2020-12-03 }}</ref>
I 1974 søkte selskapet om konsesjon på norsk sokkel, men uten å få noen tildelt noen lisenser.<ref name=SA741227>{{kilde avis|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=BP ble forbigått ved konsesjonstildeling |avis=Stavanger Aftenblad |url-tilgang=abonnement |dato=27. desember 1974 |besøksdato=2020-12-03 }}</ref>
Først i mai 1976 ble BP gitt rettigheter på norsk sokkel.<ref name=NPDFAKTA/>  Høsten 1976 var selskapet operatør for funnet av [[Ulafeltet]].  
I juni 2016 fusjonerte virksomhetet til BP Norge med det Aker-eide Det norske oljeselskap, og denne fusjonen er omtalt i avsnittet [[#Aker-konsernet på sokkelen|Aker-konsernet på sokkelen]].  På tidspunktet for fusjonen var BP Norge operatør for
Hod, Ula, Skarv, [[Tambarfeltet|Tambar]] og Valhall, og selskapet hadde omkring 850 ansatte.<ref name=BP1>{{kilde www| url=https://www.bp.com/en/global/corporate/news-and-insights/press-releases/det-norske-and-bp-join-forces-to-grow-norways-leading-independent-oil-and-gas-producer.html |tittel=Det norske and BP join forces to grow Norway’s leading independent oil and gas producer |utgiver = BP Norge |besøksdato=2020-12-10}}</ref>

==== Norske Shell ====
[[Fil:Draugen with Regalia.jpg|thumb|Draugen med flotellet «Regalia» i oktober 2013.]]
Også Shell var en av pionerne på norsk sokkel, aktiv i fra første konsesjonsrunde.  På land drev selskapet fra januar 1968 oljeraffineriet på Sola.<ref name=SA680110>{{kilde avis|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Flammen på Sola er normalt stor |avis=Stavanger Aftenblad |url-tilgang=abonnement |dato=10. januar 1968 |besøksdato=2020-12-03 }}</ref>
Som operatør fant selskapet gassprovinsen i [[Trollfeltet]] høsten 1979. Shell fortsatte som operatør for Troll Gassprovins i utbyggingsfasen, fram til juni 1996, da Statoil overtok som driftsoperatør.

Også [[Draugenfeltet]] på Haltenbanken ble funnet av Shell, høsten 1984.  Selskapet fungerte som operatør fram til november 2018, da [[OKEA]] overtok Shells andeler og ansvar.  
Samtidig solgte Shell også en 12 % andel i [[Gjøafeltet]] til OKEA.

Det vekte oppsikt da Shell ikke søkte om nye letelisenser i 14. konsesjonsrunde i 1992, og den manglende søknaden ble oppfattet som et tegn på at selskapet var misfornøyd med arbeidsbetingelsene i Norge.<ref name=SA920117>{{kilde avis|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Shell foreslår ikke leteblokker |avis=Stavanger Aftenblad |url-tilgang=abonnement |dato=17. januar 1992 |besøksdato=2020-12-03 }}</ref>
Representanter for selskapet uttalte at det økte skattetrykket i Norge hadde gjort petroleumsvirksomheten mindre attraktiv.

Om Shells rolle i kampen 1997-1999 om operatøroppgavene på Ormen Lange, se avsnittet [[#Ormen Lange|Ormen Lange]].

I 2005 gjordet Shell funnet [[Lindormfunnet|Lindorm]] i midtre del av Norskehavet, og dette funnet er fremdeles under evaluering.  
Norske Shell er i 2020 operatør for Ormen Lange, [[Gaupefeltet|Gaupe]] og [[Knarrfeltet|Knarr]], der de to siste feltene har avsluttet produksjonen. Selskapet har om lag 500 ansatte i Norge, med hovedkontorene i Risavika i Sola kommune.

==== Esso, Mobil og ExxonMobil ====

Esso var med i første konsesjonsrunde og fikk alene tildelt lisens 001. Det var det første selskap til å bore på norsk sokkel og det første selskap til å finne spor av olje i norsk farvann.  
Mobil, derimot, hadde ikke tro på norsk sokkel og var ikke med i første konsesjonsrunde.

Esso påviste [[Balderfeltet]] så tidlig som i 1967, men feltet var relativt lite, og PUD for Balder og det nærliggende [[Ringhornefeltet|Ringhorne]] ble godkjent først i 1996.  Selskapet var også operatør da feltet
[[Sleipnerfeltet|Sleipner Vest]] ble funnet høsten 1974, [[Sigynfeltet|Sigun]] i 1982 og [[Jotunfeltet|Jotun]] i 1994.

Mobil kom inn på sokkelen først i 1973 og var operatør da [[Statfjordfeltet|Statfjord]] ble funnet i første halvdel av 1974 og [[Framfeltet|Fram]] i 1990.

I 1995 inngikk Esso et samarbeid med [[Smedvig asa]] om felles kjøp og drift av et produksjonsskip på Balderfeltet.  Esso mente i 1997 å ha funnet grove feil på skipet, som kom fra verft i Singapore.  
Oljeselskapet hevet kontrakten med Smedvig, og striden endte med at de to involverte partene gikk til motsøksmål mot hverandre.  I tingretten i Stavanger ble Smedvig i juli 2003 dømt til å betale Esso
en erstatning på 534 millioner kroner.<ref name=SA030731>{{kilde avis|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Smedvig må punge ut med 534 millioner kroner til Esso |avis=Stavanger Aftenblad |url-tilgang=abonnement |dato=31. juli 2003 |besøksdato=2020-12-03 }}</ref>

I 1998 kjøpte morselskapet Exxon aksjene i Mobil, og de to selskapene fusjonerte under navnet ExxonMobil.

Et av de største salgene på norsk sokkel ble gjennomført i mars 2017, da ExxonMobil solgte eiendelene i Balder, Ringhorne og Jotun til selskapet [[Point Resources]], for en prislapp på nærmere 
åtte milliarder kroner.<ref name=SA170330>{{kilde avis|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Et av tidenes største oljeoppkjøp på norsk sokkel |avis=Stavanger Aftenblad |url-tilgang=abonnement |dato=30. mars 2017 |besøksdato=2020-12-03 }}</ref>
Med dette kjøpet skiftet nærmere 300 ansatte selskap.  ExxonMobil beholdt Sigyn-andelen, men overførte operatøransvaret til Statoil.  Dermed sto ExxonMobil igjen med kun lisensrettigheter på norsk sokkel og ingen
operatøroppgaver.

==== Andre utenlandske aktører ====

[[Chevron]] har hatt andeler i en flere norske felt, men selskapsgiganten har vært lite aktiv på norsk sokkel.  Selskapet ble operatør for letelisensen [[Dønna Vest]] (PL259) i 2000, i 16. konsesjonsrunde.<ref name=SA000415>{{kilde avis|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Nå jubler utlendingene |avis=Stavanger Aftenblad |url-tilgang=abonnement |dato=15. april 2000 |besøksdato=2021-01-14 }}</ref> 
En énkelt brønn ble boret, og denne var tørr.

[[Faroe Petroleum]] søkte om konsesjon første gang i 2005 og etablerte et norsk datterselskap i 2006.  Fra 2016 var selskapet operatør for [[Oselvarfeltet]] og [[Trymfeltet]] samt for [[Brassefunnet]].
DNO forsøkte gjennom 2018 å ta over det norske selskapet gjennom aksjekjøp, for på den måten å vokse på norsk sokkel.  Faroe ønsket å stå på egne bein og betraktet oppkjøpet som fiendtlig.<ref name=SA181215>{{kilde avis|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Dette må du vite om kampen mellom Faroe og DNO |avis=Stavanger Aftenblad |url-tilgang=abonnement |dato=15. desember 2018 |besøksdato=2021-01-14 }}</ref>
I januar 2019 hadde DNO greid å vinne oppkjøpskampen, etter å ha fått kontroll på over halvparten av Faroe-aksjene. De to selskapene fusjonerte i mai 2019.

Det svenskeide selskapet [[Lundin Energy]] etablerte seg med datterselskap i Norge i 2004.  Høsten 2007 var selskapet operatør for sin første letebrønn på norsk sokkel og hadde umiddelbar suksess med å finne
[[Edvard Grieg-feltet]].  Selskapet har markert seg med å gjøre en rekke funn, inkludert Johan Sverdrup.  Se nærmere omtale i avsnittet om [[#Johan Sverdrup|Johan Sverdrup]].

[[Marathon Oil]] hadde eierandeler i en rekke lisenser og var også operatør for [[Alvheimfeltet|Alvheim]] og [[Viljefeltet|Vilje]].  Selskapet valgte i 2014 å selge hele virksomheten i Norge til 
Det norske oljeselskap for 12,6 milliarder kroner.<ref name=SA140603/>

Norsk Agip var i første konsesjonsrunde med i Phillips-gruppen.  Selskapet fikk etter hvert en relativt stort portefølgje av andeler i norske felt og var også operatør for en del leteboringer, uten først å ha den helt store suksessen. I 2000 fant selskapet Goliatfeltet i Barentshavet.
Norsk Agig var et datterselskap av [[Agip]], som igjen var et datterselskap av det italienske statsselskapet  [[Eni]]. Som følge av endringer i strukturen til morselskapene, skiftet Norsk Agip i desember 2003 navn til Eni Norge. 
I 2018 fusjonerte Eni Norge med Point Resources og dannet [[Vår Energi]].  Selskapet er operatør for Balder, Goliat, Jotun, [[Marulkfeltet|Marulk]] og Ringhorn Øst.  
Vår Energi var nummer to på listen over selskap som betalte mest petroleumsskatt i 2019, etter Equinor.

[[OMV]] er et av Østerrikes største selskap og etablerte seg på norsk sokkel med datterselskapet OMV (Norge) i 2006.<ref name=SA201031>{{kilde avis|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Dette er de ti største produsentene på norsk sokkel |avis=Stavanger Aftenblad |url-tilgang=abonnement |dato=31. oktober 2020 |besøksdato=2020-12-03 }}</ref> 
Selskapet er operatør i enkelte letelisenser og har kjøpt større andeler i feltene [[Edvard Grieg-feltet|Edvard Grieg]], [[Gudrunfeltet|Gudrun]], Gullfaks, [[Solveigfeltet|Solveig]] og [[Aasta Hansteen-feltet|Aasta Hansteen]].

Det tyske selskapet Wintershall kom inn på norsk sokkel i 1969, da de kjøpte rettigheter fra Norske Odeco Exploration, som ville trekke seg ut av virksomheten.  Fra før av hadde Wintershall virksomhet på tysk 
sokkel i tillegg til internasjonalt.<ref name=AP690315>{{kilde avis|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |avis=Aftenposten |tittel=Oljeselskap har oppgitt letingen |dato=1969-03-15 |url-tilgang=abonnement|besøksdato=2021-01-18 }}</ref>
Den tidlige eierandelen på norsk sokkel var imidlertid ingen suksess, med hovedsakelig tørre brønner.  Først etter 2005 begynte selskapet å få rettigheter i større omfang på norsk sokkel.  
Selskapet var operatør for funnet av [[Mariafeltet|Maria]] i 2010 og [[Novafeltet|Nova]] i 2012.  
Før jul i 2017 ble det kjent at Wintershall ville fusjonere med selskapet DEA Norge.  Også DEA Norge hadde røtter i Tyskland, med hovedkontor i Hamburg.  Fusjonen ble gjennomført i 2009 under navnet [[Wintershall Dea]].
Ved fusjonen ble den samlede arbeidsstokken i de to selskapene redusert fra 650 til 450.<ref name=SA190222>{{kilde avis|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=200 jobber forsvinner når DEA og Wintershall slås sammen |avis=Stavanger Aftenblad |dato=2019-02-22 |url-tilgang=abonnement |besøksdato=2021-01-18 }}</ref>  
I tillegg til Maria og Nova er selskapet også operatør på Brage, [[Dvalinfeltet|Dvalin]] og [[Vegafeltet|Vega]].