Redigerer Mao Zedong (avsnitt)

== Ettermæle og betydning i tiårene etter sin død ==
Mao er en av den 20. århundres mest lidenskapelig omstridte skikkelser. Det er stor uenighet om hvordan hans liv og virke skal vurderes.

Noen fastlandskinesere holder fast ved at han var en strålende revolusjonsleder, selv om de også medgir at han begikk alvorlige feil i de senere livsfaser. Ifølge Deng Xiaoping hadde Mao «til syv deler rett og til én del feil», og «hans positive bidrag er av første rang, hans feilslag av annen rang». «Det store spranget» og [[kulturrevolusjonen]] anses også som politiske feilgrep, eller regelrette katastrofer. Andre kritiserer ham for ikke å ha gått inn for barnebegrensning og dermed for den demografiske situasjon som senere kinesiske ledere svarte på med [[ettbarnspolitikken]].

Tilhengere av Mao fremholder for eksempel at det før 1949 var 80 % analfabeter i Fastlands-Kina og at gjennomsnittlig levetidsforventning var så lavt som 35 år. De hevder at det ved Maos død bare var syv prosent analfabeter i landet, og at levetidsforventningen oversteg 70 år. (Alternative statistikker viser også store forbedringer, men på langt nær så dramatiske som de ovennevnte.) I tillegg til dette økte Kinas befolkning med 57% til 700 millioner. Den hadde ligget rundt 400-millionsmerket i perioden mellom [[opiumskrigene]] og [[den kinesiske borgerkrig]]. 
[[Fil:Mao Zedong Porträt am Eingang zur Verbotenen Stadt.jpg|thumb|Portrett ved porten til [[Den forbudte by]]]]
Tilhengere understreker også at Maos regime markerte slutten på «ydmykelsenes hundreår» i [[Kinas historie]]. De fremholder også industrialiseringen av landet. Mange av Maos tilhengere beskriver  styret under [[Kuomintang]] som korrupt, og takker Mao for å ha fordrevet KMT fra fastlandet. De mener også at den maoistiske era forbedret kvinnenes kår ved at prostitusjonen ble avskaffet, og at den først har dukket opp som følge av at Deng Xiaoping og postmaoistiske kommunistledere liberaliserte økonomien mer og mer. Et av de mer kjente påståtte Mao-sitater er at «Kvinnene holder oppe halve himmelen».

Skeptikere påpeker at lignende fremskritt i leseferdighet og levealder også fant sted i naboland som  Taiwan, som ble regjert av Maos motstandere, nemlig [[Chiang Kai-shek]] og Kuomintang.  Noen av fremskrittene kunne vel tilskrives at landet ikke lenger befant seg i stadig krig og konflikt, mener de, slik at nær sagt et hvilket som helst land ville ha lykkes med slike forbedringer. Det regime som styrte i Taiwan var sammensatt av de samme ledere som hadde regjert på det kinesiske fastland i over 20 år mens levealderen var så lav, men på Taiwan er den også gått kraftig opp.

Mao mente at «sosialismen er Kinas eneste utvei» ettersom USA og andre vestlige land ikke ville ha tillatt Kina å slutte seg til de avanserte kapitalistiske lands rekker. Og det er historisk ubestridt at USA ila Kina en handelsembargo som vedvarte helt til tøværet mellom [[Richard Nixon]] og Mao. Mens de asiatiske ''tigerøkonomiene'' fikk fordelaktige handelsavtaler med USA, fikk de fleste kapitalistiske land i Den tredje verden det ikke, og de har intet som ligner den fastlandskinesiske økonomiske vekst å oppvise.

Det er større grad av konsensus om Maos rolle som militærstrateg og taktiker under den kinesiske borgerkrig og under [[Koreakrigen]]. Selv blant dem som ser på Maos ideologi som ubrukelig eller endog som avskyelig, er det dem som medgir at Mao var en lysende politisk og militær strateg – Maos militære skrifter har fremdeles stor interesse både blant dem som vil oppildne til opprør og dem som vil nedkjempe dem. Maos egenskaper som geriljaleder var uomtvistelige, de kinesiske kommunistenes erobring av makten fra utgangspunkt i områder der de hadde støtte i befolkningen og delte hverdagen med den, ble en mektig inspirasjon for revolusjonære grupper i andre land; Indokina, Nepal og delvis også i Sør-Amerika.

Den [[Maoismen|maoistiske]] ideologi har hatt innflytelse på kommunister over hele verden. Dette gjelder blant annet tredje verden-revolusjonære som [[Kambodsja]]s [[Khmer Rouge]], [[Peru]]s [[Sendero Luminoso]] og [[Nepals Kommunistiske Parti (maoistisk)|Nepals Kommunistiske Parti]]. I tillegg preget den for eksempel [[Revolutionary Communist Party]] i USA og [[Arbeidernes kommunistparti|Arbeidernes Kommunistparti (marxist-leninistene)]] i [[Norge]]. AKP(m-l) var ett av de mest utpregede maoistiske partiene i Vest-Europa på 1970-tallet. Kina har selv beveget seg langt vekk fra maoismen etter Maos død, og de fleste som betegner seg som maoister utenfor Kina, anser Deng Xiaoping-tidens reformer som et forræderi mot Maos tanker.

Debatten om Mao i Kina lider noe ved at enkelte verker som øver den skarpeste kritikken mot ham, er forbudt der. Det gjelder blant annet boken  ''[[Mao: The Unknown Story]]'' av [[Jung Chang]] og Jon Halliday. Den gir et svært lite flatterende bilde av Mao, og er meget skarpere i sin kritikk enn tidligere historieverker. Changs bok hevder at Mao fabrikkerte mange myter om sin bakgrunn og ungdomstid for å fremme bildet av seg selv som en ekte folkehelt. Den mener også at elementer i beretningene om ''[[Den lange marsjen]]'' i 1935 er oppdiktede, som for eksempel ''[[Ludingbroen|slaget ved Luding-bruen]]''. Den åpne akademiske diskusjon om Maos liv holder seg til den offisielle «70% god, 30% dårlig»-linjen.

I 2006 ble det i Shanghai innført et nytt sett lærebøker for historieundervisning på videregående skoler. De utelot omtale av Mao, med unntak av i et avsnitt som handler om etikette. I skolealder ville dermed folk bare lære om Mao på ungdomsskolen. [[Bill Gates]] og [[J.P. Morgan]] fikk bredere omtale enn Mao i dette pensumet. Lærebøkene ble etter ett år bestemt trukket tilbake.<ref>«Chinese historiography: Textbook case», i ''The Economist'', vol. 385, nr. 885, October 27th-November 2nd 2007, s. 42</ref>