Redigerer Litteraturens historie (avsnitt)

=== Spania og Portugal ===
[[Fil:Don Quixote.jpg|left|thumb|upright|Statuetter av Don Quixote (venstre) og Sancho Panza.]]
[[Fil:LopedeVega.jpg|thumb|Lope de Vega, portrett.]]
Renessansen spredte seg til [[Den iberiske halvøy]]a via besittelsene ved Middelhavet til [[kongedømmet Aragón]] og den [[katalansk]]e havnebyen [[Valencia]]. Mange av de tidlige spanske renessanseforfatterne kom fra Aragón, inkludert [[Ausiàs March]] og [[Joanot Martorell]]. I [[kongedømmet Castilla]] ble den tidlige renessanse sterkt påvirket av italiensk humanisme, startende med forfattere og poeter som [[Íñigo López de Mendoza|markien av Santillana]] som innførte den nye italienske poesien til Spania. Andre forfattere som [[Jorge Manrique]], [[Fernando de Rojas]], [[Juan del Encina]], [[Juan Boscán Almogáver]] og [[Garcilaso de la Vega]], sto i nær likhet med den italienske strømningen.

[[Spania]] fikk en storhetstid med oppdagelsen av [[den nye verden]], men riket omfattet etter hvert også store deler av Europa da habsburgeren [[Karl V av Det tysk-romerske rike|Karl I]] (tysk konge som Karl V) ble konge i [[1516]]: deler av [[Tyskland]], [[Nederlandene]], [[Portugal]], det meste av [[Italia]] og deler av nordlige [[Frankrike]]. I løpet av få år ble spansk kultur og levesett dominerende i Europa. Problemer med å holde det veldige riket sammen ble uoverkommelig, og allerede under etterkommeren [[Filip II av Spania|Filip II]] begynte nedturen. Paradoksalt var det i nedgangstidene at Spania fikk sin store kulturelle blomstring, ''El siglo de oro'', [[gullalderen]], omtrentlig fra [[1550]] og fram til [[1650]]. Ikke minst fikk dramaet en stor vekst, og [[Lope de Vega]] (1562 – 1635) var den fremste dramatikeren som allerede som trettenåring fikk oppført sitt første teaterstykke.

I løpet av syttifem årene de Vega levde prøvde han seg på bortimot de fleste av samtidens litterære sjangre. Han skrev flere [[epos]] og [[roman]]er, men tyngdepunktet lå i lyrikken og dramaet. Hans samlede produksjon er enorm; rundt regnet 3000 sonetter, 400 ''comedias'' (profandramaer) og 400 ''autos'' (drama med religiøst innhold), men kvaliteten er svært ujevn.<ref>Haarberg, Jon et al (2007): ''Verdenslitteratur: den vestlige tradisjonen'', s. 232</ref> I et forsvarsskrift, ''Den nye kunsten å skrive skuespill i vår tid'' (1609) anerkjente han prinsipielt regelestetikkens riktighet, men erklærte at han måtte følge «den barbariske smaken», det vil si det udannede publikum som betalte for å se hans stykker. Det folkelige teateret ble ansett som å stå utenfor kulturen, men til tross for hans høye produksjon, var hans evne til å skrive levende og naturlig dialog framtredende, og de lyriske partiene var frambrakt med stor letthet. Blant hans verker kan ''Fuente ovejuna'' («Fårekilden»), en patriotisk legende om en bys opprør mot en [[tyrann]], og ''El acrero de Madrid'' («Jernvannet i Madrid»), en erotisk komedie, hvor intrigen hvilte på den komiske tjeneren, ''gracioso''. En annen spanske dramatiker var [[Tirso de Molina]], som forsvarte de Vega mot hans kritikere, men ble selv glemt i mesterens skygge.<ref>Breitholtz, Lennart (1979): ''Epoker og diktere, Vestens litteraturhistorie 1'', Oslo, s. 251-252</ref>

Ruvende, særlig i ettertid, var [[Miguel de Cervantes]]' mesterverk ''[[Don Quixote]]'' som i utgangspunktet var en parodi på de populære, men enkle ridderromansene som hadde stor leserkrets. ''Don Quixote'' viser stor fortellerkraft, betydelig humor, spenstig dialog, og kraftfull stil. Av de to delene som Cervantes' skrev er kanskje den første som er mest populær hos det lesende publikum. Det inneholder de berømte episodene med angrepet på vindmøllene, angrepet på saueflokken, våkenatten ved vertshuset, og episoden med frisøren. Den andre delen viser mer konstruktiv innsikt, bedre skildring av karakter, forbedret stil og større [[Realisme (litteratur)|realisme]].

Senere spansk renessanse lente seg mot religiøse temaer og [[mystikk]] med poeter som blant annet [[Luis de León]] og [[Teresa av Ávila]], og behandlet nye temaer som utforskningen av [[den nye verden]].

[[Portugal]] fikk sin renessanse fra nabolandet, men også påvirket av innflytelsen fra rike italienske og [[Flandern|flamske]] handelsmenn. Reiselitteratur blomstret i særlig grad, og ble spredt med de nye trykkeriteknologien.<ref>Bergin, Speake, Jennifer and Thomas G. (2004): [http://books.google.com/books?id=VOb4hIp7EE8C&lpg=PP490 ''Encyclopedia of the Renaissance and the Reformation'']. Infobase Publishing. ISBN 0-8160-5451-7. s. 490</ref> Den ruvende forfatteren er [[Luís de Camões]] som satte seg som mål å gi Portugal et [[nasjonalepos]] i klassisk stil og inspirasjon. Han skrev en anselig mengde lyrikk og drama, men er mest kjent for sitt epos ''[[Os Lusíadas]]'', som betyr «Lusus’ ætlinger» eller «Lusiadere» = «Portugiserne». 10. juni, hans dødsdag, er Portugals nasjonaldag og han selv betraktes som landets nasjonalforfatter.