Redigerer Møre og Romsdal (avsnitt)

===Turisme===
I 1820-1830 ble kystrøkene med Molde beskrevet i engelske reiseskildringer, mens indre strøk av Romsdal første gang ble beskrevet av den engelske marineoffiseren W. Breton etter en reise i 1834 (''Scandinvian Sketches, or a Tour in Norway'').<ref name="Setnes" /> Breton ble svært imponert og brukte en tegning av [[Vengetindene]] på tittelbladet. Den tyske forfatteren [[Theodor Mügge]] besøkte Romsdal omkring 1840 og skrev poetiske beskrivelser av opplevelsen.<ref name="Hohle">{{ Kilde bok | forfatter=Hohle, Per|utgivelsesår = 1981 | tittel = Trolltinder og Trollvegg: skarpklatring og fjellhopping i Europas høyeste loddrette stup | isbn = 8250404653 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Grøndahl | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012011906049 | side = }} </ref> [[Thomas Bennett]] ga i 1858 ut en engelsk reisehåndbok for Norge og han opprettet ruter med vognskyss blant annet Oslo-Lillehammer-Gudbrandsdalen-Romsdalen der trafikken begynte i 1868 eller tidligere.<ref name="Setnes" />
[[File:9401 Hotel "Union" i Geiranger, Søndmør - no-nb digifoto 20160308 00246 bldsa FAKnudsen 02 (cropped).jpg|thumb|Union Hotell i [[Geiranger]]. Hotelleier Mjelva satte også opp vannkraftverk, og han begynte produksjon av panelovner og komfyrer som etterhvert ble til [[Grepa]] i Ørsta.{{byline|[[Knud Knudsen (fotograf)]]}}]]
Den tidlig turisttrafikken besto blant annet av velstående engelske laksefiskere særlig i elven Rauma på 1800-tallet.<ref name="Setnes" /> Vinprodusenten Sandeman fisket i Surnadal og var fast gjest på Gulla gård.<ref>Larsen (1977) s. 252</ref> Arne Mjelva på Åndalsnes hadde vært i USA og lært seg engelsk, han ble agent for [[Thomas Cook]].<ref name="Hohle" /> Norges første golfbane skal ha blitt anlagt i 1905 ved Hølgenes hotel (senere Park hotel) ved Åndalsnes av den daværende engelske innehaveren.<ref name="Setnes" /> [[Vilhelm II av Tyskland|Keiser Wilhelm]] besøkte Romsdalen åtte ganger.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Caspari, Theodor | utgivelsesår = 1933 | tittel = Fra Rauma til Rhinen: reiseskildringer og kulturbilleder fra gamle dager | utgivelsessted = Oslo | forlag = Nasjonalforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007010301031 | side = }} </ref> Keiseren bidro til å gjøre Romsdalen kjent og hans besøkt alene var et stor bidrog til turisttrafikken.<ref name="Hohle" /> Særlig Romsdalen har tiltrukket fjellturister.<ref>{{Kilde www|tittel = fjellklatring – Store norske leksikon|url = https://snl.no/fjellklatring|verk = Store norske leksikon|besøksdato = 2016-01-30}}</ref> [[William Cecil Slingsby]] besøkt Romsdalen rundt 1875 og senere.<ref>Slingsby, W.C.: ''Norge - den nordlige arena. Skisser fra tindebestigninger og oppdagerferder i norsk natur mellom 1872 og 1921.'' Oslo: Grøndahl Dreyer, 1998.</ref> Fra slutten av 1800-tallet var Molde en viktig destinasjon for utenlandske cruiseskip og yachter.<ref>Larsen (1977) s. 61</ref> De første turistskipene til Veblungsnes var «Ceylon» og «Chimborazo» i 1883. Cruiseturistene ble fraktet opp Romsdalen med hest og vogn til Flatmark og Ormem.<ref name="Setnes" />

Fylket har noen av landets mest kjente turistmål med [[Trollstigvegen]] og [[Atlanterhavsveien]]. [[Geiranger]] er en av landets største cruiseskipdestinasjoner og [[Geirangerfjorden]] står på [[UNESCO]]s [[verdensarv]]liste. Geiranger har årlig besøk av 150–200 cruiseskip, noe som gjør bygda til Norges tredje største cruisehavn (bare Oslo og Bergen er større). I 2010 gikk 157 cruiseskip til Geiranger, mot 241 i Bergen.<ref>''Nationen'' 7. oktober 2010 s.5</ref> I 2012 var tallet oppe i 312&nbsp;000 og Geiranger gikk da forbi Oslo som cruisehavn. I 2013 var det 159 anløp (med knapt {{formatnum:300000}} passasjerer) til Oslo mot 206 anløp til Geiranger.<ref>''Dagens Næringsliv'' 12. oktober 2012, s.26.</ref> <ref>Aftenposten 8. mai 2014.</ref> I 1906 var det totalt {{formatnum:12600}} besøkende til Geiranger, av dette 4955 med engelske skip. Norge tok i 1905 i mot totalt 25.000 utenlandske turister, hvorav en stor andel besøkte Geiranger.<ref>Holmevik, Jan Rune (1987): Turistskyssing i Geiranger rundt hundreårsskiftet. ''Tidsskrift for Sunnmøre historielag''. 63. årgang. Utgjevar: Sunnmøre historielag, Sunnmøre museum, Aalesunds museum.</ref> Sommeren 1869 seilte yachten «Nereid» til Norge som en av de første, utenlandske turistbåtene som besøkte landet. Ombord var blant andre båtens eier, bankmannen og kvekeren [[Edward Backhouse]] (1808-1879). De besøkte blant annet Ålesund og Geiranger, i tillegg til Stavanger og Ryfylke.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Schiøtz, Eiler H. | utgivelsesår = 1986 | tittel = Utlendingers reiser i Norge: en bibliografi | isbn = 8200074196 | isbn = 8200181375 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013071724001 | side = }} </ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Nag, Martin | utgivelsesår = 2000 | tittel = Ryfylke-kvekerne! Utvandring!: essays og myter | isbn = 8280170014 | utgivelsessted = [Stavanger] | forlag = Kveldsbel-eika forl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009061600031 | side = }} </ref>

I 1953 hadde Sunnylven (inkludert Geiranger) med 260 senger størst hotellkapasitet i fylket, dernest Molde, Grytten og Ålesund. I alt var det 1150 senger ved hotellene og like mange ved andre overnattingssteder.<ref name="stat1950" />

[[Hjørundfjorden]] er omkranset av fjellene som regnes som [[Sunnmørsalpene]]s kjerneområde, hvor nesten urørt natur innbyr til 
toppturer både til fots og på ski, så vel som aktiviteter på fjorden. Her finner du også [[Hotel Union Øye]], bygget i 1881, som blant annet har hatt besøk av [[Wilhelmina av Nederland|Dronning Wilhelmina]] av Nederland, [[Keiser Wilhelm II]] av Tyskland, [[Kong Oscar II]], [[Dronning Maud]] og [[Kong Haakon VII]].